tag:blogger.com,1999:blog-4620761717831392692024-03-18T20:01:41.520-07:00Det trivielle liv, eller...?En hverdagsblogg om hverdagens små episoder. Gunnhild Ingridhttp://www.blogger.com/profile/06321640013984833348noreply@blogger.comBlogger79125tag:blogger.com,1999:blog-462076171783139269.post-14300277982027772042018-06-17T13:47:00.002-07:002018-06-18T05:33:40.577-07:00Ikke digital eldrebølgeDet finnes, i mine øyne, fire typer personer når det kommer til bruk av internet:<br />
1. Bruker internet - sender alle søknader og har all dokumentasjon, på nett hvis mulig. Ønsker kun elektronisk post.<br />
2. Bruker internet, syns ikke det er enkelt. Trenger enkel veiledning til å få sendt søknader, endre skattetrekk, hente ut ligning; klarer seg fint online, foretrekker brev i post.<br />
3. Hevder å ikke være internetbrukere - men viser seg å bruke nettbank, dagsaviser, Facebook, Instagram. Viser seg å kunne klare seg på offentlige sider med veiledning.<br />
4. Bruker ikke internet.<br />
<br />
Og det er den siste gruppen jeg har tenkt og tenkt på i det siste.<br />
<br />
Denne gruppen består oftest av eldre. Da NAV skulle gå over til elektronisk søknad på pensjon, var vi sikre på at det aldri (!) kom til å gå. Men en helt uoffisiell undersøkelse på lokalkontoret identifiserte at det var unge som ikke hadde datatilgang, fordi de ikke hadde noen å spørre, eller råd til datamaskin. Det var i 2009. Nå er omtrent alle unge på smarttelefoner, så de har nå tilgang.<br />
<br />
Så da er det gruppe fire, stort sett eldre, som nå står på barrikadene og roper at "hva med oss, som ikke bruker internet?".<br />
Forrige uke traff jeg ei som skulle hatt ut noen offentlige dokument, men hun "bruker ikke internet", og hadde heller ikke mail, Facebook eller nettbank". Hun fortalte at hun bruker telefonbank, og når jeg undret meg over reisemønsteret som hun beskrev at var ganske travelt, så fortalte hun at hun gikk ned til Ticket - og fikk billettene i hånd. Denne dama var drøyt 70 år, har et svært aktivt liv, deltar i sosialt lag, reiser mye, og slo ganske stolt fast at hun "bruker ikke data". Og da er det at jeg hiver inn en brannfakkel i en allerede opphetet debatt: hvorfor ikke? For ni år siden tok vi debatten, og fant det rimelig at folk søkte pensjon online. For ni år siden. Og fremdeles kommer det ferske pensjonister inn og forteller at de ikke bruker internet.<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEig_v2yyEMO7IPDM6bb9Rh0B0lL9iLqdPesMPdk1nq0IX2oLe4mtL7dJVrQJC_ofjKmK11BVO_uC-W6YYR9pdBn77AqeZnMkyYp9mEh_r35f1GzGlsYI6ASsr2BhtYTlq8mDKy5F2IbwJU/s1600/gamle+folk.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="492" data-original-width="640" height="246" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEig_v2yyEMO7IPDM6bb9Rh0B0lL9iLqdPesMPdk1nq0IX2oLe4mtL7dJVrQJC_ofjKmK11BVO_uC-W6YYR9pdBn77AqeZnMkyYp9mEh_r35f1GzGlsYI6ASsr2BhtYTlq8mDKy5F2IbwJU/s320/gamle+folk.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Bildet funnet på Google</td></tr>
</tbody></table>
Min mor ble nesten åtti år, og hun så begynnelsen på internet med et undrende blikk. Hun deltok ikke i bruk av internet de første ti-femten årene, men min far som ville vært 84 år i år, han deltok aktivt. Han hadde irriterende lite forståelse av hva og hvordan, men etterhvert hadde han slettet så mange viktige filer og harddisker at han begynte å få et bilde av hva som kan gjøres og hva man ikke skal gjøre. Og nå er jo og maskinene laget slik at det strengt tatt ikke er lett å ødelegge noe. Både han og mor brukte internet, hun var ivrig utlåner på "Kiva", hun brukte Google aktivt, hadde Facebook og mail, og leste nyheter. Vi brukte og Messenger når vi satt fast med ungdommenes x og y-akse, med kamera slik at hun kunne se hva vi tegnet og hvordan stykkene i matteboka så ut. Det var det. Og det var akkurat så mye som hun trengte. Svigermor på 82 er like flink, hun er og ivrig tilhenger av nettbank, og det har kommet gjennom å sitte med henne gang på gang og vise og trygge henne på at det går bra, og at hun ikke ødelegger noe.<br />
<br />
Hun ville ikke drømt om å stille seg opp på et offentlig kontor med armene i siden og proklamere at hun ikke bruker data. Men som mange andre, ville også hun sagt at hun ikke kan data, fordi hun ville hatt inntrykk av at internet var så mye mer enn det er, og dermed ville hun tenkt at hun ikke kunne. Men hun kan. Og hun gjør det.<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhhmJs_AlCGAqnjoYAceJ-J-3odXx2B61fFWCpVCWfcJjENovC7TvfBly2Ejvu8c-DJGeiDRDhyIkCumrcrz3ePZYQKJNuVQtK4EQ4ssmzt5BmtwRp8yUwVfEtRV7J1DY3a4ZUZxavmIzw/s1600/internett.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="253" data-original-width="380" height="133" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhhmJs_AlCGAqnjoYAceJ-J-3odXx2B61fFWCpVCWfcJjENovC7TvfBly2Ejvu8c-DJGeiDRDhyIkCumrcrz3ePZYQKJNuVQtK4EQ4ssmzt5BmtwRp8yUwVfEtRV7J1DY3a4ZUZxavmIzw/s200/internett.jpg" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Bildet funnet på google</td></tr>
</tbody></table>
Så da er vi tilbake til spørsmålet om hvorfor vi bare godtar at en liten del av befolkningen ikke kan bruke internet, og ikke har lært seg det? Hvorfor forventer vi ikke at eldre skal lære seg enkelt bruk av internet - når så mye av hverdagen deres er avhengig av det? Det er som om de har forbehold seg retten til å ta et steg til side, og se utviklingen suse forbi, og vi sitter en hel generasjon av barn av disse og gir dem støtte i at det er "for vanskelig". Men de har og levd i perioden fra syttitallet til år to tusen, den perioden hvor man må innse at utviklingen gikk så rivende fort at man kan få åndenød av bare å tenke på det. De har levd gjennom ingen tv til fargetv, fra fargetv til flere kanaler, og snart tre-fire fjernkontroller. De har lært å skru på mikrobølgeovner, trykke på vaskemaskiner og de har digitale kjøkkenvekter. Mange av dem har smarttelefoner. Men de har altså ingen som har satt seg ned med dem og vist dem at på internet, der kan du kjøpe flybilletter, togbilletter, kinobilletter, søke pensjon, endre skattetrekk, se utbetalinger, se hvor lenge det er igjen på resepten, når det er tid for neste time hos legen. Du kan gjøre det selv, du trenger ikke verken en sønn, en svigerdatter eller et barnebarn for å meste dette.<br />
<br />
I fjor fjernet NAV brevutsending av utbetalingsinformasjon til dem som får månedlig utbetalt fra NAV. Vi snakker om en utgift på 90 millioner i året i utsending av disse, men det var selvsagt ikke bare pensjon, det var alle ytelser. Pensjonsforeningene gikk til motangrep. De mente man ikke kan la være å sende dem ut, i og med at SÅ mange pensjonister da ikke vil få vite hvor mye de får i utbetaling. Info om dette ligger online, og selvsagt i nettbank/telefonbank. Du bruker bank-id, går til NAV.no - velger logg inn, og etter å ha logget inn: din pensjon og utbetaling. Det er temmelig enkelt. Du kan og ringe inn og få vite summen, som forøvrig er nokså lik måned for måned med unntak av de måneder hvor det er økning, og mindre skatt.<br />
<br />
Men istedenfor å støtte opp om NAV som endelig beveger seg i samme retning som Skattekontorene og andre statsdrevne institusjoner som Lånekassen og helsevesenet, så har de nå klart å få endret det tilbake, til at dem som ønsker å få dem, skal få dem tilsent igjen. Noen av disse pensjonistene er nå fra 67 år. Forventet levealder kvinner i 2016 er 84 år. Menn 81 år. Det vil si at det kan være 17/14 år gjennomsnittlig levetid igjen fra folk får pensjon. For mange er disse årene lenger frem, og hvis noen da nærmer seg nitti år, noe som ikke er så uvanlig, så er det 23 år av livet hvor man ikke deltar i utviklingen. For i de årene, så forventes det ikke at de skal lære seg data? Enkle trykk på det mest elementære? Det er ok at de sitter på sidelinjen og ser utviklingen suse forbi - uten å behøve å delta? Hvis man tenker at dagens 67åring som "ikke bruker data" ble født i 1951, så var de 41 år det internet kom, og under femti da internet fikk den formen det har i dag. Skal ikke dagens femtiåringer være nødt til å bruker internet når de blir pensjonister om 17 år? Skal vi alltid ha alternative løsninger til dem? Papirskjema? Flybilletter på papir? Skattemelding på papir? Og skal bare eldre ha rett til å benytte seg av dataløst samfunn, og unge f.eks få registrert seg på Vigo på papir? Søke om lån i banken på papirskjema? Være fritatt jobbsøkeraktivitet når de er arbeidsledige fordi alle firma ber om elektronisk søknad?<br />
<br />
Det er som om internet og data er et unødvendig onde laget for å gjøre det vanskelig for folk. Men faktum er at internet er kommet for å bli - mer og mer av våre praktiske gjøremål løses på nett - enten ved å bestille time hos lege, chatte med tv-selskapet når tv ikke går på, oversette utenlandske tekster via google translate, betale regninger, sende meldinger til folk, kjøpe bolig, endre skatt... utallige gjøremål, som denne gruppen bare har bestemt seg for at de ikke ønsker å delta i.<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgw5QwLD2YYwSMpX-OLlZh9UD7oX25UKEBRaQ_9KYMx6G28QX4eAHAi5Uw4uUry87Z1uBI1sbEpBEnfbQEHbpmXxNM6OX-w04TWHyv1MOo-qpknUh2eZRbwQzI64T5L2HyRaiZA_V3INXc/s1600/internett1.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="720" data-original-width="1280" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgw5QwLD2YYwSMpX-OLlZh9UD7oX25UKEBRaQ_9KYMx6G28QX4eAHAi5Uw4uUry87Z1uBI1sbEpBEnfbQEHbpmXxNM6OX-w04TWHyv1MOo-qpknUh2eZRbwQzI64T5L2HyRaiZA_V3INXc/s320/internett1.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">bildet funnet på google</td></tr>
</tbody></table>
For all del: jeg vet at det er mange nittiåringer og til og med åttiåringer som aldri har vært på nett, som er for dårlige til å være på nett, som er pleiepasienter og ikke har noen som helst mulighet til å gjøre seg kjent med internet. Det er ikke dem jeg viser til her, og vi må antagelig ha en overgangsperiode hvor disse får hjelp: selv om jeg da mener at en bank-id som verge eller familiemedlem kan bruke ville løst det meste. Jeg viser til de friske, aktive pensjonister - som reiser, går på konserter, som bruker kollektivtrafikk, som vil sende blomster til en slektning, og som til tross for at livet ville vært enklere - hardnakket hevder å ikke behøve å følge med i utviklingen.<br />
<br />
Jeg mener vi bør forvente at folk prøver å følge med på det helt enkleste, og jeg mener og at generasjonen under som nå gjør jobben for dem, og gjør det mulig for dem å ikke sette seg inn de aller enkleste grepene på internet - bør ta seg sammen og heller lære bort det de kan. Hjelp til selvhjelp - er det noen som husker det?<br />
<br />
Og hvis noen nå har følt seg støtt og er fornærmet fordi jeg ikke vet hvor vanskelig det er: jo, jeg gjør det. Jeg har selv lært opp eldre i å bruke internet - og det er ikke å lære å bruke det som er problemet, det er å kvitte seg med holdninger om at det aldri kommer til å gå. Og holdninger om at da gjør det ingenting, for hvem trenger vel internet?<br />
<br />
<br />
<br />Gunnhild Ingridhttp://www.blogger.com/profile/06321640013984833348noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-462076171783139269.post-92081832107375299372017-03-09T04:54:00.000-08:002017-03-09T04:54:05.202-08:008 mars, 1 mai....hvordan var det nå igjen?<div class="a3s aXjCH m15ab30e4974f0df8" id=":ms">
<div class="adM">
Det har skjedd noe med meg – jeg har sovet. Lenge. Veldig lenge. Jeg la meg syvende mars, og våknet første mai. <u></u><u></u></div>
<div lang="NO-BOK" link="blue" vlink="purple">
<div class="m_2885707015400936082WordSection1">
<div class="MsoNormal">
Det vil si: det kunne man i alle fall tro. Jeg våknet til Kvinnedagen, dagen da jeg og jentene feirer veien som allerede er trødd opp, og forbereder oss på veien som ligger foran oss, og som må trøs opp. «Dere kan bli hva dere vil uavhengig av kjønn» - sier jeg. Og så snakker vi om vold mot kvinner, sjalu mannfolk og hvorfor menn har bedre lønn enn kvinner. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDX4N-5-2z0zULRD0Z_nC2oXiCFxD6tqtOnpCYFfZKS7OTMgQE_vyeBdfpmXdysMzjHe5B5qiQj3l-VEw7VH-3RhvHWf-s68lESgZdoHYS33G9cp-9z173dTohTjTxJGpI4EbzN0G8yCc/s1600/feminist.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="159" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDX4N-5-2z0zULRD0Z_nC2oXiCFxD6tqtOnpCYFfZKS7OTMgQE_vyeBdfpmXdysMzjHe5B5qiQj3l-VEw7VH-3RhvHWf-s68lESgZdoHYS33G9cp-9z173dTohTjTxJGpI4EbzN0G8yCc/s200/feminist.jpg" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Fra google</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal" style="border-image: none;">
Jeg fant frem pc med parolene, forberedte ungene på stilongs og tog – og datt fullstendig av lasset. Jeg er ikke opptatt av hvem som har laget parolene, hvem som har møtt på møter om paroler, og hvem som vant av venstre- og høyresiden. Og jeg forbeholder meg og retten til å mene noe om det uten å være til stede på parolemøtet. Det jeg derimot er veldig opptatt av er at andre ikke skal få gjøre denne dagen om til sin – ved å overta deler av toget med politiske ikke-kvinnelige saker. Dette er en dag som skal omhandle kvinner – og dette toget bør være forbeholdt kvinnelige fanesaker. Derfor var undringen stor da jeg så at 6 av 14 paroler i Stavanger var politiske paroler – som sikkert har noen undertoner av kvinnealvor i seg – mens kun åtte av dem handlet om reelle kvinnesaker. Jeg er vokst opp i en tid hvor feminismen ble forbundet med rødstrømper – hjemmestrikkede. Kofter og lilla skjerf. Fotformsko. Ikke noe av det jeg som ung på sytti-åttitallet ønsket å bli forbundet med. Å kalle noen feminist var det samme som å kalle dem rødstrømpe, og selv i dag har det en vond klang. Men er jeg feminist? Ja – selvsagt. Jeg er humanist, og aktiv i Humanistforbundet – og i mine øyne er man feminist når man er humanist, det går ganske enkelt hånd i hånd. Så jeg trør ut av komfortsonen en gang i året, og labber i toget – eller ser i minste på det. Klappe meg selv på skulderen og tenker jeg har gjort noe i dag. Men altså ikke i år. <u></u><u></u></div>
<div class="MsoNormal" style="border-image: none;">
<u></u> <u></u></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg gått igjennom Kvinnefronten sine paroler til 8 mai i går – i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Stavanger, Drammen. Og spesielt i Stavanger reagerer jeg på at toget er kuppet av politikk. «Norge må følge folkeretten! Forsvar asylretten!» - klart politisk, og handler ikke om kvinner. «Stans Tyrkias terror mot kurderne»: Min fulle sympati – helt enig. Men gjelder det bare kvinner, gjelder det ikke kurderne generelt? Eller er det underparolen «støtt kurdernes kamp for demokratiske rettigheter» som handler spesielt om kvinner? Jeg forstår det kanskje ikke? «Papirløs - og verdifull» - er det ikke flest menn som er papirløse? «Sekstimersdag», «Forsvar velferdsetaten, privatisering tapper det offentlige»…<u></u><u></u></div>
<div class="MsoNormal">
<u></u> <u></u></div>
<div class="MsoNormal">
Dette er i mine øyne klare politiske paroler – og hører hjemme under 1. mai-toget. I Oslo fant jeg bare tre som var klart politiske – herunder «lønnet arbeid til alle – nei til praksisplass som gratis arbeidskraft». Som privatperson – men og som privatperson som jobber i NAV, må jeg si at det er den tristeste av de politiske fanesakene. Praksisplass er vårt aller beste middel for dem med språkproblemer, dårlig tilknytning til arbeidsliv, ingen arbeidserfaring, og når det er sagt: det gjelder minst (!) like mange menn som kvinner – så hva har en slik parole i et kvinne-tog å gjøre? «Barnehageplass til alle, også flyktningbarn» - jeg forstår at det oftest er kvinner som passer de minste, men hvis vi ikke ser at begge (!) foreldrene har rett på tilbud om barnehageplass, så har vi lenger vei å gå enn jeg trodde. Drammen: «Lovfestet rett til heltid – styrk arbeidsmiljøloven», «Ja til faste, nei til midlertidige jobber», «For et fritt Palestina – riv muren»…. Dette har ingenting i et 8 mars-tog å gjøre. Det er gode budskap, men de hører hjemme i 1. mai-toget, og burde IKKE få kuppe 8 mars-toget. Mest irritert ble jeg – som er gift med en (mannlig) sykepleier, av «Sykepleiernes kunnskap gir oss kompetanse på pasientenes behov» i Bergen. Absolutt, full enighet. Men er alle sykepleiere damer? Nei. Jeg kjenner opp til flere mannlige sykepleiere. Trondheim krever reklamefritt byrom, og vil øke integreringstakten. <u></u><u></u></div>
<div class="MsoNormal">
<u></u> <u></u></div>
<div class="MsoNormal" style="border-image: none;">
Jeg er bare en vanlig kvinne i midten av førtiåra, som oppdrar to jenter til å ikke akseptere å bli kladdet på, til ikke å finne seg i å ha lavere lønn enn mannlige kolleger, som skal slippe å ha lyst til å operere kjønnslepper fordi reklamen i byen sier så. Det er en stor jobb å få dem dit. Og da er det at jeg – og mange med meg – kunne funnet på å gå i tog en dag i året, lage litt bråk, og forlange at jenter blir hørt, tatt på alvor og gitt muligheter på lik linje med kameratene. Men når initiativet blir drept av at politikere har kuppet årets mulighet til å si noe – og vi til slutt sitter igjen med et tog med et politisk, ikke-kvinnelig budskap, da blir det ingen markering for meg. Og jeg tror det gjelder mange. Det er ikke «bare å gå under den parolen som passer» når toget er stappet fullt av faner om fast ansettelse, antibombing-paroler og et krav om frie flyktruter til Europa (er det ikke flest menn som flykter til Europa? Ut over det – vil gjerne høre mer om det, men ikke åttende mars )<u></u><u></u></div>
<div class="MsoNormal">
<u></u> <u></u></div>
<div class="MsoNormal" style="border-image: none;">
Når man deltar i et slikt tog, så representerer man hele toget, ikke bare den fanen man går under. Man «har vært med». Det er i utgangspunktet fremdeles en bit inni meg som sitter og skjems over de røde ullsokkene og det lilla skjerfet jeg har lyst til å gå i – en bit som syns det å gå i toget er et skritt LANGT utenfor komfortsonen. Og da vil jeg ikke bli med i et tog som er kuppet av politikere med alternative motiver. <u></u><u></u></div>
<div class="MsoNormal" style="border-image: none;">
<u></u> <u></u></div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdQ4EOnh6kR5EE8C5wUxmMaecVMvTB35coDrVBnr5kynA-Po9TodNGT3AC_TWDGpoiRi-Ts62jd9lbdT6Znrr8RFhUVcC11PC-GvvblDwMxwDRc5umqqaXY_VmHEhWTiVSk87yhY9IWDk/s1600/Benedict_cumberbatch_is_a_feminist_and_you_should_be_too.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="112" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdQ4EOnh6kR5EE8C5wUxmMaecVMvTB35coDrVBnr5kynA-Po9TodNGT3AC_TWDGpoiRi-Ts62jd9lbdT6Znrr8RFhUVcC11PC-GvvblDwMxwDRc5umqqaXY_VmHEhWTiVSk87yhY9IWDk/s200/Benedict_cumberbatch_is_a_feminist_and_you_should_be_too.jpg" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Fra google</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal" style="border-image: none;">
For meg er det som om feminismen er på vei til å stoppe helt opp. Kampen følger ikke med i utviklingen. Et slikt tog må ikke være preget av politiske faner, og ei heller om sære, små saker – de må være preget av alvorlige, solide kvinnesaker som «Kvinner forandrer verden»» (Bergen), «Nei til tvangsekteskap» (Drammen) og «Gi vern og solidaritet med kvinner på flykt» (Drammen). Når togene fylles med entusiaster som går bak faner som «Ut med rasistene, inn med feministene» - så lurer jeg på hvem fanen henvender seg til? Er det fordi det rimer, at de to er satt opp mot hverandre? <u></u><u></u></div>
<div class="MsoNormal" style="border-image: none;">
<u></u> <u></u></div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSgaxkrsdlxiL-4sf9vgLzQdOrXxCez9FrCPsVIHZX8lnzjg-D06PZPZWaSPLFrkr6EUsTZsZQUPomwP3KE_nHyQ3aa7kSHMvLeC5K_i5Wr7IkhaTGq5ZLFfM1LP4lWbH-MZ4AyDwVchE/s1600/feminist1.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSgaxkrsdlxiL-4sf9vgLzQdOrXxCez9FrCPsVIHZX8lnzjg-D06PZPZWaSPLFrkr6EUsTZsZQUPomwP3KE_nHyQ3aa7kSHMvLeC5K_i5Wr7IkhaTGq5ZLFfM1LP4lWbH-MZ4AyDwVchE/s200/feminist1.jpg" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Fra Google. </td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal" style="border-image: none;">
Hvor er ansvarsfanene – rettet mot dem som gjør oss urett? «Snakk med din sønn om hans kvinnesyn» - «Ekte mannfolk voldtar ikke». Det er faner jeg kunne gått under. Men når høyre- og venstre-sidens kamp om paroleplass overtar deler av sosiale medier og aviser, når halve toget består av politiske innspill, da kjenner jeg at engasjementet mitt renner ut av meg fortere enn jentene kan si «NAV har ingen fornuftige kurs rettet mot kvinner – hvorfor det?». Kampen for våre rettigheter er en av våre største kamper. Men den kan ikke utføres av en sosialistisk side som kun klapper i hendene på egne fanesaker, og som står som en murrende ring rundt faneforslags-tavla og snerrer hver gang det kommer innspill fra høyresiden. Den kan heller ikke utføres alene av en rasende mobb fra høyresiden som vil ha plass. Den kan kun utføres hvis vi bruker dagen vi har fått til å levere vårt budskap – og ser på oss selv ikke som politikere og meningsfeller i politikken, men som kvinner og feminister – som ønsker det samme for alle verdens kvinner. En verden hvor vi har samme muligheter som menn, samme rettigheter, og retten til å gå i fred, uten vold og tvang. </div>
<div class="MsoNormal" style="border-image: none;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="border-image: none;">
Først når vi er enige om at vi skal dra det lasset sammen, kan vi komme i mål. </div>
<div style="border-image: none;">
</div>
<div style="border-image: none;">
</div>
</div>
</div>
</div>
Gunnhild Ingridhttp://www.blogger.com/profile/06321640013984833348noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-462076171783139269.post-33974017396039466542016-09-28T10:24:00.003-07:002016-09-28T13:04:15.527-07:00Kjøp en kvinne for en kveld!!!<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="Stage,Woman,Silhouette,wallpaper" height="112" src="https://www.walldevil.com/wallpapers/a55/stage-woman-silhouette.jpg" style="border: none; box-shadow: rgba(0, 0, 0, 0.498039) 3px 4px 10px 0px; height: auto; margin-left: auto; margin-right: auto; outline: none; width: 958px;" width="200" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Fra google. </td></tr>
</tbody></table>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a class="cboxElement wallwrap" href="https://www.walldevil.com/wallpapers/a55/stage-woman-silhouette.jpg" style="border: none; color: #cecdcd; display: block; font-weight: 300; margin-left: 1em; margin-right: 1em; outline: none; text-decoration: none;"><span style="font-family: "verdana" , sans-serif;"></span></a></div>
Første lørdag i oktober braser det løs, når Høgskulen på Tasta arrangerer en auksjon uten like! Det blir høstens heiteste arrangement, når universitetets DEILIGSTE disker opp med lettkledd underholdning, det blir show, det blir dans! Finn frem dressen, puss skoene, og ta med deg bankkortet - og unn deg selv en helaften med ti, sexy og lettkledde vakre kvinner!<br />
<span style="background-color: white; color: #4b4f56; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px; line-height: 18.76px;">Reglene: dette er en veldedighetsauksjon - og den som byr mest "får" en av våre selskapsdamer for kvelden!! Pengen går i år til Leger uten Grenser - for målet helliger midlet. *info om prosjektet - trykk her*. I løpet av kvelden kan du og donere penger til dette formålet. </span><br />
<span style="background-color: white; color: #4b4f56; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px; line-height: 18.76px;"><br /></span>
<span class="text_exposed_show" style="background-color: white; color: #4b4f56; display: inline; font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 14px; line-height: 18.76px;">Billetter selges på nett og i døren.<br /><br />CC: 100,-/150,- Stu</span><span class="text_exposed_show" style="background-color: white; color: #4b4f56; display: inline; font-size: 14px; line-height: 18.76px;"><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">denter får billigere billetter.<br />Er du interessert i å være selskapsdame? Send en mail. </span></span><br />
