Følg meg på mail!

søndag 17. juni 2018

Ikke digital eldrebølge

Det finnes, i mine øyne, fire typer personer når det kommer til bruk av internet:
1. Bruker internet - sender alle søknader og har all dokumentasjon, på nett hvis mulig. Ønsker kun elektronisk post.
2. Bruker internet, syns ikke det er enkelt. Trenger enkel veiledning til å få sendt søknader, endre skattetrekk, hente ut ligning; klarer seg fint online, foretrekker brev i post.
3. Hevder å ikke være internetbrukere - men viser seg å bruke nettbank, dagsaviser, Facebook, Instagram. Viser seg å kunne klare seg på offentlige sider med veiledning.
4. Bruker ikke internet.

Og det er den siste gruppen jeg har tenkt og tenkt på i det siste.

Denne gruppen består oftest av eldre. Da NAV skulle gå over til elektronisk søknad på pensjon, var vi sikre på at det aldri (!) kom til å gå. Men en helt uoffisiell undersøkelse på lokalkontoret identifiserte at det var unge som ikke hadde datatilgang, fordi de ikke hadde noen å spørre, eller råd til datamaskin. Det var i 2009. Nå er omtrent alle unge på smarttelefoner, så de har nå tilgang.

Så da er det gruppe fire, stort sett eldre, som nå står på barrikadene og roper at "hva med oss, som ikke bruker internet?".
Forrige uke traff jeg ei som skulle hatt ut noen offentlige dokument, men hun "bruker ikke internet", og hadde heller ikke mail, Facebook eller nettbank". Hun fortalte at hun bruker telefonbank, og når jeg undret meg over reisemønsteret som hun beskrev at var ganske travelt, så fortalte hun at hun gikk ned til Ticket - og fikk billettene i hånd. Denne dama var drøyt 70 år, har et svært aktivt liv, deltar i sosialt lag, reiser mye, og slo ganske stolt fast at hun "bruker ikke data". Og da er det at jeg hiver inn en brannfakkel i en allerede opphetet debatt: hvorfor ikke? For ni år siden tok vi debatten, og fant det rimelig at folk søkte pensjon online. For ni år siden. Og fremdeles kommer det ferske pensjonister inn og forteller at de ikke bruker internet.

Bildet funnet på Google
Min mor ble nesten åtti år, og hun så begynnelsen på internet med et undrende blikk. Hun deltok ikke i bruk av internet de første ti-femten årene, men min far som ville vært 84 år i år, han deltok aktivt. Han hadde irriterende lite forståelse av hva og hvordan, men etterhvert hadde han slettet så mange viktige filer og harddisker at han begynte å få et bilde av hva som kan gjøres og hva man ikke skal gjøre. Og nå er jo og maskinene laget slik at det strengt tatt ikke er lett å ødelegge noe. Både han og mor brukte internet, hun var ivrig utlåner på "Kiva", hun brukte Google aktivt, hadde Facebook og mail, og leste nyheter. Vi brukte og Messenger når vi satt fast med ungdommenes x og y-akse, med kamera slik at hun kunne se hva vi tegnet og hvordan stykkene i matteboka så ut. Det var det. Og det var akkurat så mye som hun trengte. Svigermor på 82 er like flink, hun er og ivrig tilhenger av nettbank, og det har kommet gjennom å sitte med henne gang på gang og vise og trygge henne på at det går bra, og at hun ikke ødelegger noe.

Hun ville ikke drømt om å stille seg opp på et offentlig kontor med armene i siden og proklamere at hun ikke bruker data. Men som mange andre, ville også hun sagt at hun ikke kan data, fordi hun ville hatt inntrykk av at internet var så mye mer enn det er, og dermed ville hun tenkt at hun ikke kunne. Men hun kan. Og hun gjør det.

Bildet funnet på google
Så da er vi tilbake til spørsmålet om hvorfor vi bare godtar at en liten del av befolkningen ikke kan bruke internet, og ikke har lært seg det? Hvorfor forventer vi ikke at eldre skal lære seg enkelt bruk av internet - når så mye av hverdagen deres er avhengig av det? Det er som om de har forbehold seg retten til å ta et steg til side, og se utviklingen suse forbi, og vi sitter en hel generasjon av barn av disse og gir dem støtte i at det er "for vanskelig". Men de har og levd i perioden fra syttitallet til år to tusen, den perioden hvor man må innse at utviklingen gikk så rivende fort at man kan få åndenød av bare å tenke på det. De har levd gjennom ingen tv til fargetv, fra fargetv til flere kanaler, og snart tre-fire fjernkontroller. De har lært å skru på mikrobølgeovner, trykke på vaskemaskiner og de har digitale kjøkkenvekter. Mange av dem har smarttelefoner. Men de har altså ingen som har satt seg ned med dem og vist dem at på internet, der kan du kjøpe flybilletter, togbilletter, kinobilletter, søke pensjon, endre skattetrekk, se utbetalinger, se hvor lenge det er igjen på resepten, når det er tid for neste time hos legen. Du kan gjøre det selv, du trenger ikke verken en sønn, en svigerdatter eller et barnebarn for å meste dette.

