Ungdomstiden - oh skrekk og gru

De bekymrer meg litt, disse små. Disse små individene som ønsker å se så voksne ut som mulig. Men som fremdeles leker med Barbie og Petshop og hopper i hoppetau og sover med bamsen. Som ene dagen ønsker seg en babyleke mer enn noe annet, og neste dag vil ha bh-topp - fordi en i klassen har det. Som spør om sex, og ler av at folk detter.

En svært klok kone (min mor) sa en gang at jeg bare måtte få barna gjennom videregående, så kunne jeg trekke pusten.


De er ni og sju år...Jeg holder allerede pusten! Så hvordan skal jeg være rustet til ungdomsårene? Jeg har lenge tenkt at jeg skulle låse dem inne, og slippe dem ut sånn i trettiåra en gang. Men innser at Fritzl allerede har gjort det - så jeg får finne på noe nytt. Og i dag, da Gemalen drog ut et trekkspill han har kjøpt, ut av kofferten sin: så fant jeg løsningen.

Jeg har lenge visst hva jeg skal gjøre med klærne. Når magene titter frem, klærne har mer hull enn stoff, og sminken får sjatteringer jeg aldri har sett før: så kan jeg gjøre likedan. På med samme typen klær. På med sminken. Vil en femtenåring se ut som mora? Nei. Da spiller det ingen rolle om det var hun eller mora som først var ute med trenden.

Men jeg har bekymret meg for utelivet. Vi bor i gåavstand til både handlesenter og byen. Og jeg vil ikke at jentene skal henge rundt i byen og snakke med fremmede og begynne å røyke og ta en pils og en joint og kanskje et heroinskudd... (the dramaqueen talking).

Spille litt på offentlig sted

Så nå er planen klar: vi har fått trekkspill i hus. Når ungene begynner å gå på byen, skal vi sette inn første nådestøt. Da setter Gemalen seg på en krakk der de går oftest, og spiller gamle salmer og kanskje en og annen coverlåt. Hvis de benekter hans eksistens, skal jeg komme. Først skal jeg finne meg en gitar (vi har åtte, så det bør være mulig), og lære meg "Buffalo soldier". Dernest planter jeg meg ned på det andre stedet hvor det er aktuelt å samles, og åpner kofferten. "Buffalo solider" så det ljomer i gatene, og jeg fletter nok inn  jentene sine navn om behov. Jeg skal gi dem comfort-soner - love at jeg og faren aldri dukker opp på arenaer jeg godkjenner. Det vil si på trening. I kjellerstua her. Stort sett bare der.

Så skal vi montere ei hagle - lade den med salt (og la saltet stå VELDIG synlig), og invitere potensielle drittsekker som de finner ut at de liker (som jeg likte Bruce Willis i sin tid) på noe godt. Like ved. Og spør de hva vi bruker den til - så skal jeg mer enn gjerne dele med dem at det er til beskyttelse av barna. Så skal jeg sende dem laaaaange blikk, vekselvis på hagla, vekselvis til dem. Muligens klappe litt på hagla. Riste litt på saltposen ved behov.

Og finner jeg ut at det ligger bilder av dem på nett - så skal jeg ringe alle jeg kjenner og be dem kle seg i svart. Så skal vi - hele bøtteballetten - stille opp utenfor huset, ringe på, og fortelle Drittsekken at vi alle vet at det var ham som la ut bildene. Og at vi - på en særdeles høflig måte - forventer at de forsvinner før sola har stått opp. Og forresten, at vi vet hvor han bor. Og så skal pc'ene ut fra heimen.

Jeg skal gå tur i området der nye venner bor. Titt og ofte. Flere ganger til dagen ved behov. Bare vise meg der. Smile. Nikke. Bli kjent med foreldrene.

Og får jeg lyst, så tar jeg med trekkspillet og en grønn pappkopp. Og slår meg ned i nabolaget. Til ungen er vel hjemme igjen, i trygge omgivelser.

Skulle alt dette gå galt, så får jeg ty til nødplanen: og gi jentene verdier og holdninger som gjør at jeg kan stole på dem. Men til det: så øves det iallefall på trekkspill, og jeg øver på å holde koppen beint.

Til dere ekle, sleipe, slimete.....

Jeg erklærer herved krig.Det er blodig alvor, og jeg advarer: her går det nok et og annet liv tapt, ja .Hvorfor? Jo, det kan jeg fortelle:  Jeg vil gå i gresset uten å bli klissete mellom tærne. Jeg vil ha blader, og ikke bare blomster, på de nydelige blå blomstene i bedet. Jeg vil ha de nye staudene mine i fred, spesielt den utrolig vakre "Midnattsblomst" som skinner som en sol midt i en haug med mold i disse dager. Jeg vil åpne den brune dunken uten å bli nedrent av snegler på flukt. Nok er nok: det er sneglekrig!