<span class="text_exposed_show" style="background-color: white; color: #4b4f56; display: inline; font-size: 14px; line-height: 18.76px;"><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">For dere som ikke klarer å lese dere til hva vi byr på: dette er altså en helaften hvor dere kan kjøpe en kvinne for en kveld. Misforstå ikke: det er ikke et sexkjøp. Ja, damene er lettkledde, vi annonserer dem som høyst sexy, og dere får en helaften. Men det er bare for gøy. Kanskje får vi litt stripping? Litt show? Og skulle budene bli for lave, så kan vi kanskje håpe på noe nærkontakt eller vrikking på rumpa? </span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">______________________________________</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Får dette noen til å rasle med Ottar-lenkene? Til å tenke at det er umoralsk? Sammenlignes dette salget med salg av kvinner som i prostituerte - med halliker? Hva om jeg forteller at dette er høyst reelt? Men at jeg har tatt meg en kunstnerisk frihet og endret kjønn på dem som er til salgs? </span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<a class="irc_mil i3597 iwA_z2bCebR8-zixyDjKkw5M" data-noload="" data-ved="0ahUKEwiU0dCLx7LPAhVKDiwKHSqgDPsQjRwIBw" href="https://uk.pinterest.com/pin/307018899567319342/" jsaction="mousedown:irc.rl;keydown:irc.rlk" rel="noopener noreferrer" style="background-color: #f1f1f1; border: 0px; clear: right; color: #660099; cursor: pointer; float: right; font-size: small; line-height: 0px; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em; text-align: center;" tabindex="0" target="_blank"><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><img alt="Bilderesultat for boytoy" class="irc_mi iwA_z2bCebR8-pQOPx8XEepE" height="200" src="https://s-media-cache-ak0.pinimg.com/564x/e0/6f/1b/e06f1b9cc935236d3c683f59cdc86958.jpg" style="background-color: white; background-image: -webkit-linear-gradient(45deg, rgb(239, 239, 239) 25%, transparent 25%, transparent 75%, rgb(239, 239, 239) 75%, rgb(239, 239, 239)), -webkit-linear-gradient(45deg, rgb(239, 239, 239) 25%, transparent 25%, transparent 75%, rgb(239, 239, 239) 75%, rgb(239, 239, 239)); background-position: 0px 0px, 10px 10px; background-size: 21px 21px; border: 0px; box-shadow: rgba(0, 0, 0, 0.65098) 0px 5px 35px; margin-top: 0px;" width="158" /></span></a><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Teksten er skrevet om fra Facebook-siden til <a href="https://www.facebook.com/events/1702993853357736/" target="_blank">Boy Toy auksjonen</a> til Petroil - Petroleumsingeniørenes linje (UIS). Det er femte året Petroil kjører igang stor BoyToy-auksjon. Og jeg har bismak i munnen, uten helt å klare å finne ut hvorfor jeg har så mye imot det. Jeg er - tro det eller ei - ikke veldig prippen. Jeg tåler godt vitser og finner svært mange på-kanten-vitser mer enn morsomme. Men det er noe....litt kleint, tror jeg, når vi stadig prøver å få respekt for kvinner, likestilling og likeverd, og går ett skritt tilbake hver gang vi beveger oss i rett retning. Og da ender jeg opp med tanker for å prøve å finne ut hva det er jeg ikke liker. Jeg liker ikke tanken på å selge kropp/mennesker. Men hvis det var til hagearbeid eller bilvasking, så syns jeg det er mer enn greit. Så hvorfor sliter jeg med at noen kjøper seg selskap for en kveld? Først og fremst er det gamle tanker - jeg forbinder det med prostitusjon, gledespiker, ulykkelige prostituerte. Det er fordi det et visuelt salg, og da blir modellen/varen solgt på grunn av utseende. Det blir jo modeller og, men så har jeg ikke så mye til overs for det heller. Hvis det var arbeidskraft som ble solgt, så var det uavhengig av utseende, og mer basert på innsats og evner. Det liker jeg bedre. Men mest av alt er det salg av menneskekropp, og at jeg syns det undergraver vår innsats for å få likestilling. Det er og noe kvalmt over tanken på hvor morsomt det fremstilles - at det å sitte med fire hundre andre kvinner, skrike og brøle og sikle på disse modellene som skal vrikke på rumpa og vise frem musklene er morsomt. Hvis det var så morsomt, hvorfor var det ikke det hvis fire hundre menn satt og ropte at ti sexy kvinner skal vri på rumpene, og vifte med stussen? Burde det ikke være likt? </span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Til orientering så er dette definisjon på <a href="http://nb.urbandictionary.com/define.php?term=boy%20toy" target="_blank">BoyToy</a>:</span><br />
<a class="word spf-link" href="http://nb.urbandictionary.com/define.php?term=boy+toy&defid=612264" style="box-sizing: border-box; color: #134fe6; font-size: 2rem; line-height: 41.28px; text-decoration: none; vertical-align: middle;"><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">boy toy</span></a><br />
<div class="meaning" style="box-sizing: border-box; color: #2c353c; font-size: 16px; line-height: 22.4px; margin: 1em 0px; padding: 0px;">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">A male used specifically by females for pleasure and fun when their husband or boy friend is not giving them enough attention or in case of break up or divorce.</span></div>
<div class="meaning" style="box-sizing: border-box; color: #2c353c; font-size: 16px; line-height: 22.4px; margin: 1em 0px; padding: 0px;">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Men ville vi syns det var like om det ikke var en BoyToy - men derimot en GirlToy? Til glede og morro for menn når deres kone ikke gir dem nok oppmersomhet eller i tilfelle brudd eller skilsmisse? </span></div>
Gunnhild Ingridhttp://www.blogger.com/profile/06321640013984833348noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-462076171783139269.post-7760159189278534602016-09-25T04:57:00.002-07:002016-09-28T08:50:47.055-07:00Sammen for en levende by<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Dette er slagordet til Stavanger kommune. Jeg lurer på om jeg kanskje har en annen tilnærming til ordspråket, for meg er liv mer enn liv i gatene, det er og liv i mark og på eng, insekter, fulger og dyreliv. </span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">På mange måter tenker jeg at Stavanger Kommune er en SVÆRT god kommune å bo i. Vi er riktignok preget av olje og penger over tid, men innimellom står miljøsiden på barrikadene og freder Nytorget, og så flyttes <span style="background-color: #f8f8f8; letter-spacing: -0.675px; line-height: 27px;">Almetrærne med den sjeldne, rødlistede butthårstjernemosen 100 meter oppi bakken. På Sola flyttet de sjeldne alger for en formue. Stavanger er en by med mange grønne lunger, alikevel ligger vi på bunn i grøntareal målt pr by. Mulig det er fordi vi har få store parker - men vi har Ullandhaug, strender, Stokkavannet, Hålandavannet, byøyene... og gress i den ene rundkjøringen etter den andre... </span></span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><span style="background-color: #f8f8f8; letter-spacing: -0.675px; line-height: 27px;"><br /></span>
</span><br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg39POCA4CUoPxofS0NzVJHqTUY8xJEeeDH0l_1DkJGeaWxZHYMIOl0Z6Yb_Is5THTQujcnLPY5x5Fl9B9mmi9smWfNcWybGbkUXex2tJsv5-J5TxivCcRF9eKa51gdZviqNNNqXkqH71M/s1600/IMG_20160519_221840.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg39POCA4CUoPxofS0NzVJHqTUY8xJEeeDH0l_1DkJGeaWxZHYMIOl0Z6Yb_Is5THTQujcnLPY5x5Fl9B9mmi9smWfNcWybGbkUXex2tJsv5-J5TxivCcRF9eKa51gdZviqNNNqXkqH71M/s320/IMG_20160519_221840.jpg" width="179" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Spiselige stemorsblomster </td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><span style="font-family: "arial" , sans-serif;"><span style="background-color: #f8f8f8; letter-spacing: -0.675px; line-height: 27px;">Så blir det bomringer i håp om å få ned trafikken. Timinuttersbyen. Den spiselige byfesten. Energikrav til nye bygninger. Renovasjonen har klimavennlige biler, det er satt opp sykler til utleie i sentrum. Rimelig pris på kompostbinger fra kommunen. Det blir lagt opp til energivennlige hus i Jåtten øst. Byhaugen Frivillighetssentral står i sentrum for Bærekraftige liv på Byhaugen, et prosjekt Stavanger kommune så langt ikke har brukt noe energi på - men det viser iallefall vilje og pågangsmot fra innbyggerne i byen, til å gå sammen om å dra lasset sammen - mot en miljøvennlig by. Det ligger en flott og detaljert <a href="http://www.stavanger.kommune.no/no/Tilbud-tjenester-og-skjema/Samfunnsutvikling/Kommunedelplaner/Klima--og-miljoplan-20102025/" target="_blank">Klima- og miljøplan</a> på hjemmesidene til Stavanger kommune - en femtenårsplan. MIn bekymring for en plan som er så langvarig er at vi ikke får endret den når vi ser hvordan det går, og at det ikke tas hensyn til at vi endrer oss, verden endrer seg, og den gjør det fortere enn en femtenårsplan tar hensyn til. </span></span><br /><span style="font-family: "arial" , sans-serif;"><span style="background-color: #f8f8f8; letter-spacing: -0.675px; line-height: 27px;">Og nå sitter jeg - til tross for disse fantastiske tiltakene - igjen med en følelse av at det ikke gjelder meg. Ikke skal jeg bo i miljøvennlige hus på Jåttå. Ikke bruker jeg kommunens nedgravede bossplasser, ikke ligger de røde veiene til sykler i min rute, og jeg har ikke elbil- så jeg lader ikke gratis ett eneste sted. Alt i alt kan nok kommunen se tilbake på ange vellykkede tiltak, men det er ikke mine tiltak. </span></span></span><br />
<br />
<span style="font-family: "arial" , sans-serif;"><span style="background-color: #f8f8f8; font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif; letter-spacing: -0.675px; line-height: 27px;"><br /></span></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Så, hva gjør jeg da - familiemoderen som ønsker å gjøre en forskjell, men uten å endre livet fullstendig?</span><br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjhfC9DxM1tVvYpJ5w1lR5mJ0TTZd2ZYt1BMAwlk81ZWnLWLIlzYpEvHT-ulSBHmbKj-bpXla99cACpenl4v-kOBXkyHT4ZHZ3b0tOQuQQTTZyM7MPuQcBPxx9WenAXnrxgo1e2Jk1WFSA/s1600/IMG_20160506_192132.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjhfC9DxM1tVvYpJ5w1lR5mJ0TTZd2ZYt1BMAwlk81ZWnLWLIlzYpEvHT-ulSBHmbKj-bpXla99cACpenl4v-kOBXkyHT4ZHZ3b0tOQuQQTTZyM7MPuQcBPxx9WenAXnrxgo1e2Jk1WFSA/s200/IMG_20160506_192132.jpg" width="111" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">kjøkkenhage!</td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Jeg anlegger grønnsakshage i bakhagen. Fire store pallekasser med poteter, urter, jordbær, jordkokk og et mislykket forsøk på salater (kommer sterke tilbake neste år). Har et lite drivhus med seks agurker og fire tomater i året. To kaniner som får store mengder kløver, løvetann, bjørkekvister og marikåpe gjødsler epletreet og alle de humlevennlige blomstene jeg har prøvd å spre over tomten. Ønsker å være kreativ i matveien slik at jeg ikke bidrar til storfepromp og andre miljøuvennlige produksjonsmetoder. Men det er så lite, så lite.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Svarte overflater suger til seg varme. Det gjelder i Stavanger, det gjelder i havet, det gjeder i New York. En av de store tankene for å få ned global oppvarming er å male alle flater hvite, og redusere mengden av energi som blir absorbert av jorden. Hvite tak vil ha mindre påvirkning i Norge enn i f.eks LA eller New York. Inni byene er temperaturene flere grader høyere enn på landsbygda på samme breddegrad.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Det andre som kan hjelpe er porøs asfalt. Porøs asfalt er lysere enn ordinær asfalt, men den er og mer miljøvennlig å produsere - samt viktigere enn noe i en by som vår: <a href="http://www.tu.no/artikler/ny-type-asfalt-sluker-4000-liter-vann-pa-60-sekunder/275718" target="_blank">den suger til seg store mengder vann på kort tid</a>. Stavanger kommune har ikke klart å holde målet sitt - om å skifte ut 1% (!) av rørene. <span style="background-color: white; color: #404144; line-height: 18px;">43 % av alle avløpsledningene i Stavanger kommune er fellesledninger hvor avløp og overvann går i samme ledning.. Ett av argumentene for å få ned vannbelastning i disse røreren er altså at kommunen leverer mer vann til rensing enn hva som egentlig trengs. Så vidt meg bekjent er ikke porøs asfalt brukt i Stavanger kommune. Om det er tilgjengelighet eller annet som gjør det, vites ikke (av meg). </span></span><br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjxUh0G6t2B3_hFY7cY3i59gQH2dFzE98KOULhMD2Ulo5VRU3KRJq7aFwV4iZu2GWuXxzAzjXSIWrG3F4NhOc-nKHApQM9NDaBUM6FOqkuawzuz5qvIu4STQUZoqy2B0EMHLKq9vqNmH4E/s1600/images-6.jpeg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjxUh0G6t2B3_hFY7cY3i59gQH2dFzE98KOULhMD2Ulo5VRU3KRJq7aFwV4iZu2GWuXxzAzjXSIWrG3F4NhOc-nKHApQM9NDaBUM6FOqkuawzuz5qvIu4STQUZoqy2B0EMHLKq9vqNmH4E/s1600/images-6.jpeg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Hvem vil vel ikke ha et slikt tak?</td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Og som et alternativ til hvite overflater: grønne tak. Grønne planter renser luft, gir mat til insekt, ser bra ut, og ikke minst: sluker vann. Stavanger kommune har selv lagt grønne tak på en del bygninger, f.eks <a href="http://www.dronninga-landskap.com/index.php?side=separker&parker=127" target="_blank">Stavanger Forum</a>. Men grønne tak er foreløpig dyrt å legge. Det er flere varianter, men den enkleste er ofte Sedummatter - omtrent som ferdigplen, til å legge på taket, de er fylt med frø og planter - og stort sett det vi kaller for Takløk. Nydelig grønne på sommeren, lysegrønne på våren, og flotte høstfarger på høsten. Sedum kan og plantes direkte på taket, hvis man selv skufler jord opp og planter frøene.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">I 2014 kuttet IVAR ut sine <a href="http://www.bygg.no/article/1217980" target="_blank">planer</a> om grønt tak på sine bygg - med hovedgrunn at overflatevannet uansett renner ut i sjøen (Sandnes). Bygget var beregnet til 600 milioner kroner, og et slikt tak ville koste 6 milioner. De trenger med andre ord ikke å ha grønne tak. <span style="color: #26292a; line-height: 1.625em;">Mens andre byer, som Oslo og København, vurderer påbud for grønne tak på store nye bygg, sier vann- og avløpsgiganten på Forus nei takk.</span></span><br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgmcT0fEnaViat20995A376LSeLA9OmN66OaVR9sMpDJoC7vcc0HY1z2fUD85QQhmb9zcen74EaAJuQT1RNWih9FS12A_zO7ScBKGjXB7_QtayPU9MU8Dw3gJG2KqvfEcmrCLP_LToK0AY/s1600/images-8.jpeg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgmcT0fEnaViat20995A376LSeLA9OmN66OaVR9sMpDJoC7vcc0HY1z2fUD85QQhmb9zcen74EaAJuQT1RNWih9FS12A_zO7ScBKGjXB7_QtayPU9MU8Dw3gJG2KqvfEcmrCLP_LToK0AY/s1600/images-8.jpeg" /></a><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><span style="background-color: white; color: #26292a; line-height: 1.625em;">I Bergen fikk Ikea påbud om grønt tak, da møbelkjeden bygde nytt bygg med flatt tak. Det ble med andre ord </span>ikke tatt hensyn til at kvadratmeter på kvadratmeter med grønne planter gir stort mangfold til insektliv. 11 000 kvadratmeter tak, som kunne vært en boltreplass for bier, humler, sommerfugler... og påfølgende mange fuglearter som lever av insektere. Grønne tak gir og et signal til byens innbyggere - om at kommunen ønsker å satse på miljø, og gjøre noen grep for langsiktige mål. Selv er jeg ikke så opptatt av vann og kloakk, belastning på rør ved store regnskyll. Jeg bor i en bakke, og alt renner forbi. Men jeg er veldig (!) opptatt av insektsliv. Jeg bekymrer meg over at jeg i sommer har sett tre humler, og to av dem var ikke i min hage. Fire sommerfugler gjør ingen sommer - og mangel på insekt gir heller ingen frukthøsting. Jeg er og bekymret for global oppvarming, og at vi ikke kan sitte i (foreløpig) kalde Norge og peke finger på dem som bor i varme land og si at de må male alt hvitt eller satse på grønne tak, men vi selv bor så kaldt og det er så mye grønt rundt oss, at vi ikke trenger å gjøre noe selv.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<br />
<div style="text-align: right;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8c_OvdJRw1xCr_6PO4374P4tZQd3nZC0CbbFz-8LDScywYCtslW-r9TSbo6JFqjSjBIW49YT6XxJLh_iDgGV1pvqyOtG3Uws0cVD5yMddKlXEaPV5jRgs5IHP4tjk61-fcNh85RGpbeY/s1600/images-7.jpeg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8c_OvdJRw1xCr_6PO4374P4tZQd3nZC0CbbFz-8LDScywYCtslW-r9TSbo6JFqjSjBIW49YT6XxJLh_iDgGV1pvqyOtG3Uws0cVD5yMddKlXEaPV5jRgs5IHP4tjk61-fcNh85RGpbeY/s1600/images-7.jpeg" /></a></div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Vi gikk for en mye billigere løsning, og malte taket svart. Det er estetisk det nest fineste - og kostet omtrent ingenting i forhold til et sedumtak - som jeg virkelig kunne tenke meg. Det var og mye lettere å male taket enn å legge nytt dekke. Før avgjørelsen ble tatt, så forhørte jeg meg hos Stavanger kommune, om det er støtteordninger til grønne tak hos privatpersoner. Stor var min overraskelse når jeg fikk vite at det ikke er det. Det finnes ingen støtteordninger til dem som vil lage et grønt tak, bytte ut taket hvor vannet sildrer ned i fellesrørene, lage et insekthus av dimensjoner, og bidra til et grønnere miljø. Stavanger kommune har en plan om at man i stor grad skal ha grønne tak, men altså ikke i privathus.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Og det er det dette blogginnlegget mitt koker ned til. En utfording til Stavanger kommune:</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Kan dere se forbi her-og-nå-pengesekken, og tenke litt lenger? Kan dere se at ved å bidra med støtte til private sedum- (eller andre) tak så sender dere en viktig beskjed til byens innbyggere: vi ønsker å leve miljøvennlig? På sikt vil det føre til mindre pågang av vann i rørene, og i tillegg vil det bidra til en mer levende by. </span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Det vil fortelle våre barn at i Stavanger: her komposterer vi (ja, det er jo allerede støtteordninger på dette), her dyrker vi mat og blomster om hverandre, i kasser og i bed og utenfor restauranter. Og vi satser på grøntareal - ved å gå inn på en avtale med leverandører av sedumtak - hvor beboere i Stavanger kan komme på gratis kurs i hvordan man bygger grønne tak, samt kjøpe enten frøene med et godt avslag, eller sedumpakkene med jord og frø.</span><br />
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Og hvis denne avtalen kommer i boks, så skal jeg jammen meg vurdere nytt dekke på garasjen igjen. </span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"></span></div>
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"></span></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"></span></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"></span></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"></span></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"></span></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"></span></div>
Gunnhild Ingridhttp://www.blogger.com/profile/06321640013984833348noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-462076171783139269.post-12569563069105239862015-09-05T06:12:00.003-07:002015-09-06T05:53:02.002-07:00Klem en rasist!<a class="irc_mil i3597" data-noload="" data-ved="0CAcQjRxqFQoTCIznpfzs38cCFea-cgodv-8Lpw" href="http://malle90.blogs.no/" jsaction="mousedown:irc.rl;keydown:irc.rlk" style="background-color: #f1f1f1; border: 0px; clear: left; color: #660099; cursor: pointer; float: left; font-family: arial, sans-serif; font-size: small; line-height: 0px; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img class="irc_mi" src="http://data5.blog.de/media/167/3169167_0f034d4e3d_m.jpg" height="300" style="background-color: white; background-image: -webkit-linear-gradient(45deg, rgb(239, 239, 239) 25%, transparent 25%, transparent 75%, rgb(239, 239, 239) 75%, rgb(239, 239, 239)), -webkit-linear-gradient(45deg, rgb(239, 239, 239) 25%, transparent 25%, transparent 75%, rgb(239, 239, 239) 75%, rgb(239, 239, 239)); background-position: 0px 0px, 10px 10px; background-size: 21px 21px; border: 0px; box-shadow: rgba(0, 0, 0, 0.65098) 0px 5px 35px; margin-top: 47px;" width="300" /></a><b>Jeg vil gjerne lansere en helt ny kampanje. </b><br />
<b><br /></b>
<b>For mange år siden møtte jeg noen fra <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Blitz" target="_blank">Blitz</a>-miljøet i Oslo, den ene hørte til den litt harde kjernen som drog på voldelige demonstrasjoner, den andre hørte til den andre delen som i større grad var fredssøkende. Jeg havnet i diskusjon mellom disse to - som faktisk var brødre - og jeg kan jo forstå at noen har lyst til å dra til en nynazist, men jeg er veldig opptatt av at det som gjør oss til bedre mennesker er at vi ikke synker ned på nivået til dem vi er uenige i. Nynazister er kjente for sine voldsomme demonstrasjoner, og det var da jeg foreslo en løsning på dette første gang. Klem en nynazist! Hvis alle demonstrantene møtte opp - gjerne i hvite klær hvis det ikke blir for alternativt - og trøstet disse uvitende menneskene, så tror jeg det hadde hatt vel så stor virkning som batonger og tåregass.</b><br />
<b><br /></b>
<b>Jeg ser ikke for meg at kampanjen fikk grogrunn. Men nå syns jeg det er på tide å lansere tanken på nytt, denne gang med "Klem en rasist". Gjerne #klemenrasist som kjennetegn. Og hvorfor?</b><br />
<b><br /></b>
<br />
<div style="text-align: center;">
<b>Fordi jeg i dag har sett videoer fra Tv2 sin tv-serie <a href="http://www.tv2.no/v/856791/" target="_blank">Hvem bryr seg</a>, mens nyhetssendingen har surret og gått i bakgrunnen. I tillegg ble jeg på Facebook møtt med et - heldigvis - kritisk innlegg med link til frieord.no - hvor det påstås (helt uten andre referanser enn at en amerikansk avis hevder å ha snakket med søsteren) at far til Aylan Kurdi, som ble funnet druknet på en strand som et offer for flyktningekrisen rundt Middelhavet, ville til Sverige for å få gratis tannbehandling. Det er jo bare til å spy av. </b></div>
<b></b><br />
<b></b>
<b>Så hva er rasisme? Fra "ung.no": <span style="background-color: white; color: #333333; font-family: 'Helvetica Neue', Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 20px;">Rasisme er rettferdiggjøring av negativ forskjellsbehandling av enkeltpersoner eller grupper med utgangspunkt i deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse. </span></b><br />
<span style="background-color: white; color: #333333; font-family: 'Helvetica Neue', Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 20px;"><b><br /></b></span>
<b><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: 'Helvetica Neue', Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 20px;">Og hvem er da rasistene? Er det meg, som blir litt redd når jeg må gå forbi en gruppe med mørke menn i utenlandske klær? Er det mannen som kikker nedlatende på tiggeren fra Romania og lar være å gi noe? Eller er det moren som ønsker at jentene skal finne seg norske kjærester? Eller er det den som lærer barna sine at alle narkomane er tyver? </span><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: 'Helvetica Neue', Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 20px;">Jeg tenker det er mer holdninger enn uttalt rasisme. </span></b><br />
<span style="background-color: white; color: #333333; font-family: 'Helvetica Neue', Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 20px;"><b></b></span><br />
<span style="background-color: white; color: #333333; font-family: 'Helvetica Neue', Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 20px;"><b>Uansett hva vi kaller det - så er det er frykt. Frykt for det ukjente, frykt for endring. Når jeg kjenner at jeg har det folk nok vil kalle rasistiske holdninger - så må jeg ta en prat med meg selv og finne ut hva det er, og gjøre noe med det. Og hver gang ender jeg opp med å tenke at ja - det er frykt. Det er frykt for det ukjente, noe jeg ikke forstår. </b></span><br />
<div style="text-align: right;">
</div>
<span style="background-color: white; color: #333333; font-family: 'Helvetica Neue', Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 20px;"><b>Det kan og være at jeg ikke liker det jeg må forholde meg til, jeg trenger jo ikke å like at menn i noen kulturer har lite respekt for kvinner, eller at jenter blir kledd i hijab fra de er seks år. Men da er det konkret kunnskap som gjør at jeg ikke liker det jeg ser og opplever. Det mener jeg ikke er rasisme. </b></span><br />
<b><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: 'Helvetica Neue', Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 20px;"></span><br /><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: 'Helvetica Neue', Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 20px;"></span></b>