I fjor fjernet NAV brevutsending av utbetalingsinformasjon til dem som får månedlig utbetalt fra NAV. Vi snakker om en utgift på 90 millioner i året i utsending av disse, men det var selvsagt ikke bare pensjon, det var alle ytelser. Pensjonsforeningene gikk til motangrep. De mente man ikke kan la være å sende dem ut, i og med at SÅ mange pensjonister da ikke vil få vite hvor mye de får i utbetaling. Info om dette ligger online, og selvsagt i nettbank/telefonbank. Du bruker bank-id, går til NAV.no - velger logg inn, og etter å ha logget inn: din pensjon og utbetaling. Det er temmelig enkelt. Du kan og ringe inn og få vite summen, som forøvrig er nokså lik måned for måned med unntak av de måneder hvor det er økning, og mindre skatt.

Men istedenfor å støtte opp om NAV som endelig beveger seg i samme retning som Skattekontorene og andre statsdrevne institusjoner som Lånekassen og helsevesenet, så har de nå klart å få endret det tilbake, til at dem som ønsker å få dem, skal få dem tilsent igjen. Noen av disse pensjonistene er nå fra 67 år. Forventet levealder kvinner i 2016 er 84 år. Menn 81 år. Det vil si at det kan være 17/14 år gjennomsnittlig levetid igjen fra folk får pensjon. For mange er disse årene lenger frem, og hvis noen da nærmer seg nitti år, noe som ikke er så uvanlig, så er det 23 år av livet hvor man ikke deltar i utviklingen. For i de årene, så forventes det ikke at de skal lære seg data? Enkle trykk på det mest elementære? Det er ok at de sitter på sidelinjen og ser utviklingen suse forbi - uten å behøve å delta? Hvis man tenker at dagens 67åring som "ikke bruker data" ble født i 1951, så var de 41 år det internet kom, og under femti da internet fikk den formen det har i dag. Skal ikke dagens femtiåringer være nødt til å bruker internet når de blir pensjonister om 17 år? Skal vi alltid ha alternative løsninger til dem? Papirskjema? Flybilletter på papir? Skattemelding på papir? Og skal bare eldre ha rett til å benytte seg av dataløst samfunn, og unge f.eks få registrert seg på Vigo på papir? Søke om lån i banken på papirskjema? Være fritatt jobbsøkeraktivitet når de er arbeidsledige fordi alle firma ber om elektronisk søknad?

Det er som om internet og data er et unødvendig onde laget for å gjøre det vanskelig for folk. Men faktum er at internet er kommet for å bli - mer og mer av våre praktiske gjøremål løses på nett - enten ved å bestille time hos lege, chatte med tv-selskapet når tv ikke går på, oversette utenlandske tekster via google translate, betale regninger, sende meldinger til folk, kjøpe bolig, endre skatt... utallige gjøremål, som denne gruppen bare har bestemt seg for at de ikke ønsker å delta i.
bildet funnet på google
For all del: jeg vet at det er mange nittiåringer og til og med åttiåringer som aldri har vært på nett, som er for dårlige til å være på nett, som er pleiepasienter og ikke har noen som helst mulighet til å gjøre seg kjent med internet. Det er ikke dem jeg viser til her, og vi må antagelig ha en overgangsperiode hvor disse får hjelp: selv om jeg da mener at en bank-id som verge eller familiemedlem kan bruke ville løst det meste. Jeg viser til de friske, aktive pensjonister - som reiser, går på konserter, som bruker kollektivtrafikk, som vil sende blomster til en slektning, og som til tross for at livet ville vært enklere - hardnakket hevder å ikke behøve å følge med i utviklingen.

Jeg mener vi bør forvente at folk prøver å følge med på det helt enkleste, og jeg mener og at generasjonen under som nå gjør jobben for dem, og gjør det mulig for dem å ikke sette seg inn de aller enkleste grepene på internet - bør ta seg sammen og heller lære bort det de kan. Hjelp til selvhjelp - er det noen som husker det?

Og hvis noen nå har følt seg støtt og er fornærmet fordi jeg ikke vet hvor vanskelig det er: jo, jeg gjør det. Jeg har selv lært opp eldre i å bruke internet - og det er ikke å lære å bruke det som er problemet, det er å kvitte seg med holdninger om at det aldri kommer til å gå. Og holdninger om at da gjør det ingenting, for hvem trenger vel internet?