Min kjære, kloke mor har alltid vært motstander av gift. Jeg vet ikke hva hun har sagt til tidligere naboer, men jeg husker at nabofruen en dag, tatt på fersken med Roundup i neven, fortalte at hun hadde sett mor med en kanne gift på Gåselabben under hekken, og da hadde hun og tenkt at hun kunne våge seg til å skvette litt gift på de mest utsatte steder....hele hun dryppet av dårlig samvittighet. Mor har tydelig hatt en viss autoritet i området.

Det henger i. Naturens egne metoder skal brukes først. Kanskje er det ikke så farlig med alt som renner ut i dusjen, såpe, shampoo, balsam, barberskum, deorester, rester av hudkremen, rester av solkremen...det har iallefall aldri vært et tema. Men klor og salmiakk har vært et tema, og kan man benytte seg av grønnsåpe i steden: så sier det seg selv at det er naturlig...

Velvel, man blir et produkt av sine omgivelser. Det henger i. Jeg blander trofast chilli og vann og sprøyter mot lus. Uhyre effektivt. Og jeg plukker snegler, og inviterer på det deiligste saltvannspa år ut og år inn. Vi har et steinbed med deilige forhold for snegler. I tillegg har vi en flott komposthaug i nabohagen som ligger kloss i vår hekk. Velkommen til alle flyktninger. Men nå er det så til de grader nok.

Nå har jeg lest om alle slags midler. Jeg liker ikke tanken på å sette ut parasitter. Nei, jeg syns vi skal prøve å bekjempe dette med miljøvennlige midler! Og takk og pris for nettet. Her er det masse knask å prøve seg på. Jeg fant et knippe råd som jeg vurderte - og ikke prøvde.

1. Favoritten: "Det du trenger for å få dette til å fungere: 1 softgun + softgunkuler 3-5 pakker med kinaputter/mindre form for fyrverkeri 1 Lighter Bruksanvisning: Først lader du om på softgunen med softgunkuler (så mange farger som mulig på kulene), så plasserer du så mange snegler du finner på et sted der det ikke er gress i nærheten, helst på asfalt. Deretter skyter du hull i sneglene som skal være underst og fort deg med å plante inn kinaputten (det hadde vært en idé å lage en lengre lunte for å bedre tid til å springe vekk fra åstedet). Plasser sneglebombene unnerst i sneglehaugen og legg lunta klar for avfyring. Tenn på og spring ti meter unna. Nyt synet av snegleregn og den sneglefrie hagen din." Ja, det funker nok....
2. Så har vi de vanlige rådene om å servere øl, slik at de i sin egen drukkenskap drukner i ølet. En fin måte å gå på...
3. Plukke dem og ha dem i saltvann. Sikkert ikke godt, og hvor mange barnebøtter med sneglelik kan man ha før det bikker mot ekkelt?
4. Dele dem i to. Æsj!

Ulempen med alle disse er at det forventes en viss...vel, plukking! Jeg liker IKKE å plukke snegler, jeg syns de er ekle, og når de kryper for livet opp mot kanten på bøtta så MÅ jeg kikke på dem og se om en er leopardsnegle, som visstnok bør ivaretas for fremtidig avl slik at de kan forsyne seg av og spise de ekle andre. Og slimet er uhåndterlig. Det går ikke av uansett om jeg bruker skrubb, lut og prøver å gni det mot buksa til gemalen.

Så nå har jeg funnet mitt drømmemiddel:

Kaffe! Det viser seg at kaffe har en nevrologisk effekt på sneglene som gjør at de....vel, dauer. Og her er artikkelen som sier noe om det! Så jeg gikk til innkjøp av fire pakker vakuumpakket kaffe av den sykt billige typen. Det gjorde jeg litt impulsivt halv elleve om kvelden, etter to glass rødvin og ei pils - inntatt i pur glede over at det går mot tropenatt ute... Og som vanlig, når jeg syns jeg gjør rare ting, så får jeg forklaringsbehov. Så den kjerringa som kom inn på Kiwi halv elleve om kvelden, dunstende av alkohol og kjøpte opp lageret med kjip kaffe mens hun mumlet noe om snegler: det var meg. Flaue greier. Men klar! Så jeg benyttet resten av dagslyset og åpnet kaffien. Glemt var naboene som sitter ute de og i det fine været. Borte var fornuften som sa noe om at det kom til å lukte kaffi over hele nabolaget... ehrm. Det er jo for vårt felles beste!

Og så pøste jeg på. Fire pakker kaffe strødd rundt, på og i alle blomstene. Og var det snegler der, så kan jeg ha strødd ekstra mye på dem....ehrm. Jeg har ikke plukket EN snegle. Bare strødd kaffe i alle hulrom i bedet, rundt alle blomster, under alle bladene.

Og jeg fryder meg! Det STINKER kaffe. Naboene går og snuser i lufta. Men jeg har ikke brukt gift. Og skulle dette bli vellykket, så deler jeg så gjerne tipset med dere! Nå sies det at å sprøyte konsentrert kaffe på sneglene og skal ha effekt, men jeg begynner i andre enden: for 71,6 kroner i kaffe har jeg gjort en innsats nå.

Skulle ikke dette ha ønsket resultat, vel.... da kjøper jeg gift. Jeg bare sier det.

Nå: opp og plukke snegler ut mellom tærne.