<span style="background-color: white; color: #333333; font-family: 'Helvetica Neue', Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 20px;"><b>Rasisme er når noen ikke vil ha hjelp av "utlendinger". Når de mener at hele grupper - ja f.eks 250 000 flykninger - er skjulte IS-sympatisører som svermer inn over Europa for å islamisere Europa - og da er det uvitenhet og frykt som styrer. Når noen tror at foreldre i Syria bruker barna sine for å oppnå sympati - da er det ren uvitenhet. Når noen tror at noen vil reise over hele Europa, med kone og barn og ingenting ellers, for å få gratis tannlege i Sverige - da er det ikke klokt. Når noen tror at vi får et fattigere samfunn ved å ta imot åtte tusen flyktninger, da er det frykt som styrer. </b></span><br />
<b><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: 'Helvetica Neue', Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 20px;"></span></b><br />
<b><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: 'Helvetica Neue', Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 20px;"></span></b>
<b><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: 'Helvetica Neue', Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 20px;">Så: her lanseres altså min fredstanke. </span><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: 'Helvetica Neue', Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 20px;"><u>Klem en rasist.</u></span><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: 'Helvetica Neue', Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 20px;"> Klem kvinnen som ikke vil ha hjelp fordi ekspeditøren har hodeplagg. Klem arbeidsgiveren som ikke ansetter ungdom med utenlandske navn, og som kanskje ikke engang svarer på søknaden. Klem redaktøren i Frieord.no - gi vedkommende en god klem og spør om han har det bra? For uttalte rasister er redde mennesker. Det er mennesker som har masse frykt i seg, som er redde for at de skal bli påvirket av endring, at det skal bli vanskelig å bo i Norge, at vi ikke lenger får velferdsordningene våre, at det skal gå ut over pensjonen. Rasister er og kunnskapsløse mennesker, mangel på kunnskap skaper frykt. </span></b><br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.wookmark.com/image/32217/puppy-kitty-love-imgur" style="background-color: #f5f4f2; border: 0px; clear: left; color: #444444; font-family: 'Helvetica Neue', Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 13px; line-height: 18px; margin: 0px auto 1em; padding: 0px; text-decoration: none;" target="_blank"><img alt="" class="lazy " src="http://images.wookmark.com/32217_ct3v3.jpg" data-original="http://images.wookmark.com/32217_ct3v3.jpg" height="219" style="border: 0px; display: inline; font-family: inherit; line-height: 1; margin: 0px; padding: 0px;" title="Puppy Kitty Love - Imgur" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Bildet fra Ilovetotrainmydog.com</td></tr>
</tbody></table>
<b><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: 'Helvetica Neue', Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 20px;"></span></b><br />
<b><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: 'Helvetica Neue', Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 20px;"></span></b>
<span style="color: #333333; font-family: Helvetica Neue, Helvetica, Arial, sans-serif;"><span style="background-color: white; font-size: 14px; line-height: 20px;"><b>Tidligere har jeg bedt folk la være å møte opp når de er demonstrasjoner "mot utlendinger" og fuglene vet hva de kan finne på å protestere på. Jeg har tenkt at de kan stå der og predikerer for sine egne, uten motstand. Da får de verken publisitet eller nye tilhørere. Nå har jeg endret mening. Nå mener jeg flest mulig skal møte opp - og gi dem en god bamseklem. En trøsteklem. Og samtidig fortelle dem at det går bra, eller gi dem informasjon om det de er så redde for. Ta med en blomst, kle dere i lyse farger. Gi dem en drops, trøst dem! </b></span></span><br />
<b><span style="color: #333333; font-family: Helvetica Neue, Helvetica, Arial, sans-serif;"><span style="background-color: white; font-size: 14px; line-height: 20px;"></span></span><br /><span style="color: #333333; font-family: Helvetica Neue, Helvetica, Arial, sans-serif;"><span style="background-color: white; font-size: 14px; line-height: 20px;"></span></span></b>
<span style="color: #333333; font-family: Helvetica Neue, Helvetica, Arial, sans-serif;"><span style="background-color: white; font-size: 14px; line-height: 20px;"><b>Jeg tror en demonstrasjon hvor en haug med hvitkledde - eller ikke - mennesker bare lar være å protestere mot det vrøvlet som velter frem, og heller omfavner dem og trøster dem, og sier "stakkar deg - jeg skal hjelpe deg!" vil kunne ta piften av det hatet som nå velter frem i kommentarfelt og hverdagslivet vårt. </b></span></span><br />
<span style="color: #333333; font-family: Helvetica Neue, Helvetica, Arial, sans-serif;"><span style="background-color: white; font-size: 14px; line-height: 20px;"><b><br /></b></span></span>
<span style="color: #333333; font-family: Helvetica Neue, Helvetica, Arial, sans-serif;"><span style="background-color: white; font-size: 14px; line-height: 20px;"><b>Det er pinlig lite jeg kan gjøre. Gi barnas leker eller klær til dem som trenger det. Sende penger. Sukke på de rette stedene. Det er jo ingenting i det store bildet. Men treffer jeg en gang til en stakkar villfaren sjel som tror at vi kan hjelpe folk "der de er" og så bli ferdige med krisen og dermed "slippe unna muslimene", så skal jeg fortelle dem at "der de er" ikke lenger finnes, at det ikke er flere hele hus, at kvinner ikke kan gå ut, at det ikke er mat, at familiene er drept. Og så skal jeg gi dem en stor og god klem, og si at jeg skal hjelpe dem. </b></span></span><br />
<span style="color: #333333; font-family: Helvetica Neue, Helvetica, Arial, sans-serif;"><span style="background-color: white; font-size: 14px; line-height: 20px;"><b><br /></b></span></span>
<span style="color: #333333; font-family: Helvetica Neue, Helvetica, Arial, sans-serif;"><span style="background-color: white; font-size: 14px; line-height: 20px;"><b>Så: gå ut, klem din neste rasist - og ta gjerne bilde av det. </b></span></span><br />
<span style="color: #333333; font-family: Helvetica Neue, Helvetica, Arial, sans-serif;"><span style="background-color: white; font-size: 14px; line-height: 20px;"><b><br /></b></span></span>
<br />
<h3 style="text-align: center;">
<span style="color: #333333; font-family: Helvetica Neue, Helvetica, Arial, sans-serif;"><span style="background-color: white; font-size: 14px; line-height: 20px;"> #klemenrasist </span></span></h3>
<span style="color: #333333; font-family: Helvetica Neue, Helvetica, Arial, sans-serif;"><span style="background-color: white; font-size: 14px; line-height: 20px;"><b><br /></b></span></span>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Gunnhild Ingridhttp://www.blogger.com/profile/06321640013984833348noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-462076171783139269.post-91388182506046532852015-03-01T14:54:00.000-08:002015-03-01T14:54:33.265-08:00Å KnokseÅ knokse. Har knokset. Skal eller vil (ikke) knokse.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhH7qWv0gbDl6-d8VWfNSrwr7sRNS8ubMr6WLLpaWmHwf3QcbacFYShGOji_93sykAp_yZzFbotdEmentKFY3ZUGgapEQtrP4Jr4PEpsO0u5DdLXj-oS42I9gF5vs-EONzdlihmEIFB7Rw/s1600/jane2.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhH7qWv0gbDl6-d8VWfNSrwr7sRNS8ubMr6WLLpaWmHwf3QcbacFYShGOji_93sykAp_yZzFbotdEmentKFY3ZUGgapEQtrP4Jr4PEpsO0u5DdLXj-oS42I9gF5vs-EONzdlihmEIFB7Rw/s1600/jane2.jpg" height="320" width="191" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
Et godt og innarbeidet ord i Rogaland. Som rett og slett betyr å knuse noe. Oftest bilen. Av og til hørte jeg barna i barnehagen rope "knoks an", mens de ivrig rettet en skitten finger mot sandslottet - mot legotårnet - eller en sjelden gang - en kamerat. Men stort sett så er ordet fremdeles, iallefall i min krets, et ordspill på det faktum at <a href="http://www.knoks.no/" target="_blank">Knoks</a> var der man leverte (og fremdeles leverer) biler. Som elefantenes kirkegård. Bare mindre hemmelig. Ellers stort sett likt.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjhaq1hJ1Nv21Wz5xkR4hbIMHGlbghGUkbkFGJldw_PR9twCZdCjxiXcaXK8fpCD7w4D3CfAlL3Fy7HxZxHmlB_fBMM-r_vNEbmWjPuNXm8Ll7IHeAApL4Tr1ZmFfN0ocToK4M3zpkXy1k/s1600/jane1.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjhaq1hJ1Nv21Wz5xkR4hbIMHGlbghGUkbkFGJldw_PR9twCZdCjxiXcaXK8fpCD7w4D3CfAlL3Fy7HxZxHmlB_fBMM-r_vNEbmWjPuNXm8Ll7IHeAApL4Tr1ZmFfN0ocToK4M3zpkXy1k/s1600/jane1.jpg" height="320" width="191" /></a>Jane har vært skjelven i dekka hver gang vi har kjørt til Kvadrat det siste året, etter at vår bilkyndige venn Robert mumlet noe om at jeg ikke burde kjøre den mer enn 50 km/timen - og helst ikke i humper. Robert overdriver. Han var bare sur fordi han ikke var sikker på hvor han skulle sette jekken da han skiftet dekk. Var visst ikke så mye å velge i, mellom rusthullene under der. Forresten snakker han ikke så godt norsk heller - så jeg har tenkt å henge det på språkforvirring. Forøvrig absolutt en av mine favorittpersoner i livet - men dog. Dere som kjenner meg vet at jeg tyr til den sannheten jeg liker best - er det meldt sol på Storm.no og regn på yr.no - så stoler jeg på storm. Sier seg sjæl. Og hadde Robert vært ekstatisk over den fine bilen min, så hadde jeg hatt større tillit til hans vurderinger som bilmekaniker.<br />
<br />
Det er noe med det man bruker og har nærhet til daglig. En annen favorittperson i livet mitt kaller det å bli "husblind". I mitt tilfelle er dette helt uforenelig med å kalle det husnærsynt, eller huståkete. Blind passer godt.<br />
<br />
Da jeg kjøpte en - allerede da - gammel bil, så visste jeg at jeg ikke kunne forvente verken fem dører eller stereoanlegg som virker. Så da hadde jeg heller ikke forventninger til slik luksus. Jeg klarte meg svært godt uten. Bilen var lilla, og dere som har fulgt med en tid, har og fått med seg at jeg fokuserer på det ytre mer enn det indre.... Her snakker vi blomster, øyenvipper, bling og plaster på skadene.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnurn_SHy3KXu5WLSUfo7-Pto5sWJ4zx_HKuUzz7s8NktgdGoPYZA8zSqW7m8TG8VDvvarVoCbCScvrW47_Yf3JJviVVzI4o1dRYSxziLP2SLxuYsCOXWW4mO6QnteqTRiVYZTdmXwcQg/s1600/jane3.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnurn_SHy3KXu5WLSUfo7-Pto5sWJ4zx_HKuUzz7s8NktgdGoPYZA8zSqW7m8TG8VDvvarVoCbCScvrW47_Yf3JJviVVzI4o1dRYSxziLP2SLxuYsCOXWW4mO6QnteqTRiVYZTdmXwcQg/s1600/jane3.jpg" height="320" width="191" /></a>Her hin dagen skulle jeg låne henne ut. En kollega som skulle kjøre fire km to ganger. I bytte mot store mengder hjemmeproduserte hønseegg, viste det seg etterpå... (ska du kjøpa an?) og i den prosessen skulle jeg forklare "ting" til henne. Og det var da det gikk opp for meg: jeg er blitt helt og fullstendig blind.<br />
<br />
En av grunnene til blindsonen er rett og slett at jeg digger den bilen. Den starter på et blunk, og gjør akkurat som jeg vil. I tillegg har den - av ukjente grunner - blitt akseptert som et innslag på parkeringsplassen på jobb, hvor jeg strengt tatt ikke har lov til å stå.... Og ungene i nabolaget vinker når jeg kommer - mens de kniser over at den har seter som må legges frem for å komme inn i bilen.<br />
<br />
Vel, tilbake til min kjære - svært lett å glede - kollega. Jeg måtte jo rydde bilen først. Det var to års "kjekt å ha" som ble samlet opp - og jammen gikk ikke mye i bosset og. Ristet matter, og klar. Men så skulle jeg instruere sjåføren om særegenheter - og det var da jeg forsto jeg har vært blind:<br />
<br />
Jeg låser aldri bilen. Ingen stjeler den. Så å stå med nøkkelen og knote fører til kun en ting: stor irritasjon - fordi jeg alltid låser bilen da, istedenfor å låse den opp. Og pussig nok så regner det ALLTID når jeg står på utsiden og knoter med nøkkel - og håndtakene er brukket og knirker når man drar i det. Men det var jo det minste. For så: fremme er det kun ett bilbelte som kan festes, og det kan bare festes på passasjersiden. Men beltet fra sjåførsiden kan og festes der - så det er jo belte å ta på! Unngå vinduet på passasjersiden. Det faller ned og er umulig å få opp igjen hvis man prøver å åpne det. Men siden man ikke kan ha to foran uansett, så er det jo ikke et problem? Vifte, vindusviskere og kassettspilleren virker. Men sikringen går hele tiden, og da må man lirke litt på nøkkelen - som om man vil skru av bilen uten å gjøre det (ikke skru av, sa jeg! Og iallefall ikke på vei ut av ferja...! Må jeg kjøre sjøl, eller? F.eks.). Det er kun et problem når det regner. Så ti prosent av tiden er det altså ikke noe problem. Forresten har kassettspilleren aldri virket på annet enn at det er lys i den - så da er vi nede til viften - som forøvrig bare virker på full gass og alltid har gjort det: og det kan jeg si: det er derfor bilen er full av servietter. Tørk i vei.<br />
<br />
Ja - den er fuktig. En av kidsa lot være å lukke du-har-å-lukke-det-vinduet!-vinduet. Burde jeg sjekket? Ja. Gjorde jeg det? Nei. Lukter det nå fuktig spy av bilbeltet høyre side, bak? Jepp. Men vi har stort sett bare to barn i bilen, og de rykker fort frem til midt- og venstre side.<br />
<br />
Kollegaen min fikk det til. Hun har selv hatt en Nissan Micra, og det var som å komme hjem.<br />
<br />
Jane har vært dødsdømt ganske lenge. Da jeg fikk kjøpt henne så var det en klirrende lyd fra under bilen. Jeg fikk beskjed om at det ville koste 25 000 kroner å kikke på det, uten at det kunne komme konklusjon på at det kunne fikses. Jeg tror det som klirret har rustet fast. Vi gjorde selvfølgelig ikke det. For å få henne EU-godkjent i august -13 så måtte jeg ut med 13 laken. Men bank i bordet: etter dette har hun gått som ei klokke. Og det er billig bil, det. Før jul fikk jeg tilbud om å kjøre tilbake min tidligere bil - nå oppfikset. Jeg gjorde det, vel vitende at Jane skal til Knoks snart. I det Biltutå Grå var i hus, gikk den grønne i stå. Så da beholdt jeg Jane. Maen kjørere Biltutå Grå, og Den Grønne.... don't get me started....<br />
<br />
Javel - så kom vinterferien. Kidsa avgårde for å varme opp hytta - jeg og maen inn i Jane - sammen med store mengder bagasje. Som sagt: hun er så lydig og fantastisk hyggelig!! Til vi kom ned i bunn av Rennfast. Ja, i bunn. Helt nede. Der trykket jeg gassen i bånn for å dra oss opp forbi lastebiler, Mercedeser og Ford. Null effekt. Nada. Helt på linje med ingenting. Bilen sveiv. Gassen gikk. Bilen gikk ikke. Jeg fikk bruk for et buss-stopp - selvsagt ikke for busser men for oss i Nissan Micraer som er 17 år og som har to idioter inni seg som ikke har peiling på hverken kardong eller fustasjoppheng - i bånn av tunellen. Stoppet bilen, startet den opp - og joda, litt tregt, men vi kom oss opp. Jeg kikket etter manualen, men kom på at jeg hadde kastet den - jeg hadde et gravlys i hanskerommet i sommer, og etter fire dager med 31 grader så var lyset rent ut og inn i boken. Jeg hadde jo heller ikke hatt bruk for denne boka - så jeg kastet den. Men Maen drog opp ermene - og jammen fikset han ikke noe på batteriet. *maen min!*<br />
<br />
Og glad var jeg da vi kom frem til hytta. Bilen gikk som ei kule over stokk og stein - og for å være ærlig, så valgte vi den bilen fordi den skal til Knoks, og dermed gjorde det ikke noe om den knakk midt i bakken.... Det gjorde den forøvrig ikke - og nå har jeg et valg å ta:<br />
<br />
Innen 20 mars må jeg ha knokset den hvis jeg ønsker å slippe bilavgiften. Hvis jeg betaler så har jeg antagelig en svært lydig, hyggelig og morsom bil til august, da den igjen skal EU-godkjennes. Alternativt så sparer jeg de pengene - og satser på at jeg igjen skal få kjøre Biltutå Grå. Og det er det ikke noe galt med - men Biltutå Grå er omtrent som å låne bikkja til naboen: Hyggelig, men ....min er jo bedre!<br />
<br />
Det er ikke en lett avgjørelse å ta. Husblind eller ei: Jane har vært en trofast følgevenn, som har ført til mang et smil fra medborgere og faktisk ikke minst turister.<br />
<br />
Og etter å ha fraktet bagasje for fem, fullstappa av folk, helt fra Nedstrand og rundt fjorden, og kun daua da vi skulle ut av ferja og vindusviskerne ikke virket pga feil posisjon på nøkkelen, så sjåføren (nei, ikke jeg) daua bilen i iveren etter å få nøkkelen i posisjon, så var vi både lettet og overrasket. Og hva skjer neste morgen?<br />
<br />
Radioen gikk på. Full guffe. Gode høytalere viser det seg. For første gang på to og et halvt år så virket volumknappen igjen. Men kun ned. Så det var bare fire minutter med musikk før jeg i vanvare hadde skrudd ned lyden nok til at jeg igjen er i en situasjon hvor jeg ikke har musikk i bilen. Men den virket! Og det gjør at jeg nå teller på knappene og lurer på om jeg skal beholde henne til august. Skal vi ha en sommer til?<br />
<br />Gunnhild Ingridhttp://www.blogger.com/profile/06321640013984833348noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-462076171783139269.post-21604131103150482142014-10-26T04:10:00.000-07:002014-10-26T04:10:44.163-07:00Nasjonale prøver<span style="background-color: white; color: #454234; font-family: FiendstarLightRegular, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 18px; line-height: 20.1599998474121px;"><br /></span>
<span style="background-color: white; color: #454234; font-family: FiendstarLightRegular, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 18px; line-height: 20.1599998474121px;">Hele konseptet med<a href="http://www.udir.no/Vurdering/Nasjonale-prover/?WT.ac=nasjonaleprover&boks=1" target="_blank"> Nasjonale prøver</a> gir meg vond smak i munnen, men jeg klarer ikke å lande på hvorfor, og hva det er jeg syns gir en dårlig bismak. </span><br />
<span style="background-color: white; color: #454234; font-family: FiendstarLightRegular, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 18px; line-height: 20.1599998474121px;"><br /></span>
<span style="background-color: white; color: #454234; font-family: FiendstarLightRegular, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 18px; line-height: 20.1599998474121px;">"Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og i deler av faget engelsk."</span><br />
<span style="background-color: white; color: #454234; font-family: FiendstarLightRegular, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 18px; line-height: 20.1599998474121px;"><br /></span>
<span style="background-color: white; color: #454234; font-family: FiendstarLightRegular, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 18px; line-height: 20.1599998474121px;">På skjermen her ser det så fint ut. Stille og rolig så skal elever i femte, åttende og niende klasse testes i faget, og egentlig er det jo en test på hvordan fjoråret gikk. Det vil for eksempel si at åttendeklassinger egentlig testes i det de har lært på barneskolen. Og femteklassingene testes i det de lærte opp mot femte klasse. </span><br /><span style="background-color: white; color: #454234; font-family: FiendstarLightRegular, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 18px; line-height: 20.1599998474121px;">Det høres jo enkelt ut. Men så blir det komplisert. </span><br /><span style="background-color: white; color: #454234; font-family: FiendstarLightRegular, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 18px; line-height: 20.1599998474121px;">Første gang vi hører om dette i skolesammenheng er i fjerde klasse, første foreldremøte, høst. Vi blir informert om at det skal skje neste år, men at det kan være greit om barna er forberedt. Dette fordi det er ganske omfattende prøver - blant annet skal barna sitte i nitti minutter i stillhet. De skal gjøre en del av oppgavene på nett - og tiåringer kan riktignok være som sommerfugler i tankegangen - flakse hit og dit. </span><br /><span style="background-color: white; color: #454234; font-family: FiendstarLightRegular, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 18px; line-height: 20.1599998474121px;">Men kjære Utdanningdepartementet: var det meningen at barna skulle ØVE et år før prøvene???</span><br /><span style="background-color: white; color: #454234; font-family: FiendstarLightRegular, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 18px; line-height: 20.1599998474121px;">Det har vært et tema i ett år for femteklassingen, og er et tema det neste året for fjerdeklassingen. Og jeg vet at "vår" skole ikke er et spesielt tilfelle. Av en venninne har jeg hørt at disse prøvene og er et tema på den barneskolen hvor hun er lærer, så dette er visst noe vi driver med i Norge. Og i Oslo har fenomenet et eget navn: Teaching for testing. </span><br /><span style="background-color: white; color: #454234; font-family: FiendstarLightRegular, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 18px; line-height: 20.1599998474121px;">Jeg har spurt. Jeg har protestert. Jeg har latt være å trene på prøvene. De ligger nemlig på <a href="http://www.udir.no/Vurdering/Nasjonale-prover/?WT.ac=nasjonaleprover&boks=1" target="_blank">nett</a>, og vi kan sette igang ungene hjemme slik at de er bedre rustet til selve DAGEN. Jeg har hørt lærerne forteller hvorfor de endrer fagene og velger kapittel som i læreplanen kommer opp senere på året, "det er derfor de har hatt så mye om gangetabellen de siste månedene". </span><br /><span style="background-color: white; color: #454234; font-family: FiendstarLightRegular, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 18px; line-height: 20.1599998474121px;">Når jeg spør om dette ikke kan betraktes som juks, om det ikke vil gi feil resultat, og hva denne treningen går ut over - så får jeg ikke svar. Da er det ikke så viktig allikevel, det kan bare "være greit, så får barna vist hva de kan uten å måtte tolke programvaren først". Jeg hører det, jeg forstår at det kan være noe i det. Men jeg ville jo anta at prøvene skal prøves uten at man må lære programvaren først. Og: hvilke resultat får man om noen skoler har "øvd" mens andre ikke har? Det vil jo ikke bli reelle resultat om ikke oppvarmingen før prøvene er like for alle?</span><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEga-skGTPIAiqXBHoYV4hAjwxXFNidnkynfXISkfHr189OzJbkTWBSIfActD6mO_IQTittf7mDd2_fU8oxgwcbz8Pp_eTpZBfM1vYfQZcq7boIPsipt2bhwkiKTPcomgmH98ngCmM6ggsc/s1600/nasjonale+pr%C3%B8ver1.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEga-skGTPIAiqXBHoYV4hAjwxXFNidnkynfXISkfHr189OzJbkTWBSIfActD6mO_IQTittf7mDd2_fU8oxgwcbz8Pp_eTpZBfM1vYfQZcq7boIPsipt2bhwkiKTPcomgmH98ngCmM6ggsc/s1600/nasjonale+pr%C3%B8ver1.jpg" height="320" width="273" /></a><span style="background-color: white; color: #454234; font-family: FiendstarLightRegular, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 18px; line-height: 20.1599998474121px;">Og hva går denne øvingen egentlig ut over? For noen uker siden hadde femteklasse en runde på fjorårets prøve. De fikk resultatene hjem. Hvorfor? Det ble lagt inn halvannen klokketime til prøven. Antagelig burde man se på prøveresultatene og tenkte "hm....jeg bør kanskje la ungen ta flere, slik at resultatet blir bedre". Men på meg hadde det motsatt effekt. Jeg tenkte at resultatene skal vise hvor langt elevene har kommet - hvor godt skolen gjør det, og det skal vel være en pekepinn for lærerne? Så hvorfor føler jeg et kollektivt ansvar for prøveresultatene på vår skole? Hvem er det jeg hjelper når jeg lar jentungen øve og øve på gangetabellen, på oppgaveløsninger, på sterke verb og gloser? Er det ikke strengt tatt skolen? Resultatene er offentlige - og da tenker jeg Utdanningsdepartementet kan gjenta til det kjedsommelige at "det er ingen konkurranse" - men det er det selvsagt. For all del: jeg har og fokus på å lære disse tingene - på at de skal være gode i matte og engelsk og norsk - men med andre motiv... </span><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgV229TgXOpt97D-qB2A2pyJmyJe6cROfn7orA0QFFohV7KzXNOEsnkdu0yWElvAGTg7NaP_5WSXoEcGh8u5xBIH6ug7NUQmPMXgegr00u-IFnh7M6tKcTPzJHRx4Jj1dXSlahtJ41ehLQ/s1600/nasjonale+pr%C3%B8ver.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgV229TgXOpt97D-qB2A2pyJmyJe6cROfn7orA0QFFohV7KzXNOEsnkdu0yWElvAGTg7NaP_5WSXoEcGh8u5xBIH6ug7NUQmPMXgegr00u-IFnh7M6tKcTPzJHRx4Jj1dXSlahtJ41ehLQ/s1600/nasjonale+pr%C3%B8ver.jpg" height="320" width="273" /></a><br />
<br />
<span style="background-color: white; color: #454234; font-family: FiendstarLightRegular, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 18px; line-height: 20.1599998474121px;"><br /></span>
<span style="background-color: white; color: #454234; font-family: FiendstarLightRegular, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 18px; line-height: 20.1599998474121px;"><br /></span>
<span style="background-color: white; color: #454234; font-family: FiendstarLightRegular, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 18px; line-height: 20.1599998474121px;"><br /></span>
<span style="background-color: white; color: #454234; font-family: FiendstarLightRegular, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 18px; line-height: 20.1599998474121px;"><br /></span>
<span style="background-color: white; color: #454234; font-family: FiendstarLightRegular, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 18px; line-height: 20.1599998474121px;"><br /></span>
<span style="background-color: white; color: #454234; font-family: FiendstarLightRegular, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 18px; line-height: 20.1599998474121px;"><br /></span>
<span style="background-color: white; color: #454234; font-family: FiendstarLightRegular, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 18px; line-height: 20.1599998474121px;"><br /></span>
<span style="background-color: white; color: #454234; font-family: FiendstarLightRegular, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 18px; line-height: 20.1599998474121px;"><br /></span>
<span style="background-color: white; color: #454234; font-family: FiendstarLightRegular, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 18px; line-height: 20.1599998474121px;">Så året mot Nasjonale prøver arter seg omtrent sånn: i fjerde klasse, september, får foreldrene første informasjon om prøvene. Vi får link til fjorårets prøver. Vi kan sjekke resultatene fra i fjor. Vi blir informert om hva man jobber mot det neste året - og så: øves det. </span><br />
<span style="background-color: white; color: #454234; font-family: FiendstarLightRegular, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 18px; line-height: 20.1599998474121px;"><br /></span>
<span style="background-color: white; color: #454234; font-family: FiendstarLightRegular, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 18px; line-height: 20.1599998474121px;">Jeg kan dessverre ikke nok om pensum fjerde klasse til å si noe om hva dette eventuelt går ut over. Jeg vet at min datter har tatt flere nasjonale prøver i vår og i høst, fra andre år, og hun har faktisk og fått prøve seg på en fra åttende klasse. Prøvene i seg selv går over nitti minutt, og det er dette det hevdes at det øves på. Men: det er ikke lagt opp noen regler eller kjøreregler på hvor mange ganger de skal tas. Det vil si at det kan godt hende at "vår" skole gjør dette ti ganger i løpet av året - og andre skoler kanskje bare en. Hvis hun har tatt fire prøver, så er det seks timer - for de får ikke gå før halvannen time er gått. </span><br />
<br />
<br />
<span style="background-color: white; color: #454234; font-family: FiendstarLightRegular, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 18px; line-height: 20.1599998474121px;"><br /></span>
<span style="background-color: white; color: #454234; font-family: FiendstarLightRegular, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 18px; line-height: 20.1599998474121px;">Aftenbladet spurte Eli Gundersen - Skolesjef i Stavanger - om dette i en artikkel fra midten av oktober. Se bildene. Hun sier det er opp til skolene å avgjøre hvor mye tid som skal settes av til dette - og presiserer at det er prøvesituasjonen som skal øves på, og ikke fagene. </span><br />
<span style="background-color: white; color: #454234; font-family: FiendstarLightRegular, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 18px; line-height: 20.1599998474121px;"><br /></span>
<span style="background-color: white; color: #454234; font-family: FiendstarLightRegular, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 18px; line-height: 20.1599998474121px;">Dette gir skjeve resultat fra første øyeblikk. For når man bare testes i norsk, engelsk og matte - så sier ikke resultatene noe om hvorvidt klassen har fått den gymtimen de skulle ha, RLE, svømmetimen eller Kunst- og håndtverktimen som var satt opp. </span><br />
<span style="background-color: white; color: #454234; font-family: FiendstarLightRegular, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 18px; line-height: 20.1599998474121px;"><br /></span>
<span style="color: #454234; font-family: FiendstarLightRegular, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: medium;"><span style="background-color: white; line-height: 20.1599998474121px;">Prøveresultatene sendes hjem - med antall feil/rett. Ikke i lukket konvolutt, til foreldrene. Nei, i hånden på elevene, som får mang en mulighet til å sammenligne sine resultat med sine jevnaldrende. Det er ikke karakterer i barneskolen, men dette er minst like ille. Jentungen forteller hvem i klassen som har færrest poeng, og er tydelig kry over at hun kommer hjem med den ene etter den andre med alt rett på. Det er jo jeg og. Ikke fordi hun har "vunnet over de andre" - men fordi hun gjør det godt på skolen. Hennes fokus ligger på hvem hun har gått forbi - og det fører til mang en prat i heimen om resultat, om at de svakeste kanskje gjør det mye bedre i andre fag.... Dette burde ikke være nødvendig.</span></span><br />
<span style="color: #454234; font-family: FiendstarLightRegular, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: medium;"><span style="background-color: white; line-height: 20.1599998474121px;"><br /></span></span>
<span style="color: #454234; font-family: FiendstarLightRegular, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: medium;"><span style="background-color: white; line-height: 20.1599998474121px;">Jeg har forstått at nasjonale prøver er kommet for å bli. Og at resultatene legges ut til allmenn forlystelse. Neste år er det årets fjerdeklassing som skal til pers. De er nå igang med å forberede foreldrene på dette - og vi snakker om det på hvert et foreldremøte. Til sammenligning kan jeg ikke huske sist vi snakket om mobbing. </span></span><br />
<span style="color: #454234; font-family: FiendstarLightRegular, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: medium;"><span style="background-color: white; line-height: 20.1599998474121px;"><br /></span></span>
<span style="color: #454234; font-family: FiendstarLightRegular, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: medium;"><span style="background-color: white; line-height: 20.1599998474121px;">Dette at det er ulik praksis mellom skolene kunne vært løst kjempeenkelt. Hvis ikke skolene ble overlatt til seg selv, med en D-dag i fremtiden og forventning om at de da er klare - men derimot hadde et strengt program å følge, så ville det bli likt. Det vil si at de nasjonale prøvene kunne komme i en pakkeløsning til skolene - med fullt program. Alle skal øve f.eks en gang pr type prøve. Alle skolene skal gjøre det i mai. Alle skal ha en oppfriskningsdag i september - hvor barna får prøve seg en gang til - på prøveeksempel laget av oppdragsgiver. Og det er det. Først da kan vi få lik forutsentning for prøvene, og først da får vi reelle resultat. </span></span><br />
<span style="color: #454234; font-family: FiendstarLightRegular, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: medium;"><span style="background-color: white; line-height: 20.1599998474121px;"><br /></span></span>
<span style="color: #454234; font-family: FiendstarLightRegular, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: medium;"><span style="background-color: white; line-height: 20.1599998474121px;">For skulle det ennå være tvil om hvorvidt skolene opplever dette som en konkurranse, så kan vi jo kaste et blikk på fjorårets kommentar på hjemmesiden til vår skole - og trekke våre egne konklusjoner: </span></span><br />
<br />
<div style="background-color: white; color: #333333; font-family: Arial, Verdana; font-size: 13.63636302948px;">
"Da har resultatene for høstens nasjonale prøver kommet.Som tidligere skrevet oppnådde vi 2,2 i lesing og 2,2 i engelsk. I regning fikk vi 2,1.</div>
<div style="background-color: white; color: #333333; font-family: Arial, Verdana; font-size: 13.63636302948px;">
Vi ser at godt arbeid både hjemme og på skolen gir gode resultater. Vi står på videre. Heia *skolens navn!*"</div>
<span style="background-color: white; color: #454234; font-family: FiendstarLightRegular, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 18px; line-height: 20.1599998474121px;"><br /></span>
<br />Gunnhild Ingridhttp://www.blogger.com/profile/06321640013984833348noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-462076171783139269.post-32046962620431504692014-05-04T11:49:00.000-07:002014-05-04T11:49:16.299-07:00ANARKI?Akkurat som det trengs lover for å opprettholde en høy moral, trengs det også høy moral for å opprettholde lovene. <a href="http://ordtak.no/index.php?fn=Niccol%F2&en=Machiavelli" style="color: #4095d5; font-family: Verdana, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 11px; line-height: 14.960000038146973px; text-decoration: none;">Niccolò Machiavelli</a><br />
<br />
Trodde du Norge var Norge - og ferdig med det? Nope - det viser seg at vi har minst en - antagelig mange flere - enklaver midt i landet. De har eget styresett, de har egne regler og lover... og kort sagt er det Norges svar på Englands Australia. Det er nemlig her de kriminelle bor. Tror jeg. Mulig de ikke er kriminelle i disse statene - at det er som å røyke hasj i Amsterdam: vi gjør som lovene i landet tillater. Det er forøvrig ikke snakk om narkotika - men om folkevett og lovene som følger med på kjøpet.<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiayLMoHyH-08kP-DAUASCXbdFYizsZE0O8jZI2eygCJdzMheLODNfj39hoIaxuN7EE3-ct5HtwKLFhZsEgCa9hGlPkDeLzhn_fnylTkQSuTKuB_1v54ApiehoERn4OO3Lnf3lRsASd8U0/s1600/b%C3%A5t.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiayLMoHyH-08kP-DAUASCXbdFYizsZE0O8jZI2eygCJdzMheLODNfj39hoIaxuN7EE3-ct5HtwKLFhZsEgCa9hGlPkDeLzhn_fnylTkQSuTKuB_1v54ApiehoERn4OO3Lnf3lRsASd8U0/s1600/b%C3%A5t.jpg" /></a><br />
For meg er øylivet litt vanskelig å forstå. Jeg kjører ombord på ferja, og vips: så er det akseptert å drikke alkohol selv om jeg kjører iland på andre siden. Neida - det er ikke LOV. Men det blir gjort. Det er lite vei i "vår" enklave. Halvannen kilometer. Smal, smal vei. Svinger. Ingen fortau. Og jeg tror ikke det har vært politi der på årevis.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjyMhLCybBgEelLl3yK4MRjhi_ZD68uUCe_8i47CTAIC3v-BDEAE430E2COf9Pq7NKDUJRouZCSDP37ZXqRDCqZScru6Vy4PvUNdeOIzcujH4BvA5MSiR7hoK4gdQi1o4z1RyVaEh93vMg/s1600/blogg2.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjyMhLCybBgEelLl3yK4MRjhi_ZD68uUCe_8i47CTAIC3v-BDEAE430E2COf9Pq7NKDUJRouZCSDP37ZXqRDCqZScru6Vy4PvUNdeOIzcujH4BvA5MSiR7hoK4gdQi1o4z1RyVaEh93vMg/s1600/blogg2.jpg" height="196" width="200" /></a>I Enklaven er det ingen hemmelighet at noen drikker før de kjører. Eller mens de kjører. Og vi har selv fått hjelp av sjåfører som på ingen måte burde kjørt bil - til og med har vi bedt barna om å vente med å gå til hytta fordi vi ikke ønsker at sjåføren skal kjøre forbi dem på vei til vår hytte, med våre varer....sukk. Det kjøres traktor og. Av og til er sjåføren så full at han kjører traktoren ut på et jorde før han sovner. Og det er opplest og vedtatt at det er "dumt". Huff ja. Det er jo ikke GREIT! ...menmen... alt for fred og ro og at alle skal være venner.<br />
<br />
I Enklaven er det visst og lov å kjøre traktor når du er tolv, og for ikke å snakke om firhjulinger. Det er visst ingen grenser for hvor unge sjåførene kan være hvis kjøretøyet kan kjøre over hauger og knauser, kjempefort, uten tak og med for mange passasjerer. På fastlandet er det visstnok noen dumme regler om det - men i Enklaven: nei. Her gjelder ikke regler om at man ikke kan kjøre i utmark, eller at man må ha sertifikat for rett klasse, eller at barn (!) ikke kan kjøre ATV. Neida - her er det et praktisk fremkomstmiddel. Og gøy er det. På de smale veiene med de bratte svingene. Det er ikke særlig betryggende å se naboen la gjestene prøve seg på ATV'en, oppgjennom veien/stien, når barna nettopp har forsvunnet ut en tur. Men mine unger er nå byasser en gang for alle, og har øre for å høre etter når det kommer bil, så de passer seg. Men det er jo ikke veldig greit å lese på instagram om konfirmanten som legger ut bilde av seg selv og to kompiser med teksten "kjører bil alene"- for sist jeg sjekket er det ikke lov å kjøre bil som femtenåring, verken her eller andre steder i Europa. Bortsett fra i disse Enklavene - hvor fastlandsreglene altså ikke gjelder.<br />
<br />
Så oppsummert så er det lov å kjøre ATV i fylla i Enklaven. Og skulle jeg føle ubehag - så er det helt greit å sukke litt i fellesskapet - hvor alle er enige i at nei, det er ikke greit. Men samtidig er det og en stilltiende enighet i at man ikke blander seg. Alt for fred og ro og at alle skal være venner...<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj-zsyQCxZklUAIXR4NdS0ZPJpBzNm389k0XcA7bG5ZkYaaN6FlAai-rsd5I27aJ01Om5b8YTEuQYiv-Kt-hRTmXOuL3ps7cOMMMoWgOse8YHr7RXNiQkz7CqNeL0QMvRBNe3b1BQDTJCs/s1600/blogg1.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj-zsyQCxZklUAIXR4NdS0ZPJpBzNm389k0XcA7bG5ZkYaaN6FlAai-rsd5I27aJ01Om5b8YTEuQYiv-Kt-hRTmXOuL3ps7cOMMMoWgOse8YHr7RXNiQkz7CqNeL0QMvRBNe3b1BQDTJCs/s1600/blogg1.jpg" height="195" width="200" /></a>På Fastlandet må folk ha båtførerprøven for å kjøre båter over en viss størrelse. I Enklaven er det mye enklere. Der trenger man bare en veldig rask båt, og en veldig ivrig ungdom. Det betyr egentlig at vi som faktisk overholder regelverket, og som har sertifikater på plass, er veldig forvirret når det kommer til hva vi kan forvente av båtførerne. Barn kan ikke lese trafikkbilde verken på land eller vann, men vi kan jo bare sette fra oss båten vår, så er vi ikke i umiddelbar fare. Teinene kan settes når ungdommen sover på morgenen/formiddagen, og dessuten har de ulovlige teinene og annet fiskeutstyr som visstnok er lovlige i Enklaven gjort at det omtrent ikke er noe å få allikevel.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjiqVmP51fjDlxx8mS052KZq580V71BoAa78mg8hlWZfecFro7AS-ZC_iREl9sVlJu9UmknKNt7I8oY7rMVwp8bFVtb2pnQOtjKRfEGRs6heOWS_k23EsSJ-jTMnq-bih3yxNDaA1AZnyY/s1600/blogg4.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjiqVmP51fjDlxx8mS052KZq580V71BoAa78mg8hlWZfecFro7AS-ZC_iREl9sVlJu9UmknKNt7I8oY7rMVwp8bFVtb2pnQOtjKRfEGRs6heOWS_k23EsSJ-jTMnq-bih3yxNDaA1AZnyY/s1600/blogg4.jpg" /></a>På fastlandet har man også andre regler. Det er visst noe som heter helligdagsfred der. Jeg leste at noen arbeidere måtte slutte av arbeidet første påskedag, etter klager til politiet. I Enklaven - der eksisterer ikke slike trivielle regler og lover som lov om helligdagsfred. Der er det omvendt- og en ting man kan være sikre på i påskeferien, er at trær skal sages med motorsag. At ATV'er skal kjøres. At betongblanderen som piper skal igangsettes, og plenklipperne skal surre og gå. Det begynner tidlig. Man kan undre seg om det er helligdag, men ikke lenger enn til at dynen er brettet til side, og vinduet åpnet: inn siger surret fra elektriske maskiner og vips: så kommer man på at det er helligdag. Og hvorfor? Fordi man oftest er på hytta når det helg og helligdager, og man har jo så mye å gjøre! Ting skal spyles, klippes og sages, og da må man jo bruke helligdager og finværsdager hvor man i byen ville dratt frem en hagestol og nytt freden og roen, hvordan skal man ellers få gjort det? SÅ det aksepteres, men det er jo ikke greit! Men alt for fred og ro og at alle skal være venner.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6hRE5PDwS573U5w_aetZ3vlGb6Btuv_n0YpvTVuANbXWFlOzJdoIs5KGp82DbiCmStQ1pMq3nII4jaA1lP0TY4TZJbuk2jJw5AARpvtztqJRxAHCl10pJRFgUqysmz3USfQ3lzB1RrXM/s1600/blogg.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6hRE5PDwS573U5w_aetZ3vlGb6Btuv_n0YpvTVuANbXWFlOzJdoIs5KGp82DbiCmStQ1pMq3nII4jaA1lP0TY4TZJbuk2jJw5AARpvtztqJRxAHCl10pJRFgUqysmz3USfQ3lzB1RrXM/s1600/blogg.jpg" /></a>På fastlandet er det og regler for å søke om utbygging av hus/hytter, bygging av vei. I Enklavene satses det ofte på tilgivelse fremfor tillatelse. Der bygges det først, og først når Fastlandet finner det, søkes det om det som allerede er kommet opp - det være kai eller brygge eller veranda. Det påvirker jo ikke naboens opphold i Enklaven, så det blir bare en "det er feigt" - følelse. Det kan man jo leve med, så lenge alle er venner!<br />
<br />
Men til tross for at man kan gjøre som man vil i Enklaven vår - at folk tar seg til rette og at det ikke er vanlige regler og normer som er gjeldende når det gjelder, så er det andre fordeler. Bare i Enklaven kan jeg fredag kveld skrive på Facebooksiden at tv-en har røket - og at GrandPrix står i fare...for så å våkne til en hyggelig stemme som roper "yohoooo", hvor vedkommende har med seg en tv til oss. Bare i Enklaven møter vi hyggelige mannfolk som bærer alle varene i hus for en, når man ikke kan kjøre mer enn et stykke, og den eneste voksne må basere seg på tur/retur fire ganger for å få alt i hus. Og bare i Enklaven holder kiosken åpent når man trenger det, og man får hjelp av hyggelige hyttenaboer som hjelper deg når du har kjørt deg fast. Det er magisk - og det jeg nok setter stor pri på, er at det er fred og ro - og alle er venner. Nesten. :D<br />
<br />
<br />Gunnhild Ingridhttp://www.blogger.com/profile/06321640013984833348noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-462076171783139269.post-34602124416262510372014-03-08T03:36:00.001-08:002014-03-08T03:36:11.692-08:00Tipser du?Tipser du? Tipser du på restaurant? I drosjen? Kanskje mer i utland enn i Norge? Hvis det er slik - at du tipser i Norge, så har jeg bare ETT spørsmål: Hvorfor?<br />
<br />
<span id="goog_2014411981"></span><br />
<div style="text-align: center;">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<span id="goog_2014411982" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"> <img class="rg_i" height="234" src="https://encrypted-tbn2.gstatic.com/images?q=tbn:ANd9GcTCHGHpquRBeNMMrnrrSWyx5aPW-W93PWOHmQVjV5CNfGZ21Rn6CG_8P3xL" style="height: 93px; margin-left: 0px; margin-top: 0px; padding-left: 0px; width: 127px;" width="320" /></span>Da tips oppsto var tips eller drikkepenger en hovedinntekt for den som gjorde seg fortjent til det, f.eks ved ekstra god service. I USA er det slik fremdeles - og likeså i svært mange andre land, som f.eks Canada, og ikke minst Tyskland, hvor jeg nå har vært en tur. I Skottland fikk vi ikke gitt tips - der måtte vi si at vi ville kjøpe en drink til servitøren for at han skulle ta imot. Hadde vi glemt det, og bare latt vekslepengene ligge på disken, så kom kelneren bort og gav dem til oss i hånden. Slik er det ikke i Tyskland, og ei heller i Norge lenger. Hvis du er turist og vil på en typisk turistattraksjon - så kunne de på bussen i Berlin opplyse om at tips var lønnen til guiden - og at det vi allerede hadde betalt gikk til buss-selskapet. Turen var allerede ganske dyr - så at vi måtte lønne guiden og kom uventet på meg. Jeg antok selvsagt at lønnen var inkludert. Og det var da jeg forsto at slett ikke alle har ordnede lønnsforhold slik jeg naivt nok har antatt at folk har når de har jobb. </div>
<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=462076171783139269" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"></a><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=462076171783139269" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"></a><br />
<br />
Lille, ordentlige Norge - man skulle jo tro at vi kunne stå på egne bein, og ikke være så avhengige av innspill fra andre land - fra kontinentet. Man betaler for maten, og så er alt man betaler i tillegg lønn til servitøren eller kelneren eller hvem det så er som ikke har en skikkelig lønn for jobben de gjør. Og det er tipsen den ansatte lever av. Lønnen er forutsigbar, men på ingen måte nok å leve av. Minstelønn i USA er ...omtrent ingenting. Jeg skjønner hvordan tips oppsto som en inntekt i sin tid. Men i Norge....? <br />
<br />
I Norge er det lovpålagt å gi ansatte skikkelig lønn. Det finnes ikke minstelønn i servicebransjen, og servitører og kelnere er ofte dårlig betalt, fordi det regnes et visst lønnshopp i reelle inntekter fra tips. Og her er det jeg vil på banen: <br />
<br />
<a data-ved="0CAUQjRw" href="http://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&docid=p8H2B5FaXbKcLM&tbnid=H5fm2hZKw9st3M:&ved=0CAUQjRw&url=http%3A%2F%2Fwww.cartoonstock.com%2Fdirectory%2Fb%2Fbreakfast_service.asp&ei=rvUaU4WiJKq8ygPbn4KYCw&bvm=bv.62578216,d.bGQ&psig=AFQjCNGnFKV38Jv5F2h26dbeWpZAGzXH_Q&ust=1394362144228237" id="irc_mil" style="border-image: none; border: 0px currentColor; clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img class="irc_mut" height="160" id="irc_mi" src="http://www.cartoonstock.com/newscartoons/cartoonists/mfl/lowres/restaurants-toast-cafe-diner-dinner-breakfast-mfln7451l.jpg" style="margin-top: 42px;" width="200" /></a>Dårlig lønn - med mulighet for god tips. Det er avhengig av de rette vaktene. At du jobber i "beste sendetid". Det er ofte avhengig av ansiennitet. Og av den som setter opp vaktlistene. Av miljøet på jobb. Det er og avhengig av person. En servitør med rette serviceinnstilling kan gjøre det kjempegodt på tips-fronten, mens slett ikke alle servitører drar inn like mye. Det er IKKE nødvendigvis dermed en dårlig kelner/servitør, for et arbeidsmiljø trenger flere typer personligheter. Det trengs og noen som er effektive, som rydder, fyller på vann, og disse personlighetene kan drukne i de mer sjarmerende og utadvente personlighetene som sjarmerer kundene (og dermed drar inn mer tips) - men som ikke nødvendigvis gjør de oppgavene som gjør at bedriften går rundt. Og som et resultat er det noen serveringssteder som deler tipsen mellom alle som jobber der. Det betyr i praksis at det regnes som en topper av inntekt for alle - en uforutsigbar inntekt som rettferdiggjør lav lønn i serveringsbransjen (med hederlige unntak!). <br />
<br />
Så da har jeg konkludert med at tips er en urettferdig økonomisk topping av inntekt, og det alene burde være nok til at man ikke tipset. <br />
Men: det som er mye mer alvorlig - er at tips utgjør en stor del av inntekten - men det blir ikke rapportert inn som inntekt. Det anses ikke som lønn - og dermed blir det heller ikke betalt skatt av det - og nå kommer jeg til kjernen i problemet: det blir faktisk ikke godtgjort når NAV skal betale ut ytelser etter inntekt. Det er ikke pensjonsgivende inntekt - og vil ikke gi uttelling på pensjon. Dette gjelder en gruppe allerede lavtlønnede - som da ikke vil få dette tilbake til tross for hardt arbeid i hele sitt yrkesaktive liv. Det gir ikke rett til foreldrepenger - og dermed vil de det gjelder få lavere inntekt når de har lovpålagt permisjon. Det gir ikke sykepengerettigheter - og vil heller ikke gi uttelling på arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd - om noen skulle være så uheldige å havne i den situasjon at de må slutte i arbeidet. Ser du? Ser du hvor utrolig lite samfunnseffektiv på lang sikt tipsen du legger igjen er? <br />
<br />
Neida - de betaler ikke skatt av tips. Og hvis det er argumentet for at det ikke "er synd på dem", så sier du bare ja til svart arbeid. Da er det vel heller ikke synd på polakker og litauere som jobber svart, skader seg, og ikke har noen økonomiske rettigheter... <br />
<br />
Det siste nå er at det dukker opp skåler med "Tips" uansett hvor vi er i serveringsbransjen. Skal man hente takeaway - så må man legge inn hele beløpet på terminalen - det åpner for å legge inn tips også når man henter en vare. Når jeg bestiller og henter en rull med tapet - så blir det altså ikke forventet at jeg betaler tips. Men hvis jeg bestiller takeaway - en ferdig vare i en pose som tilfeldigvis kommer inn under Mattilsynet - så skal jeg betale ekstra? For hva??<br />
<br />
Det tar helt av. Jeg har forventninger til at dette skulle bli mindre vanlig. At jeg kan forholde meg til en pris på en meny/prisliste, og betale for det jeg får, og gå med god samvittighet. Som jeg gjør når jeg har fått hjelp med kjøkkenplanleggeren på Ikea. Gjerne i timesvis. Å tipse vedkommende ville jeg jo ikke drømme om. <br />
<br />
Hva blir det neste? Skåler for tips på bensinstasjon hvor de selger pølser? På Coop som selger ferdige smørbrød? På torget - når jeg kjøper en kurv med jordbær? Buss-sjåføren? <br />
<br />
Jeg er ikke imot bruk av tips fordi jeg er gjerrig. Jeg er imot tips fordi det er en inntekt - som ikke gir rettigheter og som ikke yter rettferdighet. Jeg vil gå inn på hvilken som helst bedrift, og betale en fast og forventet pris for varen jeg kjøper - jeg vil ikke sitte og regne ut verken fem eller ti prosent, eller dømme vedkommende etter innsats før jeg eventuelt tipser. <br />
<br />
Og: jammen har jeg ikke støtte hos lederen for Oslo servitørforening, Tore Skjelstadaune: <a href="http://www.nettavisen.no/na24/3613016.html" target="_blank">som i denne artikkelen beskriver det samme som jeg gjør. </a><br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
Gunnhild Ingridhttp://www.blogger.com/profile/06321640013984833348noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-462076171783139269.post-67467532672309799802013-12-07T03:52:00.000-08:002013-12-07T03:52:02.374-08:00Det store julebrevet.<a class="irc_mutl" data-ved="0CAUQjRw" href="http://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&frm=1&source=images&cd=&cad=rja&docid=JpnhY2OKlaEw0M&tbnid=ADX5VjWRSt6HLM:&ved=0CAUQjRw&url=http%3A%2F%2Fwww.cartoonstock.com%2Fdirectory%2Ff%2Ffather_christmas.asp&ei=rwejUqL5HeX8ygOuhoLQCg&bvm=bv.57752919,d.bGE&psig=AFQjCNHc5iswJZnJW9hOojKV7vAa79NzzA&ust=1386502422216285" saprocessedanchor="true" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img class="irc_mut" height="200" src="https://encrypted-tbn1.gstatic.com/images?q=tbn:ANd9GcRa7eC1014O7jyCJFtcuZ4glHGNP7OPth5X9WN_Grtj6kGgzUkQ" style="margin-top: 0px;" width="150" /></a>Ja, da var det denne tiden av året igjen - da postkassen fylles av brev om hvordan folk har hatt det i det siste året. Man skulle jo tro at man i dagens samfunn for eksempel kunne PRATE sammen - faktisk ha kontakt på et vis, igjennom året. Man har tross alt telefoner tilgjengelig 24/7, og twitter, facebook, Google+, linkedin, mail og MSN. Men nei. Tydeligvis ikke. Jeg er i den heldige posisjon at jeg får julebrev fra nær og kjær. De nære kjenner jeg jo, så jeg vet jo hvordan det går med den første kjæresten til sønnen i huset, med kvisene til jentungen, med leksene som aldri blir gjort av nr tre... De fjerne - vel, de er det ikke sikkert jeg har fått med meg hvordan har det i det hele tatt. Og trenger jeg da, i tillegg til facebook-oppdatering, bilder og statuser, et masseprodusert brev som forteller meg (og førti andre) noe om gjengen? Egentlig? <br />
<br />
Nå står jeg i fare for å fornærme opp til ....veldig mange, men pytt. <br />
<br />
Jeg tar høyde for at noen finner disse brevene sjarmerende. Med tanken "gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg", så tenker jeg at motivet er at det er kjekt å FÅ og? Jeg kan til og med gå så langt som å innrømme at jeg med glede leser et par av dem. Fra slekt som jeg ikke har hatt kontakt med på mange år. Nå når jeg har forstått hva man skal ha i disse brevene, så vil jo ikke jeg være den som holder tilbake - så her får dere en julehilsen med oppdatering av Familien Indre Tasta, anno 2013 - årets julekort: <br />
<br />
<a data-ved="0CAUQjRw" href="http://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&frm=1&source=images&cd=&cad=rja&docid=TarUXyHYhSw8AM&tbnid=08DIgSfcaVBUzM:&ved=0CAUQjRw&url=http%3A%2F%2Fwww.dailyvowelmovements.com%2F2012%2F12%2Ffunny-christmas-cartoons.html&ei=dAqjUv64DKStywOJg4GgAg&psig=AFQjCNFD53zkwfy-pQrbwQcbnHTiPvlUpQ&ust=1386503114392462" id="irc_mil" style="border-image: none; border: 0px currentColor; clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img class="irc_mut" height="146" id="irc_mi" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjJ3wFsTYayGP14OWCGXTJXa90GQvf_2m8-uRl8z-NpJ9c9lY7XqVUxF9weNnPc1cXz_TsaSGKV-uff-iI6MSiv1MB1no2UPitE5Rm3oFXh6D0C9AujWLzGWEzQBWUG6IouMGHBq8Qk7Uow/s200/christmas+tree.jpg" style="margin-top: 17px;" width="200" /></a>"Ja, da var vi der igjen, det er på tide å finne frem pc'en, og skrive noen ord om året som har gått. Vi <br />
har som vanlig hatt det ALT for travelt, og har så mye å ta igjen! Jeg har funnet frem en kartong med rødvin, et melkeglass som jeg har gnidd litt under vann for å få vekk melkerestene fra i går, to gule lysstubber fra påsken, og her sitter jeg i fredagsrotet og nikoser meg mens jeg oppsummerer året som har gått. <br />
<br />
Det har vært et LANGT år. Dere lurer nok på hvordan det går med jentene - utvikling, faglig, kroppslig og kognitivt? Dessverre for meg så finner ikke ungene det så sjarmerende at jeg deler med verden at de har mistet tenner, er i trassalder og krangler om hver minste ting, at de bare vil sitte på dataen... Da jeg spurte dem litt forsiktig, så reagerte de med "øøøøh!". Jeg tar det som et nei. <br />
<br />
Gemalen var heller ikke særlig sugen på at jeg skulle oppdaterer julekortet med utvikling innenfor snorketerapi, om prosjekter som stadig iverksettes, eller om tørketrommelhel#%!% vi har hatt. Forstå det den som kan.<br />
<br />
Så da er det meg, da. Og jeg har jo hatt et flott, aktivt år. Nå når jeg har vrikket ræva ned mellom ransler, leker, julekalenderen til Gemalen, oppvasken fra i forgårs og trettifire enslige sokker og alt det rosa som ble vasket - men aldri brettet sammen - forrige uke, så kjenner jeg julefreden som en fraværende sky. Det er 18 dager til jul. Jeg har ikke kjøpt EN julegave, ei heller bursdagsgave til Gemalen. Julaften ligger som en rød dag i det fjerne, klar til å bite meg i ræva på et uventet tidspunkt. <br />
<br />
Jeg jobber fremdeles på samme sted. Intet nytt under solen. Skulle gjerne sagt noe friskt om nye arbeidsoppgaver, nye utfordringer og høyere lønn. ...mer enn gjerne, ja. Men nei. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://fbcdn-sphotos-e-a.akamaihd.net/hphotos-ak-prn2/p480x480/1475878_10151725006696829_1681731597_n.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img alt="Bilde" border="0" class="img" height="118" src="https://fbcdn-sphotos-e-a.akamaihd.net/hphotos-ak-prn2/p480x480/1475878_10151725006696829_1681731597_n.jpg" style="left: -63px;" width="200" /></a></div>
Jentene har fått julekalender. Det henger 48 poser med noe inkjevetta oppi - plukket opp i to billig-butikker på få minutt. Noe har skjedd - de jubler "verdens snilleste mor" og for hver hårklemme og viskelær de mottar - mulig truslene om å avlyse jula har trengt inn. Posene - ferdige fra Nille - er <strong>nesten</strong> julerøde, mer julerøde enn rosa, i alle fall. De henger i gelenderet - i trappa som fremdeles, etter sju år, ikke er malt, du vet, i nesten gullfarget bånd. De gjør virkelig stas på den trappa, og den ferdigmalte gangen. NOT. Der har det ikke skjedd noe siden i fjor eller årene før det, nei... Men jeg har fått vindu i kjelleren. De kan man ikke se ut, for det er tross alt et svært hull i gulvet, som venter på å bli gravd ut. Men det er tett. Og det er jo ingen grunn til å se ut kjellervinduene heller!? Den svarte plastikken som har dekket vindushullene på fronten av huset er nå borte vekk! Det var jubel i heimen, og grunn til å overspise julekaker i flere dager! <br />
<br />
Etter et langt barneår i fjor, med luseangrep (vask og frys absolutt ALT to ganger), makk i magen (vask og frys absolutt ALT to ganger) og nesten-blindtarmbetennelser (utrolig effektive sykehus vi har! En tur på do - så var hele betennelsen borte! Og det bare etter fire timers venting!!!!) toppet med nesten-brukket-finger (jeg må si det igjen: veldig effektive på sykehuset, når legen bare brettet ut fingeren i røntgenapperatet etter tre timer på venterommet, så var plutselig fingeren bøyelig igjen! Fantastisk!), så har dette året vært preget av ro. Mulig mine trusler om at de selv må sykle til sykehuset med lidelsene hengende på bagasjebrettet hvis noe skjer igjen, har kanskje hjulpet på hvor man legger lista når man er syke... <br />
<br />
Selv har jeg hatt noen gode forsett i år som i fjor. Den evige slankekuren har som vanlig blitt iverksatt en gang i måneden-ish. Jeg sluttet å bite negler - det var flott. Både i mars, juni og nå sist i forgårs. Kudos til meg! Og i november la jeg faktisk frem klærne jeg skulle ha på meg på jobb neste dag, og det var til og med på en tirsdag! Ja, jeg vet jeg har grunn til å være stolt. <br />
<br />
Vi ser virkelig frem til å pynte i år. I og med at jeg jobber hver dag, også lille julaften og antagelig julaften (joda, man må jo ha åpent på julaften på NAV! BØTT ÅFFKÅRS!), så har jeg satt av et kvarter til pyntingen fra ti over halv åtte til fem på åtte, 23 desember. Vi kan nesten ikke vente, og hadde vi hatt tid mellom alle klærne som skal vaskes, vannet som skal tørkes opp etter lekkasjen i vaskemaskinen, klærne som skal henges til tørk på et skjevt tørkestativ som truer med, og faktisk faller - siden tørketrommelen er død, så ville vi nok begynt før. Klokken seks kanskje. Men pytt: Jeg liker julepynt. Julepynt kan skjule både manglende lister, hybelkaninener og uferdige stikk-kontakter - og det blir så koselig! Vi ser SÅ frem til juleverkstedet vi skal ha - bare vi velger en litt artig variant, hvor vi sorterer og bretter klær. Vi skal drikke gløgg, eller i alle fall te. Vanlig, siden Gemalen blir kvalm av vanilje-te, og all god julete har vanilje i seg. <br />
<div class="irc_mutc">
</div>
<br />
<a class="irc_mutl" data-ved="0CAUQjRw" href="http://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&frm=1&source=images&cd=&cad=rja&docid=fgKWRsR5lS64EM&tbnid=XbYIMlFf0WfUvM:&ved=0CAUQjRw&url=http%3A%2F%2Fwww.cartoonstock.com%2Fdirectory%2Fc%2Fchristmas_rush.asp&ei=XwejUoCxC6a7ygOc4IAQ&bvm=bv.57752919,d.bGE&psig=AFQjCNGHoDVV9U0GKN-O66MSjecQv614mw&ust=1386502364495461" saprocessedanchor="true" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img class="irc_mut" height="200" src="https://encrypted-tbn0.gstatic.com/images?q=tbn:ANd9GcSin_olrlehztSiqDYGKUgAXASM7y3_1gElIvjEGVCxhKhJ7ipuvw" style="margin-top: 0px;" width="146" /></a>Så vi går en finfin tid i møte. Til alle dere som jeg aldri ser, og som syns jeg har for lite oppdateringer på Facebook: Jeg har bare 24 timer i døgnet, og seks-sju oppdateringer må være nok. Jeg håper dere har kost dere med mitt lille julebrev, at julestemningen herfra har bredt ut sine vinger og truffet dere og - rett i denne lune adventstid, med alle de gøye aktivitetene, det deilige vinterværet hvor det er så GODT å komme inn og drikke rødvin og tenne lys og kjenne at haglet rister mot vinduene. Dag ut og dag inn. <br />
<br />
<br />
Jeg vil gjerne avslutte med et vers - ikke fra bibelen, i og med at jeg ikke leser der så ofte. Men fra Asbjørnsen og Moe: <br />
<br />
<div class="tmiddels">
<span style="color: red;">Men det er artig det en lover; om en holder det til jul, så er det inte sagt en holder det til mikkelsmess.</span></div>
<br />
<br />Gunnhild Ingridhttp://www.blogger.com/profile/06321640013984833348noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-462076171783139269.post-35398820888583527442013-11-26T13:42:00.003-08:002013-11-26T13:42:45.465-08:00Den %&#/(&"% tørketrommelen<a href="https://fbcdn-sphotos-a-a.akamaihd.net/hphotos-ak-ash2/p480x480/183846_10150094643941829_6119305_n.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img alt="Bilde: Endelig fortjente jeg en overskrift i avisa.... riktignok står det at jeg GRINER....men man tar det man kan få..." border="0" src="https://fbcdn-sphotos-a-a.akamaihd.net/hphotos-ak-ash2/p480x480/183846_10150094643941829_6119305_n.jpg" /></a> Vi fikk ny tørketrommel for fire og et halvt år siden. en flott sak - spinndyr og med 8 kg kapasitet. Det var julaften, bursdag og 17 mai på en gang. Det gikk riktignok ikke SÅ lenge før maskinen viste svakhetstegn - blant annet var det slett ikke alltid klærne var helt tørre - men pytt. 8 kilo! Det var veldig bra. <br />
<br />
20 måneder etterpå stod trommelen stille. Gemalen begynte en lang ringeprosess - som endte opp hos Rogaland Avis, hvor han ba om å bli oppringt. Det ble han faktisk, og Elkjøp satte oss i kontakt med E-service, som reparerer hvitevarer kjøpt på Elkjøp. Det er nemlig slik, at har du kjøpt noe hos Elkjøp, så er du FERDIG hos Elkjøp. Det er ikke snakk om at de føler ansvar eller tenker at de har noen forpliktelser ovenfor forbruker når varen er kvittert ut. Da er det samarbeidspartner som overtar ansvaret. Til advarsel. <br />
<br />
Vi fikk fikset maskinen - det viste seg å være reima som drar trommelen rundt som var røket. Det antok vi, for en glidelås satt fast inni, så det har vel blitt feil der. Men en tørketrommel skal vel tåle varer med glidelås? Velvel - maskinen ble fikset, og vi var igjen happy. Klærne ble ikke alltid tørre, men pytt: fremdeles 8 kg, det er bra, det! <br />
<br />
I sommer røyk reima igjen. Det var da to og et halvt år siden den røk første gang. Maskinen er drøy fire år. Vi ringte Elkjøp, som satte oss i kontakt med E-service. Etter en tids venting, med tørketrommelen til pynt i en til vanlig veldig trang gang, og et tørkestativ som måtte flyttes hver gang vi skulle i skap eller til do - kom samme reparatør. Han kom til avtalt tid, løftet lokket opp, flerret ut reima, og sukket og sa at det ikke var lagervare, og at det nok ikke ble dekket av garantien. Han ringte senere, og bekreftet at vi måtte betale (2500,-), så vi ba om å få betenkningstid. Det førte til en regning på 1476,- kroner. I mellomtiden skrev jeg til Elkjøp - som svarer svada - viser til garanti og at avgjørelsen må tas av autorisert tekniker. Når jeg ber om å få heve kjøpet (det kan man når samme feil er vist tre ganger), så ber Elkjøp meg om "å ta direkte kontakt med forbrukerrådet slik at du får hjelp av en tredjepart med denne saken. Da vi ikke har noen egne autoriserte tekniker er vi nødt til å forholde til avgjørelsen som er tatt. Kundesenteret "<br />
<br />
Jeg skriver da til Forbrukerrådet - som igjen og igjen gir generelle råd, stort sett viser de til kjøpsloven. Hvor det står at du har reklamasjonsrett hvis varen er ment å vare mer enn fem år. Hvilket jeg - naivt nok - forventer at reima på en tørketrommel skal vare. <br />
<br />
Vi ringer da til E-service og får en avtale 8 oktober. Mellom 11 og 16. Gemalen bytter vakt på jobb, og setter seg til å vente. Når klokken nærmer seg ett tenker han å høre når reparatør er på vei, med håp om å få seg en tur i butikk før han må på jobb. Han får da beskjed om at oida - reparatøren er sykemeldt. Det var aldri aktuelt å gi beskjed til oss. I tillegg forstår Gemalen snart at reima - den er aldri blitt bestilt. Så hva reparatøren skulle hos oss, nei - det er det ingen som vet. <br />
<br />
Vi får ny time 18 oktober - og Eureka: ny reparatør kommer, han har med reima - men han løfter jo faktisk på lokket, og finner ut at det og er et hjul som er skjevt. Han forteller og at det nok har vært slik siden første gang reparasjon foregikk - og at det kunne være grunn til at maskinen gikk i stå begge gangene. Han trekker det riktignok tilbake ganske snart - men jeg hadde feber og lå til sengs tre meter fra gangen, og dermed tre meter og seksten cm fra maskinen - så jeg hørte det jeg og. <br />
<br />
Velvel - han håpet det var lagervare, men nei. Vi fikk en melding, og beskjed om at vi ville bli kontaktet når hjulet kom. 25 oktober ringte vi inn, men nei - den var ikke kommet. Vi fikk og servert litt skyldfølelse, i og med at oppfattelsen var at vi selv hadde valgt å ikke reparere maskinen første gang. <br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://mail.google.com/mail/u/0/?ui=2&ik=005c24f43a&view=att&th=140e97a869121ea7&attid=0.1&disp=inline&realattid=1445258197688385536-1&safe=1&zw" saprocessedanchor="true" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" target="_blank"><img alt="IMAG1539.jpg" height="266" src="https://mail.google.com/mail/u/0/?ui=2&ik=005c24f43a&view=att&th=140e97a869121ea7&attid=0.1&disp=thd&realattid=1445258197688385536-1&zw" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Ariston - Hotpoint. Møkkamaskin. </td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
Så ble det dørgende stille. I tre uker. Da ringte vi selv, og fikk beskjed om at joda - de hadde prøvd å nå oss (?), men da vi ikke svarte, regnet de med at vi selv ville kontakte dem. Tørketrommelen var grodd fast i parketten, jeg plukket skruer hver dag, delene var stablet rundt omkring. Og de ventet på OSS??? <br />
<br />
Vi tygde på det i femten minutter, ringte inn og avlyste all kontakt, fikk tatt en diskusjon om regningen på delene - og det endte med at vi IKKE skulle bli fakturert besøket og/eller reim og hjul.<br />
<br />
Nå er maskinen kastet. En fire år gammel tørketrommel. Kjøpt på Elkjøp - vår aller siste kjøp der. Vi har betalt 1500 kroner for ingenting. For en maskin vi aldri kommer til å bruke nye 2500 på å fikse, og kan få kjøpt ny maskin til omtrent det sammen. <br />
<br />
Jeg hevder fremdeles at dette er en reklamasjon. En tørketrommel ER ment å vare i mer enn to år. Ingen vil vel ha en maskin med beregnet kostnad på 2500 kroner hvert andre år? <br />
<br />
Jeg skal aldri handle hos Elkjøp igjen. Jeg skal forholde meg til forhandlere som betrakter meg som kunde også når varen trenger ettersyn og omsorg. Jeg skal aldri forholde meg til E-service igjen. <br />
<div class="aHl">
</div>
<div class="aHl">
Vi kan ikke ha besøk, det flyter klær til tørk over alt. Det er fryktelig tidkrevende å henge opp klær til tørk, når vi er fire stykker. Snart skal vi ut på tur, kjempesur, og kjøpe ny maskin igjen. Denne gang hos en forhandler som vedkjenner seg produktet etter salget. Maskinen skal ta åtte kilo - og jeg gleder meg!</div>
<div id=":xz" tabindex="-1">
</div>
<div class="ii gt m141c07e50ea9deb8 adP adO" id=":yd">
</div>
Gunnhild Ingridhttp://www.blogger.com/profile/06321640013984833348noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-462076171783139269.post-60250391838683348172013-11-24T03:56:00.002-08:002013-11-24T04:03:42.570-08:00Middag og mord<a href="https://fbcdn-sphotos-g-a.akamaihd.net/hphotos-ak-prn2/s403x403/1476280_10151745340831128_1191071844_n.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img alt="" border="0" class="_46-i img" height="302" src="https://fbcdn-sphotos-g-a.akamaihd.net/hphotos-ak-prn2/s403x403/1476280_10151745340831128_1191071844_n.jpg" style="left: -2px; top: -1px;" width="403" /></a>Jeg elsker temafester. Jeg har innsett at folk har varierende glede av å kle seg ut, og sjokkerende nok er det noen som bare syns det er dumt... <br />
<br />
Opp til flere oppmøter i en festkomite hvor folk ikke bare ble med på alle mine syke forslag, men faktisk applauderte dem - gjorde at vi har hatt mang en fest med jobben med tema. Men vi har prøvd å få med alle - også dem som har hatet alt som har med kreativ utkledning å gjøre. Det kan gjøres enkelt. <br />
<br />
Vi hadde Titanic-fest. Den fortjener et eget blogginnlegg, og ble holdt hundre år og to dager etter at Titanic gikk ned. Kort sagt tok vi den helt ut. Men invitasjonen var at folk skulle ha noe "maritimt" på seg. Det var STOR variasjon i antrekk den kvelden.<br />
<br />
Så hadde vi "Ny på hodet-fest". Det holdt å klippe seg, eller kjøre på ei badehette eller en hatt. Folk stilte opp, og det var alt fra parykker til klemmer, nye frisyrer og sprelske briller. <br />
<br />
<a href="https://fbcdn-photos-b-a.akamaihd.net/hphotos-ak-prn1/1012788_10151692599686829_1531503902_s.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img alt="Bilde" border="0" class="img" height="320" src="https://fbcdn-photos-b-a.akamaihd.net/hphotos-ak-prn1/1012788_10151692599686829_1531503902_s.jpg" width="238" /></a>Jeg hoppet av komiteen. Det ble for mye ansvar og for lite gøy for meg - som elsker å planlegge mer enn å fullføre. Men komiteen vi har nå er VEL så kreativ. Og årets julebord ble derfor arrangert i italienske omgivelser, med rødrutete duker og italiensk musikk i bakgrunnen. Folk hadde kledd seg ut som "mafia" - årets tema. Alt fra solbriller til parykker. Kort sagt er konseptet at vi har seks utvalgte kolleger som er skuespillere - og dyktige arrangører gikk gjennom teksten med oss. Vi satt på et bord for oss selv, og jeg var Mama Rosa - enken etter Pepi - som ble myrdet i inngangsscenen. Tre akter - pluss løsningsakten. <br />
<br />
Utfordringene stod i kø. "Bo" viste seg å være en habil skuespiller, og ut over kvelden slo rødvin, musserende vin og dermed en dansk-italiensk inn. Til gjengjeld fikk vi se stort spenn i følelseslivet! Min "datter" ble transformert til en opprørsk, sexy og utfordrende kvinne - og dialekten ble virkelig holdt i live - til tross for mange og vanskelige ord. Rocco, broren til Pepi, gled umerkelig inn i rollen som familiens nye overhode - med høy sigarføring og en tilbakelent holdning. Hans "elskerinne" - som jeg digger mer enn jeg kan få sagt, viste seg å bære et hat mot Mama Rosa som jeg til tider trodde på - og i en konfrontasjon med henne måtte jeg lete etter et sinne jeg ikke har for å prøve å møte henne i sinnet hun klarte å legge på bordet. Morsomt. Og min kjære, kjære sønn, Marco - som til vanlig er en arbeidsmaur uten for mange ord, ble en italiensk, fyrrig mann med mang en tanke og vilje innabords. <br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://fbcdn-sphotos-h-a.akamaihd.net/hphotos-ak-frc3/p480x480/1441325_10151701245741829_197534716_n.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img alt="Bilde" border="0" class="scaledImageFitWidth img" height="200" src="https://fbcdn-sphotos-h-a.akamaihd.net/hphotos-ak-frc3/p480x480/1441325_10151701245741829_197534716_n.jpg" style="top: -32px;" width="150" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Mama Rosa for one night</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Så: hva gjør Mama Rosa når hun hører at det er a: temafest, <br />
og b: en egen rolle å innta?<br />
<br />
Da skulle man tro man tenkte seg om - og fant noe i skapet som passer. Nei. Jeg tråler Fretex til jeg finner en kjole til 129,- kroner som ikke bare passer, men som er lang og sort. Og jammen finner jeg ikke sko og. Så prøver jeg frisyrer som skal være litt 20-talls. Første forsøk: se ovenfor. Jeg går til og med til en tidligere nevnt frisør og sminkøse - og får sminketips. Jeg ELSKER temafester - noe som beskrives også <a href="http://vestlandsembla.blogspot.no/2012/04/en-enkel-kjole-modell-1912.html" target="_blank">her. </a><br />
<br />
Konseptet med Middag og Mord kan man få kjøpt - det er et profesjonelt team som arrangerer. De tar med alt man trenger, til og med klær og smykker til skuespillerne. Ingenting er overlatt til tilfeldigheter, og de stiller med profesjonelle skuespillere som er politi og fortellere. Jeg driver ikke med reklame - men gjerne med folkeopplysning. Så hvis noen vil overraske med en fantastisk krimaften på en firmafest eller en bursdag, så bør dere kontakte <a href="http://www.temakonferanser.com/flash/index.html" target="_blank">Krimkompaniet</a> for en italiensk helaften. Det koster litt - men det setter VIRKELIG prikken over i'en på en fest å huske! <br />
<br />
Hilsen <strong><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">Mama Rosa</span></strong><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"></span><br /></div>
Gunnhild Ingridhttp://www.blogger.com/profile/06321640013984833348noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-462076171783139269.post-75869141196243766022013-11-15T15:30:00.000-08:002013-11-15T15:30:30.243-08:00Kontantstøtte eller snarvei til kontanter? <a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVnLBKjuN33yCTdkBpdDxcJru_6j7W-q-0qjCNX1VFr5eUn4tdW06MqsssOnt3ceF-Lh2BhQRhLnbgxeFgRR4_xxSwurDwFjZ1Bs_WmpNzByli6KE_aU9t0DXvQ_vV_DnsMdAPIak9w6Q/s1600/ks1.gif" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVnLBKjuN33yCTdkBpdDxcJru_6j7W-q-0qjCNX1VFr5eUn4tdW06MqsssOnt3ceF-Lh2BhQRhLnbgxeFgRR4_xxSwurDwFjZ1Bs_WmpNzByli6KE_aU9t0DXvQ_vV_DnsMdAPIak9w6Q/s320/ks1.gif" width="311" /></a>Jeg har prøvd å holde meg borte fra politiske innlegg på bloggen. Jeg mener jo mangt om så mye - men har prøvd å skille det ene fra det andre. Men nå gir jeg meg over. Først så vi tilbake på det trinnet hvor vi valgte å ta staten ut av kirken eller omvendt, og dermed og kristendom ut av skolen. Så går vi TO skritt tilbake, og mens KrF rugger frem og tilbake i pur glede over å ha vunnet hele valget - tilsynelatende, så gjeninnføres kristendom i skolen. Man kan jo undre seg hvorfor KrF nekter å være mer moderne, og ennå mer på hvilke kameler FrP og Høyre har glugget ned når de inngikk den avtalen. Det er IKKE skolen som skal fortelle hvilken religion mine barn skal eller skal ikke, ha. Det er vårt privilegium som familie å selv velge hvilken retning vi vil gå i, og hva barna skal tro på. <br />
<br />
Vel, jeg kom over sjokket med en konklusjon på at jeg får være obs på hvor mye kristendom de må igjennom, og at de faktisk får vite om andre religioner og ikke minst etikk i tillegg. <br />
<br />
Ikke før håret hadde lagt seg på hodet igjen, så kommer neste "famillievennlige" endring på banen. Kontantstøtten skal utvides til 6000 kroner pr måned. Høyst sannsynlig til barnet er to år. <br />
<br />
KrF har vunnet igjen. De tror - naivt nok - selv at det å gi støtte til hjemmeværende er et tilbud for at folk skal få være med barna istedenfor i barnehage. Og for all del: det estimeres at 4100 barn vil la være å gå i barnehage, og heller være hjemme med MOR. Ja, for det er mor som skal være hjemme. Sv har jobbet i årevis for å utjevne kjønnsforskjellene - men det er ikke tvil om at de fleste hjemmeværende foreldre er mødre. <br />
<br />
Så hva oppnår staten ved å gjøre det på denne måten?<br />
<ul>
<li>De har avlyst muligheten for foreldre å få to barnehageopptak i året. Det vil si at barn som er født etter første september ikke er garantert barnehage før de nærmer seg to år. Når foreldrene da har maks 56 uker permisjon, så sier det seg selv at noen må være hjemme i ulønnet permisjon. Penger spart. </li>
<li>Ulønnet permisjon gjør at mødrene (en sjelden gang pappaen) ikke har noen rettigheter når de blir syke - de har ikke inntektstap, så de får f.eks ikke sykepenger hvis de blir syke. Penger spart.</li>
<li>Ulønnet permisjon gjør at mødrene får flere år uten inntekt. Etter siste pensjonsavtale har vi fått en situasjon hvor alle år fra vi er tretten til 75 (70) år teller i pensjonsutregning. Det vil si at de legger sammen alle årene vi har hatt inntekt, og deler det på alle årene fra vi er tretten. Det er mange år det... Hvert "nullår" teller i minus. Og vi kommer til å få en generasjon med minstepensjonister - kvinner som har jobbet for lite til å få en levelig pensjon. Billig for staten. Veldig dyrt for kvinnene. Nei - de kan ikke satse på fars permisjon, det er ti tusen ekteskap som opphører pr år. Flere og flere kvinner vil være avhengige av egen pensjon når vi blir gamle. Penger spart. </li>
<li>Vi skriker etter arbeidskraft, og er rasende over <div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhIX8HZTyfGbIKTKV5LSJKLnux5XHXC_S7XeU_HxlMZEF8pLtRGrx-N0ZOC8bC2xjMDsEMAlCEo_jt-5YSOeqMs4bD2LOSuW6CvOqeHJBeT6LW9QjCzg1s6XPeeoX6Agn572QQ9hoskt78/s1600/ks.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhIX8HZTyfGbIKTKV5LSJKLnux5XHXC_S7XeU_HxlMZEF8pLtRGrx-N0ZOC8bC2xjMDsEMAlCEo_jt-5YSOeqMs4bD2LOSuW6CvOqeHJBeT6LW9QjCzg1s6XPeeoX6Agn572QQ9hoskt78/s1600/ks.jpg" /></a></div>
<br />
reduserte stillinger og korttidsengasjement. Men dette forslaget FREMMER mulighet for akkurat dette. Vi må ha folk inn i disse stillingene - i engasjement - mor skal jo tross alt tilbake til stillingen. Det vil si at det må settes inn vikarer i disse stillingene - og det i lengre vikariat enn før. Det forstår jeg IKKE - for her er ingen penger spart? </li>
<li>Det blir vanskelig å satse på unge kvinner for en arbeidsgiver. Kvinner uten barn som høyst sannsynlig skal ha to år ute av arbeidslivet ved hver baby som blir født - det er ikke vanskelig å forstå at det er lite attraktivt å ansette barnløse kvinner. </li>
</ul>
Og hva blir konsekvensen for kvinner ved å velge denne "gavepakken" fra KrF?<br />
<br />
<ul>
<li>Flere kvinner vil få problemer med å komme inn på arbeidslivet i etableringsfasen. </li>
<li>Det blir trangt på fødestuer - allerede vises det en klar trend hvor foreldre prøver å time fødsel til <a href="http://www.jordmorforeningen.no/jm/layout/set/print/content/view/full/5806" target="_blank">sommeren</a> - og det midt i ferietid. Det rapporteres om dårlig bemanning og overfylte fødselsstuer i juli. Nei - jeg tror IKKE disse kvinnene nå vil tenke seg om og velge å føde når som helst (i den grad det kan påvirkes). SÅ attraktiv er ikke kontantstøtten.</li>
<li>Kvinner vil ha problemer med å følge med i utvikling i arbeidslivet - mange yrker er avhengige av at det holdes jevnlig kontakt med yrket for å holde seg faglig oppdatert, og det er muligheter man i disse tilfellene går glipp av.</li>
<li>Kvinner som allerede har store utfordringer med å etablere seg i norsk miljø, som sliter med integreringsproblematikk, vil velge denne løsningen. Barna vil være eldre når de begynner i barnehage, når de starter sitt liv i norsk miljø og integreres i norsk språk. Er det året så viktig? Mulig ikke - men det utsettes for hvert barn. Det oppfordres til flere fødsler, og kvinnene som burde være i gang med etablering av et arbeidsliv og et arbeidsmiljø, vil velge å være hjemme med barna, etter hvert mange - for å spare penger. Og pengene som skulle vært brukt på barnehage og SFO for å få barna ut i norske miljø, blir brukt til å holde mor hjemme for å ta seg av dette istedenfor. Hvem kan ikke forstå det? Hvem vil bruke store pengesummer på barnehage og SFO når mor allikevel går hjemme?</li>
</ul>
<br />
Dette burde vært et tilbud om kontantstøtte versus barnehage. Ikke et tilbud ISTEDENFOR barnehage. Hvor er valgfriheten? Å ta bort muligheten til to opptak i barnehagene i året er det samme som å erklære barnehageløftene som fallitt - og kanskje er det akkurat det KrF gjør? Innrømmer at det ikke er nok barnehageplasser, at vi ikke har nok førskolelærere, og at kommunene ikke får støtte nok. <br />
<br />
Så det vi får da er en illusjon om at vi har så flott familiepolitikk i Norge - at familiene står i fokus. Mens det vi reelt står igjen med er et land styrt av KrF, med mindre og mindre valgmuligheter for småbarnsfamilier, påtvunget hjemmetid med småbarn. Vi får minstepensjonister, kvinner som faller ut av arbeidslivet, og en stor andel kvinner som må starte sin integrering på et mye senere tidspunkt enn de egentlig hadde behøvd. Det er unnskyldning til ikke å tilby reelle barnahageplasser, til å sørge for reelle valgmuligheter for småbarnsfamilier. Jeg er faktisk for at kvinner/familier skal ha muligheten til å velge selv, og være hjemme med barna så lenge de vil. Men er det statens jobb å sørge for at det lønner seg økonomisk? Det syns jeg ikke. <br />
<br />
Derfor syns jeg den nye regjeringen dreit i eget rede da de lanserte sin nye "familievennlige" ytelse. Hvorfor ber de oss ikke bare ta på forkledet og innta rollen med en gang?<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<ul>
</ul>
Gunnhild Ingridhttp://www.blogger.com/profile/06321640013984833348noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-462076171783139269.post-45706883707240961452013-10-13T03:19:00.003-07:002013-10-13T05:17:33.327-07:00Kånå på torget<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhj4Q24qykfEQkIHYxETAbriwficYAH51TOURh28R3o2S68SgHL85dWYWu-N6ewyzMeTb1-0woQAnbTokohymEHL8XNWDesyUELNBquB6qpJr-BGIija7p_4i7hyphenhyphenC3EnQrba-wrMWh_73k/s1600/loppis.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhj4Q24qykfEQkIHYxETAbriwficYAH51TOURh28R3o2S68SgHL85dWYWu-N6ewyzMeTb1-0woQAnbTokohymEHL8XNWDesyUELNBquB6qpJr-BGIija7p_4i7hyphenhyphenC3EnQrba-wrMWh_73k/s320/loppis.jpg" width="192" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Kveldskos...</td></tr>
</tbody></table>
Så var det yrket og prøvd. I mild versjon. Torghandler. Ok, det var ikke grønnsaker, det var ikke fisk. Men det var på et torg - Nytorget - og det var handel.<br />
<br />
<br />
Her er ti myter - eller ikke - om torghandelbransjen for folk flest:<br />
<br />
1. <b>Det er bare å ta med seg det man skal ha med seg i et par poser, og så er man igang. </b><span style="color: #cc0000;">MYTE</span>. Dagen før må det rødvin til, blandet med optimisme. Alt som selges (det ligger og på <a href="http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=43495131&searchQuery=egersund+fayance" target="_blank">Finn.no</a>) skulle merkes med rett eier, rett og slett. Det er en liste med venninnen min sine ting. En med alt fra hus og heim, og ....vel, kort sagt en tredje - og den kan jeg godt snakke om - men da måtte jeg drepe leseren, og det blir fort mye mas... det kommer oppdatering forhåpentlig i desember på den saken der. <br />
Så alt skulle a: være rent, b: merkes med nummer under (tape med tusj), og c: prises. OG: pakkes i esker.<br />
Nei, det er ikke fort gjort. På forhånd hadde jeg skrevet ut lapper med produktnavn. Av typen "Stavanger Flint", og "Håndmalt av Inger Waage". Skal man være skrothandler, så må man gjøre det med stil!<br />
<br />
<b>2. Det er bare å sette opp et bord, så er du igang.</b> <span style="color: #cc0000;">MYTE</span>. Man må ha bordet ned til bruktmarkedet - det vil si tilhenger. Så må man tenke på at man gjerne vil sitte. Stoler. Og fordi man ikke nødvendigvis kan kjøre rett inn i området, så må man pakke i bærbare esker, som skal stables på en estetisk fin måte under bordet. Der manglet vi litt, ja...<br />
<br />
<b>3. Det er lunt og godt på Nytorget.</b> <span style="color: #cc0000;">MYTE</span>. I dag var det 8-12 grader, en stund var det sol og. Beste øyeblikk var da frosten i mine - faktisk - godt innpakkede bein, mistet følelsen. Det nestbeste øyeblikket var da Gemalen fant på at jeg skulle ha bobleplast i skoene. Til gjengjeld var øyeblikket da jeg stappet dette oppi skoene det mest ydmykende øyeblikket - så det går opp i opp...<br />
<br />
<b>4. Det er ikke flaut. </b><span style="color: #cc0000;">MYTE</span>! Det ER flaut. Ikke fordi vi gjør noe flaut når vi bruker timesvis på å dra inn noen kroner for under minstelønn - men fordi vi bretter ut våre egne, private ting ut over bordet (som strengt tatt og kunne hatt godt av en skrubb og kanskje pussepapir....) Jeg syns ikke at torghandlere har et dårlig eller flaut yrke - hvis jeg var torghandler så kunne jeg gjerne stått med stolthet og solgt grønnsaker og fine produkter. Men jeg er ingen selger! Jeg stinker på salg. Jeg hater å pakke på folk ting de verken vil ha eller trenger - og aller verst er pruting!!! Jeg er på nivået hvor jeg pruter ting opp istedenfor ned. Og i dag ble det omtrent likt - mer enn villig til å gi avslag så det svei!<br />
<br />
<b>5. Man kan stå der uten å handle selv</b>. <span style="color: #cc0000;">MYTE</span><br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgpWIh2AuTjf47Nb7NRG3uqcDpsLhbE6ZtU03eTgPs5EwlitYisSpdg7JzPKdnmFxelDL4gs8egplWFsAwEE0tV4i_6uesRnB-joTNHeB_pcrPqF5-TTprop7RzhRbcXa6xU2ZK3niz8KM/s1600/loppis1.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgpWIh2AuTjf47Nb7NRG3uqcDpsLhbE6ZtU03eTgPs5EwlitYisSpdg7JzPKdnmFxelDL4gs8egplWFsAwEE0tV4i_6uesRnB-joTNHeB_pcrPqF5-TTprop7RzhRbcXa6xU2ZK3niz8KM/s320/loppis1.jpg" width="192" /></a>Gemalen burde hatt bånd. Et sånn med mulighet for å gi en viss lengde alt etter hva som er ærendet. Jeg passet på å beholde alle pengene... og når jeg da - høylytt - sier at han ikke får lommepengene før etter salget, etter hvor flink han har vært, så får jeg flere typer reaksjoner:<br />
<br />
<ul>
<li>Den enige: Det er kvinner, en sjelden gang menn, som nikker. De har en ektefelle selv som samler på ting, som kjøper alt mulig. Den typen kunder jeg håpet på, egentlig. </li>
<li>Den sjokkerte: begge kjønn - sjokkert over at en 43-åring får lommepenger av kona. Noen av dem fordi han finner seg i å ikke har egne penger. Noen fordi han må ha slik forvaltning antagelig fordi han er til fare for seg selv. </li>
<li>De som forstår at vi tuller, og som ler med. Mine favoritter. </li>
</ul>
<div>
Det tok fire minutt fra vi hadde rigget oss på plass til han var i fri dressur. Samme hvor jeg så - så dukket hodet hans opp i horisonten, smilende med ett eller annet objekt i sine viftende armer som han ville kjøpe. Glass, klokke, boller... og jeg ristet på hodet og ristet på hodet. Jeg kunne se hodet hans når han ristet på hodet til selgeren: "Nei, kånå seie nei....". Selv forelsket jeg meg i fire skåler - tyske fra sekstiåra... åh... de var fine. Men jeg gikk uten. *stolt, og full av anger*</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<b>6. Man kan bare kjøpe seg noe å spise, man er da tross alt i byen! </b><span style="color: #cc0000;">MYTE</span></div>
<div>
Det er ikke så lett å finne noe å kjøpe. Joda, jeg kunne nok jogget opp i gata og kjøpt meg et par vårruller, take away eller annet. Men når den som skal passe butikken truer med nervesammenbrudd hvis jeg var mer enn ti meter fra "boden", da har man begrenset tilbud. Jeg hadde med kaffe, da. Vet du hva som skjer når man bøtter ned varm kaffe i håp om at det skal renne ned i skoene? Man må på do. Vet du hvor man kan gå på do? Der man kan kjøpe takeaway, f.eks. Men når det er mer enn ti meter fra "boden"....osv.. .</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<b>7. God stemning.</b> <span style="color: #cc0000;">SANT</span></div>
<div>
Det var utrolig koselig stemning, folk var blide og hyggelig. Det var mange gode samtaler om ting, og herlig at folk stadig ville hjelpe oss og fortelle oss om vi valgte rett pris. Jeg så at de viste kunder til rett plass hvis noen spurte etter noe. De passet på for hverandre. Vekslet penger. Og handlet av hverandre. Også vi ble oppkjøpt, det første vi solgte var faktisk stolene vi selv skulle sitte på. Men på den andre side så fikk vi låne dem resten av dagen - det var jo en god deal. </div>
<br />
<br />
<b>8. Det er enkelt å forholde seg til reglene på Nytorget.</b> <span style="color: #cc0000;">MYTE</span><br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjHua6js4F8CoXAyn27Gs_nN6Qc57KFP4GLtyI3KK5n0IMd9Qgf5qkIufwHK1IxIggT9l2XtDDIJ-bxnHNNlhwbYeYutRh_LLXydbC5PGLyH3MekeXlzzrDLZLOXBj0fkeUwj-_dmLVLtw/s1600/loppis2.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="192" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjHua6js4F8CoXAyn27Gs_nN6Qc57KFP4GLtyI3KK5n0IMd9Qgf5qkIufwHK1IxIggT9l2XtDDIJ-bxnHNNlhwbYeYutRh_LLXydbC5PGLyH3MekeXlzzrDLZLOXBj0fkeUwj-_dmLVLtw/s320/loppis2.jpg" width="320" /></a>Det viser seg at det er masse uskrevne regler man må forholde seg til. Det er f.eks antagelig grunn til å skrape opp bilen hvis man kjører inn på plassen, og våger man seg å sette opp et bord litt for nærme de andre.... Vi var der før halv ti - og det var allerede fullt. Det åpnet seg to mulige steder. Den ene var i inngangspartiet, hvilket kanskje ville vært strategisk smart plassert. Dessverre hadde en selger som solgte musikk fått samme ide - og det var som å være på en lokal festival i Indre-ettellerannet. HonkyTonkHillbillie.... Så vi slo oss heller ned i andre enden. MINIMUM TO METER (!!!!) fra de to nærmeste. Her var De Gulkledte veldig bestemte - men ingenting mot dama på naboboden. Hun var mer enn bestemt på hvor stor plass vi kunne ta. Det viste seg å være mer enn god nok plass til sommerens horde-rester. Men hun pisset i kroken sin med største selvfølgelighet.<br />
<br />
Det var frivillig å gi femten kroner til dem som satte opp stengslene. Kort sagt så FØLTES det ikke særlig frivillig når det plutselig stod et menneske der og sa "det er jeg som skal ha de femten kronene". Pengene var på bordet før "-nene" i "kronene" var sagt. Jeg har ingen ide om hvem hun var. Det kan ha vært en tilfeldig turist for alt jeg vet.<br />
<br />
<b>9. Det er et fargerikt fellesskap</b>. <span style="color: #cc0000;">SANT</span><br />
Det er fargerikt, men ikke på den vanlige måten. Det var ikke mye utenlandske - men fargerikt: oh yeah. Det er ikke mange steder jeg har sett mer originale figurer. Det var kort-korte skjørt, det var fotside kjoler, det var høylytte glade figurer - det var tause menn uten øyenkontakt. Det var og masse flotte mennesker i godt humør, med vitser og sjappe kommentarer. En haug med kikkere, som ikke skulle ha noe. En haug med folk som lette etter det spesielle. Det var rett og slett en opplevelse! Og så masse kjente. Kjempekjekt!<br />
<br />
<b>10. Du blir bitt av basillen.</b> <span style="color: #cc0000;">MYTE</span><br />
Jeg er IKKE bitt av basillen. Jeg har IKKE lyst til å gjøre det igjen. Jeg har ikke lyst til å bruke evigheter på å ordne ting til, hente vekslepenger, muntre opp min bedre halvdel, brette ut privatlivet mitt i håp om at noen ser syn på mine ting, selge det for minstepris... Det jeg kommer til å bli med på igjen, er <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Garasjesalg-av-leker_-kaniner_-skrot-og-ektemann-3162822.html#.UlpxCVDKH2k" target="_blank">Åpen garasje</a> - som er et loppemarked-konsept. Det virker mindre skremmende...<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
<br />Gunnhild Ingridhttp://www.blogger.com/profile/06321640013984833348noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-462076171783139269.post-81741619616574870482013-09-22T06:00:00.000-07:002013-09-22T06:00:30.275-07:00Corny sirkel på Jæren<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiusSB0XcTRQcZy3-6u1EGyMEjljzrfzCHCrh1J86u4fCzrs3OJyypWtibjZInxAjSH7R-gg9EBLGFuhASUTFUTi6Lc8KBnkDaxN4YsDna9pQuth9Wn8lyHGNbxxN-6Jey_Kf0NmkoZb2I/s1600/kornsirkel.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiusSB0XcTRQcZy3-6u1EGyMEjljzrfzCHCrh1J86u4fCzrs3OJyypWtibjZInxAjSH7R-gg9EBLGFuhASUTFUTi6Lc8KBnkDaxN4YsDna9pQuth9Wn8lyHGNbxxN-6Jey_Kf0NmkoZb2I/s1600/kornsirkel.jpg" /></a>Denne uka dukket det opp en kornsirkel på Jæren. Det er den første, pussig nok - vi har jo en ganske stor andel av kornårkene i Norge her i fylket. Men til nå har altså ikke utenomjordiske hatt behov for å verken besøke oss eller legge igjen signaturen sin i matfatet vårt. Egentlig har jeg vært litt fornærmet på det - vi har da mye som de burde være interessert i? Vi har olje, gass, dyreste boliger i verden, laveste arbeidsledighet... det burde være mange muligheter for aliens her i distriktet.<br />
<br />
Velvel - det var en morrosam kornsirkel. Ikke spesielt forseggjort - men magiske krefter har den nok. Bonden selv opplevde at mobilen stanset i midten - og med et slikt oppriktig og litt matt ansiktsuttrykk som han satte opp - så har jeg ikke andre valg enn å kjøpe den sannheten. En rolig, staut kar, uten dramafaktor i det hele tatt.<br />
<br />
Vi kan ta utgangspunkt i flere muligheter:<br />
1. Aliens finnes - og de lager alle kornsirkler. Det er høyst usannsynlig. Mange er skjeve, dårlig lagde.<br />
2. Aliens finnes - de lager kornsirkler, men slettes ikke alle. Noen er nemlig mer i grenseland mellom gode og veldig gode. De er matematisk svært gode, og stråene ligger ivrig i rett retning. De tredje er dem hvor man ser at stråene skal være bøyde i leddet, samtlige. Ikke vilkårlige steder etter hvor høye de er, men rett og slett på samme sted, individuelt. Og i de tilfellene skal det visstnok være dryss med mikromengder med bly der og.<br />
3. Aliens finnes ikke - alle kornsirkler er menneskeskapte. Det betyr i såfall at det finnes en mengde tause mennesker som har vært med å lage hundrevis av kornsirkler - uten å fortelle det til noen, over flere tiår. Det betyr og at alle forstyrrelser på signal av elektriske instrument er tilfeldig.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4rTJLSnLDLyU764TuxGBjOAp3eneTDe_cWza79qJYMZbcHU7nZuNDh4z-ZsXQAm1b63xrkA7Eqy9LH47S5dCQ4lOI8bgIxbYcYF2BrNd-wYTq9kgv7v12YLY8S4aQs6aGsj5U2TyO3D0/s1600/kornsirkel1.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4rTJLSnLDLyU764TuxGBjOAp3eneTDe_cWza79qJYMZbcHU7nZuNDh4z-ZsXQAm1b63xrkA7Eqy9LH47S5dCQ4lOI8bgIxbYcYF2BrNd-wYTq9kgv7v12YLY8S4aQs6aGsj5U2TyO3D0/s200/kornsirkel1.jpg" width="177" /></a>Men hvis nummer en og to er rett - så undrer jeg meg: hvorfor legger aliens igjen signaturen sin? Hvorfor kun et sted - og ikke på flere steder som i at de har landet flere ganger i kornåkre? Det er jo stadig ulike mønster som vises. Og hvorfor - hvorfor - hvorfor (!) kun når kornet er modent? Det siste forstår jeg ikke. Er det kun i september det er interessant å besøke landet vårt? Er det alien-høstferien som syns igjen i åkrene? Har de ikke fått med seg Gladmat, Hove-festivalen og SildaJazz? Noen må opplyse dem!!<br />
<br />
Hvis derimot nr 3 stemmer - så er alle slike kornsirkler laget av mennesker. Hvorfor? Jo - jeg kan se gleden av å lure et samfunn - særlig med et mesterverk av en kornsirkel. Absolutt. Men hvordan kan folk tenke at det er GREIT å ødelegge så store mengder med korn? Det er jo hærverk av verste sort, syns jeg.<br />
<br />
Velvel - det vil aldri bli unison enighet om dette - og hvorfor skulle det? Selv er jeg dypt skeptisk. Men veldig sjarmert. Og så langt så er det ikke rapportert om noen nye tilfeller av kidnapping - så da har de kanskje bare vært på besøk her denne gang. Kanskje de har hørt om den nye ertetypen som har gjenoppstått fra gamle Jæren - eller deltatt på potetfestivalen?<br />
Uansett så ønsker jeg dem velkommen - men fint om de kunne lande på en strand, eller asfalt neste gang. Jeg liker ikke sløsing med mat for underholdningens skyldGunnhild Ingridhttp://www.blogger.com/profile/06321640013984833348noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-462076171783139269.post-66864970425488269342013-06-30T12:37:00.001-07:002013-06-30T12:37:07.677-07:00Orlotan, Ikizukuri, FoisGras.... no - no - noJeg sliter littegrann med å koke krabbe. De lever tross alt når jeg pælmer dem i kokende vann, og det er ikke fritt for at jeg tenker de kanskje skulle hatt seg en i knollen FØR jeg koker dem.... Men jeg gjør iallefall det jeg kan for at det skal gå fort - og så langt så har det ikke stoppet meg fra å nyte krabben med brød og sitron og smør og salat og egg og....<br />
<br />
Det er det nærmeste jeg kommer barbarisk tilberedning av mat. Ja, jeg spiser en del - for mange - uforståelig mat. Jeg spiser lutefisk! Ja, med stor glede til og med! Og reker - som noen betrakter som insekter - og som forøvrig og er kokt levende...<br />
<br />
Men nå har jeg hørt om noe helt annet. For sarte sjeler: skroll HELT ned og avslutt. For dere andre: lykke til.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjrBKzgmAP-csZcXY-J7kchIfHiapNyOeiss3fGMMtYtZGvUXXhD25KFyAkNBlaGUMlcU2pU9OIlpAL5aAoujobGCgr9nLFluDykLHojfe2CcAw3Cd-Ha0HSh1yoFm7ji8xJFB3QTbQGqA/s300/orlotan.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjrBKzgmAP-csZcXY-J7kchIfHiapNyOeiss3fGMMtYtZGvUXXhD25KFyAkNBlaGUMlcU2pU9OIlpAL5aAoujobGCgr9nLFluDykLHojfe2CcAw3Cd-Ha0HSh1yoFm7ji8xJFB3QTbQGqA/s300/orlotan.jpg" /></a></div>
Hørt om fuglen Hortulan/Orlotan? Nei? Det er en liten spurvefugl som var ganske vanlig her før (nå utrydningstruet), men som nå hovedsaklig lever i Sør-Frankrike. Den veier 20-25 gram, og er brun og grønn. Det er forbudt å jakte på denne fuglen. Det stopper selvsagt ikke dem som vil ha den - så det er nokså vanlig å smøre inn kliss/lim på aktuelle greiner, slik at når fuglen kommer og setter seg, så blir den sittende fast. Og det er jo som tatt ut av boka "Dustene" av Roald Dahl, og vi vet jo alle hva vi mener om dem! Allerede der mistet jeg appetitten.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZ_jZ5Ki14fsH6rrxo3Xl9AuieW_61L4NpU9DD8jn3UDcUR_JYFBWxcdwjYfTCyGIasq_shnJJr3pOg2dypPeK0UkkraXqnaAmc901SfdFS87WQ0S9NCBhnTUfaJwPDKvfNuk3X5sabB4/s261/orlotan1.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="147" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZ_jZ5Ki14fsH6rrxo3Xl9AuieW_61L4NpU9DD8jn3UDcUR_JYFBWxcdwjYfTCyGIasq_shnJJr3pOg2dypPeK0UkkraXqnaAmc901SfdFS87WQ0S9NCBhnTUfaJwPDKvfNuk3X5sabB4/s200/orlotan1.jpg" width="200" /></a></div>
<br />
Så tar de den lille grønnkledte og stikker øynene ut på den. Ja, du leste rett. Og så setter de den i en mørk kasse, hvor den fores med nøtter, fiken og annen digg. Når fuglen er blitt to-tre ganger så stor som den var da den ble fanget, så druknes den i Armagnac - før den grilles i seks-åtte minutter.<br />
<br />
Kunsten er å få den i seg på rett måte: man tager en hel fugl, putter den i munnen med hode ut av munnen (vår), biter hodet av, og knasker i seg hele fuglen med armagnac-lunger og hele dritten. Først: en deilig, saftig smak av fugl, kjøtt og i det hele tatt, så blodsmak, så til slutt suppleres hele opplevelsen av en deilig nøttete smak av beina som knaser så herlig i munnen. Og: mens man fortærer denne delikatessen, så skal man ha en serviett over hodet! Det var visst en munk som startet den tradisjonen, fordi han håpet Gud ikke skulle se hva han gjorde da...<br />
<br />
Akkurat. Litt info får du <a href="http://www.gateavisa.no/2009/04/08/mitterands-siste-maltid/" target="_blank">her</a>.<br />
<br />
Når man har behov for å skjule for Gud hva man gjør, så tenker jeg litt naivt at man kanskje ikke skulle gjøre det....? Og hvem i huleste fant ut at man skulle prøve noe slikt???? Første gang??<br />
<br />
Javel, i min jakt på litt info om denne grufulle metoden å tilberede fugl, kom jeg over flere andre fryktelige ting og. Nå er ikke mitt syn på mat det samme lenger. Jeg har ELSKET fois gras/gåselever. Det er så GODT! Har vært, mener jeg. Nå vet jeg at gjessene tvangsfores i spesielle kasser med spesiell mat for å få størst mulig lever. Til meg. Over og ut!!! Ikke rart Peppes Pizza måtte avbryte sin nye meny med gåselever på pizzaen etter heftig kritikk fra dyrevernsforkjempere verden rundt!<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEguE4Q8mj22oYk-d39CnjVc5F_q-AIDJHpkZGimLpd9m5qd3X4t3hC6hFmZXSdk-i-F0R-NT8IvV2Xc2xpMwZppIiHZm-LTW2A7bMBpVjseynl_eIDXHLdLBKsVogFjRqF9NYoqQT8mhos/s610/ikizukuri.gif" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="117" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEguE4Q8mj22oYk-d39CnjVc5F_q-AIDJHpkZGimLpd9m5qd3X4t3hC6hFmZXSdk-i-F0R-NT8IvV2Xc2xpMwZppIiHZm-LTW2A7bMBpVjseynl_eIDXHLdLBKsVogFjRqF9NYoqQT8mhos/s200/ikizukuri.gif" width="200" /></a>Men heller ikke det er det verste jeg har hørt. Og nå MÅ dere ha sterk mage for å lese videre... I Japan kan du få kjøpt Ikizukuri - som betyr "preparert levende". Man tager en fisk rett ut av akvariet sitt, skjærer av noen slaiser med sushi fra den ene siden av fisken, og danderer den vakkert tilbake der den kom fra. Oi, glemte visst å legge til: fisken dreper man ikke, den dør av seg selv et stykke ut i måltidet... For å vise hva jeg mener - så legger jeg ved en artig liten <a href="http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=Frf-1tNcdWg" target="_blank">film</a>snutt.<br />
<br />
Jeg må stille spørsmålet: HVA FEILER DET FOLK????<br />
<br />
Jeg sier som ei venninne en gang: fra nå av skal jeg ikke spise fisk som er fisket.<br />
<br />
Gunnhild Ingridhttp://www.blogger.com/profile/06321640013984833348noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-462076171783139269.post-21643626946238678332013-05-08T11:01:00.000-07:002013-05-08T14:56:39.766-07:00Fri, ferie, planlegging, stengt.... Det er forskjell på arbeidsplasser - og det er forskjell på tid til planlegging. Vi har f.eks ikke tid til planlegging annet enn før ni om morgenene, og etter tre. Etter tre er ingen interessert, så selv om vi ikke har kjernetid før ni om morgenen, så må jeg møte på jobb to-tre dager i uka halv ni. Det er jo til å leve med. Andre på vårt kontor - som ikke bemanner et servicekontor - kan planlegge og ha møter akkurat når de vil. Ok, jeg har innfunnet meg med at det er forskjeller.<br />
<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5Ho4BdZv7iKN4-RivuE1TSYLvCyinn0kou9SwaY8e3Zdwatd6PjeolgfRiKcWrxsd8KVn4FIs9lKbXdLdjlEOECW_Jb4shIa4V_7xPVekc54w0Ek8dbrgr3YWSofMbPQH5kq593jWVwg/s1600/barn1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="100" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5Ho4BdZv7iKN4-RivuE1TSYLvCyinn0kou9SwaY8e3Zdwatd6PjeolgfRiKcWrxsd8KVn4FIs9lKbXdLdjlEOECW_Jb4shIa4V_7xPVekc54w0Ek8dbrgr3YWSofMbPQH5kq593jWVwg/s400/barn1.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
Men det jeg sliter mer med - er skoleruta. Først og fremst henger den fast i fordums somre, da vi hadde nærmere tjue grader opp til flere dager i juni. Nå svetter barna seg gjennom de varmeste dagene i august i nye klasserom. Mulig det burde vært tenkt annerledes, at sommerferien kanskje var juli og august? <br />
<br />
Et skoleår er fra august til august. Mitt arbeidsår er fra januar til ut desember. Det vil si at jeg i 2013 må ta fri planleggingsdagene, og i år er det MANGE. Selv om det på Stavanger kommune sine <a href="http://www.stavanger.kommune.no/Tilbud-tjenester-og-skjema/Skole-og-utdanning/Skolefritidsordning-SFO/" target="_blank">hjemmesider</a> står at det skal være fem i året. Regner de skoleår??? I 2013 er det 7....<br />
<br />
Andre og tredje mai er SFO stengt. Jeg forstår at skolen skal på "studietur" til Barcelona, og at de kanskje skal gjøre noe studieaktig noen timer innimellom og. Andre og tredje mai er torsdag og fredag. Uka etter er det en FRIDAG, tiende mai. Det passer jo bra, i og med at niende mai er Kristi himmelfartsdag - slik at folk kan få langhelg. Ja, jeg tror jo ikke at SFO har planlegging denne dagen - det har de ansatte hatt på kvelder og ettermiddag, og så avspaserer de på "planleggingsdager". Vel fortjent, uten tvil, og jeg har nå brukt opp tre dager av ferien. <br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgWiXSdC4Kk3-Xz32eS6RRbvf1bTsX6Pd2pJgWOqP1fitPlK4PeyIYo828bGZ8VHp6cbtLkeLjOxtfkIB8HJlnl32-Lt7eyhJC0oW-XFc3frzj9LOFPf7r9EbArxPYoOzDWdgcl2XRgOZU/s1600/barn.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="228" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgWiXSdC4Kk3-Xz32eS6RRbvf1bTsX6Pd2pJgWOqP1fitPlK4PeyIYo828bGZ8VHp6cbtLkeLjOxtfkIB8HJlnl32-Lt7eyhJC0oW-XFc3frzj9LOFPf7r9EbArxPYoOzDWdgcl2XRgOZU/s320/barn.jpg" width="320" /></a>Skolen stenger ca tyvende juni, og de går da ti dager på SFO. Så stenger de hele juli. Det åpner igjen femte august i 2013. Første og andre august er nemlig PLANLEGGINGSDAGER. Jeg regner ikke med å få avslag i prisen for disse to dagene. Ei heller for SEKSTENDE august, da neste planleggingsdag er satt opp.<br />
<br />
Heldigvis er det åpent på SFO i høstferien (hvorfor høstferie? De har jo nettopp begynt på skolen!). <br />
<br />
15 november har vi noe så artig som nok en FRIDAG. Det er og planleggingsdag for SFO. Fridagene forstår jeg ikke noe av. Hvorfor står det fridager sånn midt inni? For de har jo faktisk både høst- og vinterferie, så hvorfor skal barna ha fridager sånn innimellom? Og pålegge oss foreldrene å gjøre det samme, sånn helt ut av det blå? <br />
<br />
Nå jeg nå legger sammen planleggingsdagene for 2013 - så er jeg altså oppe i syv dager. Det er halvannen ferieuke for meg, det. Og skal jeg da ta ut hele den pålagte ferie i hele juli og, som er fire uker og tre dager - for å dekke opp stengt SFO - så er jeg en uke i manko på ferie. I tillegg liker jeg å spre ferien litt, slik at vi ikke BARE må kjøpe de aller dyreste billettene - f.eks ved å reise i juni eller ta en langhelg i april.<br />
<br />
Det kan det jo nevnes at Gemalen har pålagt SEN ELLER TIDLIG ferie. Da tar man skoleferien (20 juni - 20 august) og deler i to - og så: vil du ha første eller andre halvdel? Kan man da f.eks foreslå a: å dele den opp slik at man kan ta en uke når sommeren faktisk er der, i august? Nei. B: å ta tre siste ukene i juli? Nei, da er man over på andre halvdel. Og dette må avgjøres før april. Mens på min arbeidsplass avgjøres det innen første mai. Og det er bra, for sjette mai må vi si om vi trenger "Fiks ferigge ferie", en ferieklubb for barna. Det er bare det at det er omtrent INGENTING å velge i for de minste barna, som faktisk trenger det. Det er ferieklubb. Og hvis man velger å ha Fiks Ferigge Ferie i siste uken av juli/begynnelsen av august - da kan man få kunstskole og. Det koster meg snaut 2500 pr uke. <br />
<br />
Og mens vi snakker om kostnader - så streiket skolen og SFO i fjor, og tilbudet om SFO måtte erstattes med privat ungdom/barnevakt - som selvsagt skulle ha betalt. Fikk vi penger igjen for det? Nei. Og da alle de ansatte på SFO tok fri for å gå i en kollegas begravelse (selvsagt!!!!), så er det ikke noe samarbeid med andre SFO'er som gjør at vi kan ha barna der allikevel - eller et foreldresamarbeid som gjør at SFO allikevel kan holde åpent. Nei, da er det STENGT. Så der gikk det og med tre dager. Og for min del - en fire/fem hundre kroner ekstra. Velvel, vann under brua og sånn...<br />
<br />
Jeg mener virkelig ikke at det skal være enkelt eller billig å være forelder, men jeg priser meg lykkelig over å komme fra en stor familie hvor jeg kan få hjelp til barna fra bestemødre, tanter og venner - og at vi er to i dette husholdet, som kan dele på å ta fri. Jeg forstår ikke hvordan familier med kun en forelder, eller lite nettverk, kan klare seg igjennom skoleruta. Og aller verst var det året hvor jeg hadde et barn på skolen og et barn i barnehagen - og rutene slett ikke var samkjørte. Jeg kan ikke huske at de noen gang sammenfalt på samme dagene, disse pålagte planleggingsdagene. <br />
<br />
Det er MYE fokus på at det fødes for få barn i Norge, at det må legges tilrette for småbarnsforeldre. Det er ikke småbarnsperioden som gjør at jeg har bare to barn. Det er perioden etterpå - fra småskolen og opp. 4500,- pr måned for å ha dem på SFO fra halv to til fire-halv fem (mot omtrent samme pris på barnehage - heldagstilbud) er et temmelig dårlig tilbud fra kommunen. I tillegg er det heller ikke søskenmoderasjon hvis man har ett barn i barnehage og et på SFO. Da er det FULL pris for BEGGE. Selv om det faktisk er to kommunale tiltak. Forstå det den som kan....<br />
<br />
Vel, om kort tid er de gamle nok til ikke å gå på SFO - men rett og slett klare seg selv. Men før det - så har jeg to skjønne jenter til utlån 22-26 juli. De kler seg selv, og er bare frekke sånn innimellom. Hørte jeg "første gang, andre gang, solgt"???<br />
<br />
<br />Gunnhild Ingridhttp://www.blogger.com/profile/06321640013984833348noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-462076171783139269.post-33522031899517892862013-05-03T13:51:00.000-07:002013-05-03T13:51:31.849-07:00Wake me up before I go-go<span style="font-family: Georgia, Times New Roman, serif;"><em>Jeg har to kule diagnoser. Dette er ikke farlige diagnoser, men mer av typen eksentrisk. Det er spesielt to som går igjen: somnambulisme og </em><a class="new" href="http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Somniloquy&action=edit&redlink=1" title="Somniloquy (siden finnes ikke)">Somniloquy</a>. </span><br />
<br />
Jeg var fem da jeg husker at det ble påpekt at jeg har somniloquy. Som er å snakke i søvne. Da kommenterte jeg de taletrengte krokusene i hagen og hvor høyt de sang, og min mors undertøy...<br />
<br />
Somnambulisme betyr å gå i søvne. Jeg har alltid gjort det. Jeg var seks da jeg husker det ble kommentert at min mor hadde fulgt meg ned i kjelleren - hvor jeg var gått for å se om søsteren min var der - da hun var flyttet til Amerika. Nei, det er en myte at vi går med armene rett frem. Jeg går og ser ut som jeg gjør til vanlig, og folk som ikke kjenner meg veldig godt klarer ikke å se at jeg ikke er våken. Og mulig det er farlig å vekke folk som går i søvne - men kjære: vær så snill og vekk meg!!! Syng en sang! Det gjør at hjernehalvdelene igjen kommuniserer - slik de gjør når et barn har mareritt og man synger for det!! Trall i vei!!!<br />
<br />
Det er nok arvelig, flere av mine nærmeste gjør det og. Det har blitt MYE mindre etter at barna ble født. Omtrent ingenting i forhold til hva det var da jeg var mellom femten og tjuefem.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEja39LRTOMtBZO6RlRe89XV1C3BqSABPSL79EchSgtWMLzts0YC83vf7CIlnws5AzjXpij99QPVHRdmlvX0tCxYa_pPy3canSZKOHVp1Qq_BfTdktQOHKrg2Odfui52xxHcVnI3NwkBXyk/s1600/s%C3%B8vngjenger.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEja39LRTOMtBZO6RlRe89XV1C3BqSABPSL79EchSgtWMLzts0YC83vf7CIlnws5AzjXpij99QPVHRdmlvX0tCxYa_pPy3canSZKOHVp1Qq_BfTdktQOHKrg2Odfui52xxHcVnI3NwkBXyk/s1600/s%C3%B8vngjenger.jpg" /></a>I ungdomstiden tok det av. Og fordi det arter seg som en slags psykose - så husker jeg mye av det. Og jeg er i en tilstand hvor hjernehalvdelene ikke snakker sammen. Så når jeg tror at Gamle Fru F har mistet perlene sine utover gang-gulvet, så snakker ikke fornuftsdelen med meg slik at jeg innser at det er natt og urimelig at hun er der og i det hele tatt. Da siger jeg ned på gulvet for å plukke opp de perlene - som en hyggelig person ville gjort. Og blir jeg da spurt av min kjære hva i hu#"%ste jeg gjør, naken, på gulvet mens jeg klapper det (leter etter perler), så forstår jeg at han aldri kommer til å forstå. Så da lyver jeg. Det klarer jeg! Men å innse at jeg går i søvne... nei.<br />
<br />
Som sekstenåring våknet jeg på vei til jobb, halv fire om morgenene. Jeg forsto etter hvert at det ikke var folk ute. At bilene var mangelvare. Og snart kikket jeg inn i biler for å finne en klokke som ville si meg om jeg igjen var på tur. Hvilket jeg var. Andre ganger har jeg stått opp og åpnet dører og kokt kaffe - mens jeg venter på folk som skal komme et par uker etterpå. Da våkner jeg til dører og vinduer på vidt gap, gammel kaffe på trakteren. Det syns jeg lite om. Gemalen får gjennomgå. Riktignok har jeg sluttet å spørre ham om han ser det samme som meg - han finner ikke samme facinasjon i nakne fotballspillere som sitter på skittentøydunken som jeg gjør. Han ser heller ikke at det vrimler av marsvin på gulvet, og han har ikke evnen til å hjelpe meg. Hadde han bare fiktivt kastet dem ut - så var jo problemet løst!! Men istedenfor så lyver jeg og sier jeg skal drikke vann eller gå på do - og så slipper jeg dem ut i smug. Jeg får ikke så mye forståelse, dessverre. Venninnen min nektet for eksempel å slippe min mor inn fra balkongen, i Hellas, på øyhopping. Og jeg har våknet noen rare steder etter hvert - på kjøkkengulvet innetullet i en frakk, bak sofaen i egen leilighet, i bilen... men jeg husker hvorfor jeg er der jeg er - det er ikke som om jeg våkner og lurer på hva som har skjedd.<br />
<br />
En av ulempene med å gå og snakke i søvne er at jeg også i våken tilstand blir tatt for å gå i søvne. Det vil si at jeg for eksempel ikke blir tatt på alvor når jeg - helt ut av det blå - for eksempel åpner vinduet på natten, river ned ismaskinen (akkurat fått senga på plass i leiligheten - ting og møbler all over) slik at den faller ut, og gjør en innsats for å få tak i den igjen. Javel, så våknet kanskje Gemalen til måneskinnet fra min hviteste kroppsdel - og bare den, mens de to nest-hviteste kroppsdelene hang dinglende på utsiden av vinduet, og jeg hang fast mens jeg prøvde å strekke meg etter ismaskinen - mens jeg muligens mumlet stygge ord på f..., og vi bodde på et bedehus. Jeg innser at det er lett å ta feil når han da spør om "hva jeg gjør", og svaret er at jeg "prøver å få tak i ismaskinen", i den situasjonen, midt på svarteste natta...<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijtBP3Aeuzwa9aItlp3AlJ9JWyPnCKfmVjS72ZGw1AwXzx92Q-B_JFSNFt2jpQUCg71kYOIcQmwaiTlrpKgQSFdL7wqycJrnU-mBJxT6s4qf5oKb2CVtxgv639CPq-Gbh0mRhGf50YDc4/s1600/s%C3%B8vngjenger1.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijtBP3Aeuzwa9aItlp3AlJ9JWyPnCKfmVjS72ZGw1AwXzx92Q-B_JFSNFt2jpQUCg71kYOIcQmwaiTlrpKgQSFdL7wqycJrnU-mBJxT6s4qf5oKb2CVtxgv639CPq-Gbh0mRhGf50YDc4/s1600/s%C3%B8vngjenger1.jpg" /></a>Også den gangen en kjær venninne fant ut at hun ville dele ett nattlig bad sånn en gang på morgenkvisten, og derfor ringte på døra - og jeg snakket med henne på dør-høyttaleren, ble jeg mistenkt for å ha stått og vrøvlet ut i intet. Men jeg var faktisk våken, og rimelig adekvat i samtalen! Det var når jeg gjentok den neste dag at det endte med at den måtte kvalitets-sjekkes med venninnen - før jeg ble trodd.<br />
<br />
<br />
Jeg får lite kreditt for å redde livet til Gemalen - er min eneste innvending. Jeg har jo tidsnok dyttet ham ut av senga fordi det lå våpen under ham, men var det takk å få? Niks. Snarere en rasende mann med blåmerker som måtte ivaretas. Jeg fikk heller ikke ros da jeg byttet, dvs snudde, alle batteriene i røykvarslerne i huset i et klart øyeblikk. Eller alle de gangene jeg har hatt gjester, og etter at jeg har lagt meg har trodd de av en eller annen grunn skulle ha livets første (og siste) nachspiel på soverommer der jeg sov. Da må det nemlig ryddes. Så da våkner jeg til strøket rom. Og under senga er det STAPPET med ting, bøker, klær, sengetøy. Og det beste er at jeg husker jeg har ryddet FRA SENGA. Naturistiske grunner gjør nemlig at jeg - som da venter besøk any time - må holde meg under dyna når jeg rydder. Slitsomt.<br />
<br />
Høyde- eller laveste punkt i "karrieren" var da vi hadde flyttet inn på bedehuset, og hadde bodd der i ca fire sekund, muligens en uke og to. Det var som sagt ting over absolutt alt. Nattbordet mitt var en safe.<br />
<br />
Så våknet jeg da - midt på natta, og hva lå på puta ved min side? Verdens største edderkopp. Jeg har ikke snev av aracnofobi - men det var da veldig trøttende å ha denne digre tingen på puta der Gemalen skulle hvile, så jeg kikket meg rundt. Og what do you know: der stod det en spray. Jeg grabbet den, sprayet godt. Og mens jeg ventet på at dødsøyeblikket skulle inntre - så kjente jeg at min egen pute luktet skikkelig vondt, så jeg snudde den. Og sovnet.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgH4gI52TQ8wpJ0pjEgGO2C1WTewpFlIi5ViQHSOaORaDw7TxcMIIos3ZS8A9GJSslB1O7p8tN7J3mB1j4h4HswqVFA1iwdlixYT6cn8y0GtnCGISsEPjBWJHTqVU7CR1lZ7MXNRFIdIUw/s1600/edderkopp.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgH4gI52TQ8wpJ0pjEgGO2C1WTewpFlIi5ViQHSOaORaDw7TxcMIIos3ZS8A9GJSslB1O7p8tN7J3mB1j4h4HswqVFA1iwdlixYT6cn8y0GtnCGISsEPjBWJHTqVU7CR1lZ7MXNRFIdIUw/s200/edderkopp.jpg" width="200" /></a></div>
<br />
Neste morgen våknet jeg og slo opp øynene. Det første jeg så var en skoimpregneringsspray. Og idet jeg så den, så husket jeg edderkoppen. Jeg snudde meg bekymret mot Gemalen. Der lå han, stinkende av skoimpregnering, klissete i skjegg og hår. Jeg vekket ham forsiktig: "Ehrm, du må våkne, jeg kan ha kommet til å spraye deg med skoimpregnering i natt...". Når han ble skikkelig sint, så fortet jeg meg å si at "men jeg trodde det var Radar!!!". Han ble helt rolig, kikket meg inn i øynene og spurte: "Og hvordan tenker du at det var bedre å bli sprayet med Radar, insektspray?".<br />
<br />
Det var det kanskje ikke, nei...<br />
<br />
<em></em><br />Gunnhild Ingridhttp://www.blogger.com/profile/06321640013984833348noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-462076171783139269.post-7513105914061393412013-04-16T10:33:00.000-07:002013-04-16T10:37:55.054-07:00Betale for medlemskap i Kulturskolen??? <br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgRQZC4Dm14YnTzuc2O1a8ab5fnPdeSQVER3i_Sfk5aAqzGywRfFlBaDI_JnVg2WK6JZE100sHHzshgAVrjGqbYvpyW9lhNhq5u_NCY2PF_dXnetbB4-G2YqndRyLVvQXl9cAb_ULxO038/s1600/kulturskolen.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="195" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgRQZC4Dm14YnTzuc2O1a8ab5fnPdeSQVER3i_Sfk5aAqzGywRfFlBaDI_JnVg2WK6JZE100sHHzshgAVrjGqbYvpyW9lhNhq5u_NCY2PF_dXnetbB4-G2YqndRyLVvQXl9cAb_ULxO038/s400/kulturskolen.png" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Bildet er hentet fra <a href="http://www.stavangerkulturskole.no/">http://www.stavangerkulturskole.no/</a></td></tr>
</tbody></table>
<br />
Kulturskolen er et kommunalt, kjempebra tiltak. Personlig syns jeg det er dyrt, og at det burde være en del av - i det minste - SFO-tilbudet. Men ok, så stiller vi heller opp på ettermiddagen og venter på at Den Håpefulle skal få synge sine sanger på engelsk eller polsk (som vår Håpefulle trodde det var).<br />
<br />
De gikk på generell musikkundervisning i første klasse. Det var ...passelig. En haug med unger som lærte regler og rim og takt og tone. Helt greit. I andre tok jeg dem ut - da jeg ikke syns tilbudet var godt nok i forhold til pris. Det koster 1515,- pr pers - noe som i seg selv er løselig, men ikke på vår prioriteringsliste. Vel, kort sagt ville jeg ikke betale det for at barnet skulle gå på noe jeg ikke syns de hadde utbytte av. De gikk heller på verdens mest kommersielle tilbud: Showskolen. Det ble med det ene halvåret.<br />
<br />
I tredje klasse tenkte jeg tiden var inne for å få dem inn på gitar. Og det var da jeg forsto at jeg hadde forkastet MEDLEMSKAPET ved å ikke melde dem på Kulturkarusellen andre klasse. Det står som følger om opptak/<a href="http://www.stavangerkulturskole.no/Topmenu/FAQ/Ofte-stilte-sp%C3%B8rsm%C3%A5l.aspx" target="_blank">ventelister</a>:<br />
<br />
"Hvilke kriterier legger skolen til grunn ved opptak?<br />
Elever som har gjennomført våre 1. og 2.klassekurs i generell musikkopplæring/samspillgrupper (fra høsten 2012 kalt "Kulturkarusellen") vil bli prioritert så langt det lar seg gjøre. Hvor mange elever som blir tatt opp vil alltid være avhengig av antall ledige plasser, noe som varierer fra år til år."<br />
<span style="background-color: white;"><br /></span>
<span style="background-color: white;">Aldri hadde jeg - i mine villeste fantasier - trodd at dette fungerte etter borettslagsregler: jo lenger medlemskap jo større sjanse for å få plass på NOE HELT annet enn det de har gått på til da. Jeg kunne jo kjøpt en plass, og latt være å bruke den, tenker du? Hånei - det kan man ikke. For hvis man har tre ganger fravær, så mister man plassen. Så for å få plass - reell plass - i køen om gitarundervisning, så må barna gå på Kulturkarusellen (generell musikkopplæring) i første og andre klasse. Møteplikt. Yeah, right - det kommer til å skje.... </span><br />
<div style="background-color: white;">
<br /></div>
<div style="background-color: white;">
I år går en av dem på sang. I kor. Møteplikt. Til HELT vilkårlige tidspunkt. Jo, det begynte først så fint med en vikarlærer som kunne undervise fra fem til seks. Så endret det seg sånn en gang i februar, til å bli seks til sju. Og det var jo ikke så lett, men ok: man får legge om på dagene litt. Men så er det plutselig halv seks, fordi læreren skal ...fuglene vet, noe med et annet kor. Og da må man snu seg litt rundt igjen. Og konserten på fredag, halv FIRE på ettermiddagen (ehrm?) til seks-sju - har man fremmøteplikt på den??? På en fredag? Når jobben skal ha fest...? </div>
<div style="background-color: white;">
<br /></div>
<div style="background-color: white;">
Kulturskolen er et kommunalt tilbud. Det burde være et lavterskeltilbud, med lave priser og opptak deretter. Jeg har forståelse for at ikke alle får plass. Og jeg har forståelse for at de som alt har begynt på et kurs, det f.eks være fiolin eller kunst, skal få fortsette året etterpå. Til og med fremmøteplikten kan jeg støtte. Men jeg har IKKE forståelse for at man må betale og sende barna på noe man ikke ønsker å sende dem på - for å være først i køen på et annet tilbud. Det blir som å stå på venteliste for å få selvbyggerleilighet, men man må først leie seg en leilighet i samme boligbyggerlag et år og to. Det er og blir for dumt. </div>
<div style="background-color: white;">
<br /></div>
<div style="background-color: white;">
Vel, hva kan man gjøre? Eldstemann har ikke fått plass på gitar i år. Den andre har gått på kor, men det er ikke under Kulturkarusellen, så hun er vel heller ikke garantert plass på gitar neste år. Og ikke har jeg tenkt å bruke tre tusen kroner på å mase ungene inn på et tilbud jeg ikke mener de skal gå på, slik at de senere kan få begynne på gitar. Da står jeg heller på vanlig venteliste. Og krysser det som krysses kan. </div>
<div style="background-color: white;">
<br /></div>
<div style="background-color: white;">
De står forresten og i kø på Rogaland Teater sitt barneteater. Er det noe vi etter hvert er blitt gode til, så er det å stå i kø! </div>
Gunnhild Ingridhttp://www.blogger.com/profile/06321640013984833348noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-462076171783139269.post-72024436769147483662013-04-07T13:35:00.000-07:002013-04-07T13:35:00.993-07:00Et hundelivPå videregående fikk jeg en god venninne av den typen man er venn med så lenge man går på skole sammen, og har noe felles med. Dessverre varte det bare to år - før vi gikk videre hver til vårt, men den dag i dag begynner jeg å le når jeg treffer henne - så alt for sjeldent. <br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8OMaCqvKHDU_-yWC61w6rM1pP1EJIcJVz9WhhtpeuPoTBBy5GUKeVFp7TdySOZ4fgUXrllj149SuXkTM2kdY5t1lxhXcWv4QugtXePFBF_NqupMGlqZIObCq0c1f12S3vO0ZWKhnhmZo/s1600/hund1.png" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="134" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8OMaCqvKHDU_-yWC61w6rM1pP1EJIcJVz9WhhtpeuPoTBBy5GUKeVFp7TdySOZ4fgUXrllj149SuXkTM2kdY5t1lxhXcWv4QugtXePFBF_NqupMGlqZIObCq0c1f12S3vO0ZWKhnhmZo/s320/hund1.png" width="320" /></a>K hadde en egen evne til å fortelle om familien håpløshet - noe som gjorde henne til et herlig, uhøytidelig bekjentskap. Favoritthistorien min er den om da familien hadde funnet ut at rasehunden burde vært utstilt. De var på ingen måte konkurransemennesker, og så til de grader ikke opptatt av medaljer og rosetter. Men en bekjent hadde sagt at det var fornuftig å vise bikkja frem - med tanke på avl og slikt. Javel, de meldte bikkja på, en langhåret, halvstor sak, og reiste så på hyttetur i fjellet. Der var de til søndagen rant, og litt tidligere enn ellers pakket de bilen og bikkja og satte kurs for utstillingen - som og var en opptreden. Hvilket K ikke hadde fått med seg. Jeg vet ikke om hun trodde bikkja skulle sitte og logre i et bur under hele seansen, men i alle fall møtte de opp - og lydig som hun er - fulgte de instruksjonen som ble gitt. "Vennligst ta bånd på hundene og still opp" - sa en stemme, og noen trødde et nummer i hånda hennes. Bånd, ja... nå hadde jo de vært på hytta, og til vanlig bodde de på ei øy... så bånd, det stod ikke på inventarlista i bilen... men det gjorde jo tau (alltid beredt), så fatteren ruslet bedagelig ut i bilen og fant et rep, som de knyttet (med dårlig samvittighet ovenfor bikkja), rundt nakken på dyret. Og på plass. <br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_f3SiODltG_5C26gJNKe71FQQArUmvCqEsxz1OZ0XhIVLOlhr9pqaEdx9JysHVIhI6lUL_5RA8_VXaNtSWh2Lowr4w5P-4IAznXFW8rxWdaP8AzeanfrOpEid8WTwM-T795LurRp64rE/s1600/skitten+hund.png" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_f3SiODltG_5C26gJNKe71FQQArUmvCqEsxz1OZ0XhIVLOlhr9pqaEdx9JysHVIhI6lUL_5RA8_VXaNtSWh2Lowr4w5P-4IAznXFW8rxWdaP8AzeanfrOpEid8WTwM-T795LurRp64rE/s1600/skitten+hund.png" /></a><br />
<br />
Nå begynte det å demre for K at hun kanskje skulle sjekket litt - om hva man gjør på slike utstillinger. For en etter en ble hundene bedt om å gå en runde, og selvsagt var de andre hundene lydige vesen som holdt seg tett til foten på eieren, og som ikke verken siklet eller blinket uten rette tillatelsen. De skulle sirkulere i åttetall, og strengt tatt var det i meste laget for K og - nå når hun forsto at folk skulle se på henne og på det hun gjorde. Den ene bikkja etter den andre danset elegant rundt på banen - og der kom sannhet nummer to til K: det er ikke nødvendigvis bare hundene som er på utstilling. Mulig hun overdrev - faktisk sannsynlig - men ifølge sannhetsvitnet mitt så var De Pene Fruer som førte disse lydige dyrene vel så stelt som hundene. Her snakker vi høyt hår, leppestift, hæler og vesker - og det siste gjør at jeg tenker hun kanskje husker detaljene vel godt... Hun kikket misbilligende nedover seg selv, og angret et lite minutt på at hun stilte i kjeledressen hun brukte når hun jobbet på hytta, mulig hun spyttet litt forsiktig mot støvlene og prøvde å gni noe dritt av dem og, et øyeblikk hun håpet ingen så på. Mulig det er slik jeg husker det, bare... <br />
<br />
Men hun hadde altså til nå ervervet mye kunnskap om hundeutstilling, og forsto at sjansene om premie, eller i det minste en rosett, var på vei bort. Hun så seg selv fra utsiden, og der stod hun - med håret fett til værs, varm og fæl etter en jobbedag på hytta, i en skitten blå kjeledress og skitne gamle høystøvler. Bikkja var bundet med et blått, flisete tau, som til og med var begynt å gå opp i den ene enden. Banen virket endeløs. Og idet hun bøyer seg ned for å klappe bikkja beroligende (antagelig burde hun klappet seg selv), så kjente hun hvordan pelsen på bikkja var full av hytteminner. Det var pinner og mose og lauv. Hun kikket på hunden, og ganske rett. Idet en Finfin Frue med Eieren trippende bak gikk forbi til sammenligning, så innså hun at de andre bikkjene slett ikke hadde badet i Sirdalsvatnet samme morgen, og ei heller rullet seg i løvhaugen utenfor hytta før avreise. Og hvis de HADDE det, så var de definivt innom et spa etterpå, for klør, pels, ører og hale var nyvasket med såpe, nyklippet og striglet. Bikkja til K var ....ikke. <br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhwTZTNTT7CNzX3I642xWzm6Q58TPJYORkM3hXcwxc8CB6gIh-D3b_FiWpso5_ZjSqSw9mvcn4yxShgrHtJajhON6w3nCujsJIwOgSqps2RXAGkXTKTuBKi1vx95l-I3ScYo4PHeHt8Xzk/s1600/hund.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="264" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhwTZTNTT7CNzX3I642xWzm6Q58TPJYORkM3hXcwxc8CB6gIh-D3b_FiWpso5_ZjSqSw9mvcn4yxShgrHtJajhON6w3nCujsJIwOgSqps2RXAGkXTKTuBKi1vx95l-I3ScYo4PHeHt8Xzk/s320/hund.jpg" width="320" /></a>Det var en ting til den bikkja ikke var. Og det er veloppdratt. Jeg opplevde aldri at den hunden kom hvis man ikke viftet med ei feit pølse foran den. Og K - i kjeledress og sølete støvler, skulle leie den blide, men akk så teite og ustelte, bikkja si i et bestemt mønster over banen. Som spådd, så kunne ikke bikkja vært mindre interessert. Ikke likte den båndet, og ikke hadde den planer om å gå i bane. Nei, her snakker vi om fri vilje og lukt av andre hunder. K drog, bikkja drog, og K var om mulig ennå mer svett. Stemmesurret stilnet mer og mer for hvert skritt hun drog bikkja med seg, og da de var omtrent halvveis - og passerte området hvor inngangen til banen var - var det blitt dørgende stille på banen. Hun sverget på at selv bikkjene tidde stille. Bortsett fra den hoppende begeistra bikkja hennes, som bjeffet uoppdragent ivei, knurret og glefset etter imaginære pølser. Og da var det at det svarte hullet man så mange ganger kan drømme om at skal sluke en - midt i et forferdelig "håper-jeg-kan-fortrenge-minnet-om-at-dette-noen-gang-har-skjedd"-øyeblikk, åpnet seg. En av dommerne hadde gått ned fra podiet, og - uten et ord - åpnet døren ut av innhengningen. <br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgABDM5Iy7xQn3AcGJKLYquTUwV5zTkmV3fORk_TPQDFCqVDoi40s0K5PwQNRe9Xm1957XO6AHPCc0ZZe8uVxsyDyptDhyKEs9PcBfu5M0bnI7fWiZtZgKzKAUKusPtbX-fgxu7oRVeoHQ/s1600/glad+hund.png" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="149" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgABDM5Iy7xQn3AcGJKLYquTUwV5zTkmV3fORk_TPQDFCqVDoi40s0K5PwQNRe9Xm1957XO6AHPCc0ZZe8uVxsyDyptDhyKEs9PcBfu5M0bnI7fWiZtZgKzKAUKusPtbX-fgxu7oRVeoHQ/s200/glad+hund.png" width="200" /></a>Og med verdigheten noenlunde intakt, fortsatte hun å dra bikkja bak seg, ikke i svingen hvor det var forventet en vending, men rett ut. Bikkja, som til da hadde hatt det storveis, ville slett ikke ut, men K fant krefter hun verken før eller siden har funnet igjen, og drog den halvstore bikkja ut av innhengningen, selv om bikkja satt på alle fire og strittet imot mens han bjeffet og ulte noen lange sørgelige ul. Hun drog til bikkja innså at den bare måtte labbe etter, og det uten å bli lokket av kokepølsene til Gilde. Ikke en gang snudde hun seg på vei mot bilen. <br />
<br />
Det ble ingen premie. Men det var ei lykkelig bikkje, det er det ingen tvil om. Gunnhild Ingridhttp://www.blogger.com/profile/06321640013984833348noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-462076171783139269.post-59405576954177712602013-04-05T12:59:00.000-07:002013-04-05T12:59:06.392-07:00Justin Bieber - en voksen mann<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg9WpVyfzOife3Y3JE8buTWdyj06KqqsHX-Ydx9xe2-tYElH99onGXKWexMuhVmPFrEGOLBQHmSaRzCQnIM0OKUeX-1ahNkYmT4NPMdglZpwqoGQbNozw9a3HLNWrP_QUQj8IlBysimDXE/s1600/justin3.png" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg9WpVyfzOife3Y3JE8buTWdyj06KqqsHX-Ydx9xe2-tYElH99onGXKWexMuhVmPFrEGOLBQHmSaRzCQnIM0OKUeX-1ahNkYmT4NPMdglZpwqoGQbNozw9a3HLNWrP_QUQj8IlBysimDXE/s1600/justin3.png" /></a>Da jeg var atten - var jeg stolt over å bli tatt for å være tjue. Da jeg ble tjue, var jeg fremdeles stolt over å bli tatt for å være eldre. Når jeg ble 25 år var jeg stolt da noen mente jeg så ung ut. Akk ja.<br />
<br />
Nå er ungene her i huset syv og ni år, og gjør det de kan for å se ut som "ungdommer". Niåringen forteller om ei i klassen som har fått seg bh, mens hun håpefullt ser på meg og blinker med øyevippene som formelig skriker etter mascara. Forrige grusomme handletur/skojakt endte i en tjue minutters diskusjon om hvorvidt de kunne få hæler. Eller, om hvorfor de IKKE kan få hæler på finskoene, eller på vinterskoene. Og diskusjonen om bikini.....sukk. Den har vært i gang helt siden de nådde str 118 - det vil si fem/seks år. Nei, ingen bikini - til nød en todelt badedrakt. Eller ei badebukse? Bør man ikke ha noe å putte inn i bikinitoppen før man bruker den?<br />
<br />
Jentene elsker discokvelder. Da får de glitter og stas, og mild makeup. Da går de med svak øyenskygge, mascara og kanskje drypper det litt lipgloss med farge deres vei. De tripper stolte avgårde på minimale hæler og føler seg så store, så store. Og jeg: sitter igjen og lurer på om de får være barn i det hele tatt.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDInnIOAvnDBMz7Nfk9JB69WEe5cXGbte15EAHzgNNTZXxEUIFMED5JZfLBQVjR449VyJrRYmm8dTOvQqplgiQcfjQX7BvDwJ66dxsIrjvgy4tlhcxYD222KkFWlIS7Dve5Cd54tRXgcU/s1600/trygg+trafikk.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDInnIOAvnDBMz7Nfk9JB69WEe5cXGbte15EAHzgNNTZXxEUIFMED5JZfLBQVjR449VyJrRYmm8dTOvQqplgiQcfjQX7BvDwJ66dxsIrjvgy4tlhcxYD222KkFWlIS7Dve5Cd54tRXgcU/s200/trygg+trafikk.jpg" width="200" /></a>Var vi ikke yngre, da vi var ni, før? Jeg fikk ikke hull i ørene før jeg var tolv år og kunne stelle dem selv. Nå viser det seg at Mormor ikke husker hvorfor vi måtte være tolv, så hun spanderte (for all del: etter godkjenning fra moderen og utrolig stor jubel fra barna!) øredobber på dem da de var åtte og snaut sju. To måneder så hadde de ett hull hver. Og der er vi fremdeles.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhtgiFcuXgmuRJ2FsIXPyjv8ZluHLFmnKZSPS3xwMYW_BtgYBtJnoOkz0oSEY_w0wNHeYHoROBqTYGnnJV6054haGYrOVhMWRZxSQNCIUa21rtZywQ9cqbNqMcaBXFH5BUBVtrz1E9L67o/s1600/justin2.png" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhtgiFcuXgmuRJ2FsIXPyjv8ZluHLFmnKZSPS3xwMYW_BtgYBtJnoOkz0oSEY_w0wNHeYHoROBqTYGnnJV6054haGYrOVhMWRZxSQNCIUa21rtZywQ9cqbNqMcaBXFH5BUBVtrz1E9L67o/s1600/justin2.png" /></a>Da jeg var sju år var det kampanjer på skolen, politiet var innom og instruerte foreldre, lærere og barn om farene ved å sykle før man er ti år. Tydeligvis har barnas evner endret seg - for nå er det ingen som står med Trygg Trafikk sine kjøreregler og pekefinger, tvert imot sykler barna fra de er seks-sju år. Det er mange år siden vi neide til takk da bilene stoppet for oss - før vi løp rødmende og knisende bort.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMTASDz1UnAGJONog-L4PnP6IZJ9La-lBDfK6CJis0LBbLwb61lUWqgfVhnr-xkU1csm0KbDkbu96q05i1d27JVErKcXYICrpAhHBg7gL1r4ur6CQYzIFid6ijW8mocxGDPjixQWDIXOQ/s1600/leppestift.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMTASDz1UnAGJONog-L4PnP6IZJ9La-lBDfK6CJis0LBbLwb61lUWqgfVhnr-xkU1csm0KbDkbu96q05i1d27JVErKcXYICrpAhHBg7gL1r4ur6CQYzIFid6ijW8mocxGDPjixQWDIXOQ/s200/leppestift.jpg" width="117" /></a>Vi sliter med hver vår alder, her i huset. Men jeg vil ha barna tilbake. Jeg vil ha unger som ler av folk som detter og fiser, som liker rosa bukser og bilder av Hello Kitty. Jeg var ikke fullt så begeistret over julegaveønsket fra den Yngste - da hun ønsket seg mest av alt en skinnjakke, svart tights og knall rød leppestift. Ja, selvsagt med høyhælede støveletter. Hvor kom det fra???<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVzO8RmOHtgqZ8as6lpVCyXZuHgc3DM10lJbjqY7C27Cpb5xF-QExEAQNSpe7E_Q_DIZBR4IcnVN9Az77PcXLIDtwAo9owC2hrru6Scuv6dk350AATXj3kFBp4YQHJVT_mm_VAm-cOfEk/s1600/justin4.png" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVzO8RmOHtgqZ8as6lpVCyXZuHgc3DM10lJbjqY7C27Cpb5xF-QExEAQNSpe7E_Q_DIZBR4IcnVN9Az77PcXLIDtwAo9owC2hrru6Scuv6dk350AATXj3kFBp4YQHJVT_mm_VAm-cOfEk/s1600/justin4.png" /></a>Det siste nå er interessen for Justin Bieber. Allerede i første klasse kom Eldste hjem med musikk og dansetrinn fra "Baby, baby" av Justin - til "Stjerner i sikte" på SFO (....og når det er sagt - så kan jeg ikke fordra ordet "baby" om jenter. Det gjør dem til svake personer som trenger en omsorgsperson, og i mine øyne er det nedverdigende....nok om det). Han var da sytten år. Etter det har det vært stor interesse for sengetøy (nei!), klær (nei!) og plakater av ham (Nei, nei, nei). Mest av alt opplever jeg at det blir tatt veldig lett på at jeg sier nei. Det er ingen interesse for verken konserter eller musikken. Men det er tydelig at de andre barna i kretsen har en interesse for ham som mine jenter (og venninnene deres) har adoptert. Det er bursdagsfeiring på dagen hans, og jentungene kommer hjem og viser meg bilder av huset hans på google. Og det er ikke lite den ene venninna i første klasse kunne fortelle at hun ville gjøre med ham - kort sagt var det inngangsbilletten til seksuallære her i huset... (åh, øøøøøh!)<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1W_kyzF-56v-K-oTlof3GYSZt_0BTBQCIRwcN7pV5s5c9yXmOufIPkgSaVMGcSQ9a41kBnoG3xNucV1ZqKjMAn7BzaF0MnJ8Ot6ERNBqi0Bc61lqju70Vz0k3mNgHWqSbr2EgkxD4THQ/s1600/Justin1.png" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1W_kyzF-56v-K-oTlof3GYSZt_0BTBQCIRwcN7pV5s5c9yXmOufIPkgSaVMGcSQ9a41kBnoG3xNucV1ZqKjMAn7BzaF0MnJ8Ot6ERNBqi0Bc61lqju70Vz0k3mNgHWqSbr2EgkxD4THQ/s320/Justin1.png" width="240" /></a>Jeg pleier å sammenligne Justin med søskenbarnet her i huset. De er omtrent jevnaldrende. Og han er definitivt en voksen mann. "Liker dere voksne menn?". Det gjør de selvsagt ikke. Så da forstår de og hvorfor Justin er no-no på sengetøy, åtteåringer skal ikke ha sengetøy med bilde av voksne menn. Unnskyld meg - men jeg syns det er ganske kleint! Mulig han kunne forsvares da han var femten år og ungpikenes drøm. Men fansen har ikke blitt eldre selv om han ble. Og hvordan vet jeg det? Jo - det kan <a href="http://justin.cubus.com/no/Hjem/" target="_blank">Cubus</a> fortelle meg alt om.<br />
<br />
Cubus har nå lansert en <a href="http://justin.cubus.com/no/" target="_blank">Cubus loves Justin Bieber - kampanje</a>. Gulvene på Cubus er pyntet med stjerner med bildet av Justin. Det henger plakater og klær over alt - med bilder av Justin. Og hvis det var som det burde være - så gikk klærne fra størrelse fjorten år og opp. Men gjør de det? Nei. Klærne går fra størrelse 134 - som er ni år. De slutter på 164 - som er 13-14 år. Denne spekulative (ja, det mener jeg!) kampanjen er altså laget for å selge produktet "Justin" - en mann, til barn.<br />
<br />
Jeg tror foreldre syns det er søtt. Litt slik som da vi elsket Michael Jackson - den orginale versjonen. Og vi kjenner det kanskje igjen fra da Elvis ble populær - og da jenter gråt og skulket skolen for å få et glimt av New Kids on the Block på åttitallet.<br />
<br />
Av alle artister så kan man ikke beskylde Bieber for å være seksualisert. Han har klær på seg. Han danser riktignok, men er en ganske habil danser etter hvert - noe som og har økt gutters interesse for dans. Det er bra. Men det ER noe som skurrer når åtteåringer hyler slik at jeg ikke når frem med en beskjed - i niårsdagen til Eldste når dj'en lyver og sier han kjenner Justin. Når suggesjonen på discorommet overtar slik at flere av barna ender opp med autografen "Justin Bieber" på armen, og påstår det er Justin selv som har skrevet den - ennå dj'en vitterlig har et opphav som kommer fra et område hvor folk tåler en del mer sol enn vi har her. Det er noe som skurrer når håndklær og undertøy har bilde av en voksen mann - og når kjøpegruppen er barn.<br />
<br />
Jeg vet ikke hva Justin selv mener om dette - jeg vet han twitret litt halvbegeistret over at tentamen flyttes på en ungdomsskole i Norge - fordi jentene skal på konsert. Men hvor begeistret han er over at hovedmålsgruppen til klessalget i Norge konsentrerer seg om ni-fjortenåringer - det kunne jeg tenke meg å vite mer om.<br />
<br />
Og Cubus: dere har lenge solgt voksenklær til barn. Jeg forstår at det selger. Men at dere velger Justin Bieber som merkevarebygger - og det ovenfor barn - det syns jeg er ansvarsløst og rett og slett - for å si det på stavangersk - lite vett. Dere er herved boikottet til hysteriet er over. Vel, når jeg tenker på det - frem til dere igjen selger barnetøy til barn, og voksentøy til voksne. Men før det skjer så skal vel mine ha voksenklær. Så da blir det jo ikke et problem.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Bildene av klærne er forresten hentet fra Cubus sine hjemmesider.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Gunnhild Ingridhttp://www.blogger.com/profile/06321640013984833348noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-462076171783139269.post-91946663265880219432013-03-11T13:49:00.000-07:002013-03-11T13:49:08.744-07:00Ungdomstiden - oh skrekk og gru<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhw5jb_tfi0LdIDoN0H0Y202fSLyKzzNtg-D37caiIhPE4_SzN9yb-Q-wuIp5xsjqvx094N9pt3tf0UCeRMIP646oaBSweNLQvS0w6BcQl4eN9aUVipUW0jDhYARQmR3vrSb_fa4YK8f8o/s1600/gitar.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhw5jb_tfi0LdIDoN0H0Y202fSLyKzzNtg-D37caiIhPE4_SzN9yb-Q-wuIp5xsjqvx094N9pt3tf0UCeRMIP646oaBSweNLQvS0w6BcQl4eN9aUVipUW0jDhYARQmR3vrSb_fa4YK8f8o/s1600/gitar.jpg" /></a>De bekymrer meg litt, disse små. Disse små individene som ønsker å se så voksne ut som mulig. Men som fremdeles leker med Barbie og Petshop og hopper i hoppetau og sover med bamsen. Som ene dagen ønsker seg en babyleke mer enn noe annet, og neste dag vil ha bh-topp - fordi en i klassen har det. Som spør om sex, og ler av at folk detter.<br />
<br />
En svært klok kone (min mor) sa en gang at jeg bare måtte få barna gjennom videregående, så kunne jeg trekke pusten.<br />
<br />
<br />
De er ni og sju år...Jeg holder allerede pusten! Så hvordan skal jeg være rustet til ungdomsårene? Jeg har lenge tenkt at jeg skulle låse dem inne, og slippe dem ut sånn i trettiåra en gang. Men innser at Fritzl allerede har gjort det - så jeg får finne på noe nytt. Og i dag, da Gemalen drog ut et trekkspill han har kjøpt, ut av kofferten sin: så fant jeg løsningen.<br />
<br />
Jeg har lenge visst hva jeg skal gjøre med klærne. Når magene titter frem, klærne har mer hull enn stoff, og sminken får sjatteringer jeg aldri har sett før: så kan jeg gjøre likedan. På med samme typen klær. På med sminken. Vil en femtenåring se ut som mora? Nei. Da spiller det ingen rolle om det var hun eller mora som først var ute med trenden.<br />
<br />
Men jeg har bekymret meg for utelivet. Vi bor i gåavstand til både handlesenter og byen. Og jeg vil ikke at jentene skal henge rundt i byen og snakke med fremmede og begynne å røyke og ta en pils og en joint og kanskje et heroinskudd... (the dramaqueen talking).<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhsB488DW8lpZmcsPUG4DyLqKTV7nYzQGb_MT74JETpAebovdP9pblrOZImhwI080vDULpxmVFNlfOS63F2xKko3qvjJ10_gnakIJCunc1wmXFwev9WCfVBR5C6g1wzd0jYL889ToudbHA/s1600/trekkspill.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhsB488DW8lpZmcsPUG4DyLqKTV7nYzQGb_MT74JETpAebovdP9pblrOZImhwI080vDULpxmVFNlfOS63F2xKko3qvjJ10_gnakIJCunc1wmXFwev9WCfVBR5C6g1wzd0jYL889ToudbHA/s1600/trekkspill.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Spille litt på offentlig sted</td></tr>
</tbody></table>
Så nå er planen klar: vi har fått trekkspill i hus. Når ungene begynner å gå på byen, skal vi sette inn første nådestøt. Da setter Gemalen seg på en krakk der de går oftest, og spiller gamle salmer og kanskje en og annen coverlåt. Hvis de benekter hans eksistens, skal jeg komme. Først skal jeg finne meg en gitar (vi har åtte, så det bør være mulig), og lære meg "Buffalo soldier". Dernest planter jeg meg ned på det andre stedet hvor det er aktuelt å samles, og åpner kofferten. "Buffalo solider" så det ljomer i gatene, og jeg fletter nok inn jentene sine navn om behov. Jeg skal gi dem comfort-soner - love at jeg og faren aldri dukker opp på arenaer jeg godkjenner. Det vil si på trening. I kjellerstua her. Stort sett bare der.<br />
<br />
Så skal vi montere ei hagle - lade den med salt (og la saltet stå VELDIG synlig), og invitere potensielle drittsekker som de finner ut at de liker (som jeg likte Bruce Willis i sin tid) på noe godt. Like ved. Og spør de hva vi bruker den til - så skal jeg mer enn gjerne dele med dem at det er til beskyttelse av barna. Så skal jeg sende dem laaaaange blikk, vekselvis på hagla, vekselvis til dem. Muligens klappe litt på hagla. Riste litt på saltposen ved behov.<br />
<br />
Og finner jeg ut at det ligger bilder av dem på nett - så skal jeg ringe alle jeg kjenner og be dem kle seg i svart. Så skal vi - hele bøtteballetten - stille opp utenfor huset, ringe på, og fortelle Drittsekken at vi alle vet at det var ham som la ut bildene. Og at vi - på en særdeles høflig måte - forventer at de forsvinner før sola har stått opp. Og forresten, at vi vet hvor han bor. Og så skal pc'ene ut fra heimen.<br />
<br />
Jeg skal gå tur i området der nye venner bor. Titt og ofte. Flere ganger til dagen ved behov. Bare vise meg der. Smile. Nikke. Bli kjent med foreldrene.<br />
<br />
Og får jeg lyst, så tar jeg med trekkspillet og en grønn pappkopp. Og slår meg ned i nabolaget. Til ungen er vel hjemme igjen, i trygge omgivelser.<br />
<br />
Skulle alt dette gå galt, så får jeg ty til nødplanen: og gi jentene verdier og holdninger som gjør at jeg kan stole på dem. Men til det: så øves det iallefall på trekkspill, og jeg øver på å holde koppen beint.<br />
<br />Gunnhild Ingridhttp://www.blogger.com/profile/06321640013984833348noreply@blogger.com8tag:blogger.com,1999:blog-462076171783139269.post-9387714223410298482013-02-20T12:19:00.000-08:002013-02-20T12:42:18.903-08:00Det "gode" tilbud<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi6SUpqFw4E8uCcchzAo1VSgsiDXZEjRo5SNyvT8xqAkbZVQ5cBl2EZw0NkMS4_5AXNDOr8qoWK6pUcuIEZ7FT-JFnxbxXb85Z5Fe1csesVnKO26wx4v8TdMHl79LjUQpSg7p28ad53yx8/s1600/tilbud.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="152" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi6SUpqFw4E8uCcchzAo1VSgsiDXZEjRo5SNyvT8xqAkbZVQ5cBl2EZw0NkMS4_5AXNDOr8qoWK6pUcuIEZ7FT-JFnxbxXb85Z5Fe1csesVnKO26wx4v8TdMHl79LjUQpSg7p28ad53yx8/s320/tilbud.jpg" width="320" /></a></div>
Få setter større pris på et godt kjøp enn meg. Jeg elsker å gå på salg. To for en, halv av rød pris... og Fretex. Loppemarked og bruktmarked. Jeg liker å oppsøke salg. Jeg liker ikke å bli påpakket gode tilbud. Halve gleden er å finne et godt kjøp. Halve tabben er å få det servert i fanget. I det siste er det flere aktører som faller inn under sistnevnte kategori - som har vært pågående, og det er lite som irriterer meg mer: <br />
<br />
Det er i de mest hverdagslige situasjoner. Påfylling av bensin: "Vil du ha en bilvask?". NEEEEEEI, jeg vil IKKE ha en bilvask. Hvis jeg ville ha en bilvask, så hadde jeg åpnet munnen og sagt: hei, jeg skulle hatt en bilvask. Hørte du at jeg sa det? Nei. Jeg sa det ikke fordi jeg ikke skal ha den #%#"% bilvasken. Jeg skal betale for bensin. Og så skal jeg ha en pakke tyggis. Stakkar du som jobber der - som må spør om vi skal ha en vask, eller gi oss en gratis. Og som sikkert flere ganger til dagen blir utskjelt for det utrolig tåpelige spørsmålet. <br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiiT4xsjkguPpQZEKRbMgpysIfMcqi3GjyusYSn-KSNjGszGaTBA-PMDK7Zyukv5mO6OVTDSrB0S0qVvFosWz_iJ-xEQwO9bu9LPuRSfLiBnf1sJpEab4FxZXkwinTihNaQxL2Uwq4qBnY/s1600/tilbud4.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiiT4xsjkguPpQZEKRbMgpysIfMcqi3GjyusYSn-KSNjGszGaTBA-PMDK7Zyukv5mO6OVTDSrB0S0qVvFosWz_iJ-xEQwO9bu9LPuRSfLiBnf1sJpEab4FxZXkwinTihNaQxL2Uwq4qBnY/s200/tilbud4.jpg" width="142" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Jeg burde ikke kjøpe EN engang</td></tr>
</tbody></table>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhrBUtwPsqwZfUm0lpOIwu0Uq5zTpT02AZBLFvwexg5RWV_MB9c0w9-fVeRvbrZe7c1OqUohTviXlxUS-6MZU0fjkXt6UnvffPnov-ee3FygC_NUjmBTJOCfeyApjxQNwxUcAc0-beoQ9c/s1600/tilbud2.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="161" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhrBUtwPsqwZfUm0lpOIwu0Uq5zTpT02AZBLFvwexg5RWV_MB9c0w9-fVeRvbrZe7c1OqUohTviXlxUS-6MZU0fjkXt6UnvffPnov-ee3FygC_NUjmBTJOCfeyApjxQNwxUcAc0-beoQ9c/s200/tilbud2.jpg" width="200" /></a>Neitakk, jeg skal ikke ha en cheeseburger i tillegg til menyen jeg strengt tatt heller ikke burde kjøpt, på McDonalds. Jeg skal heller ikke ha ekstra løkringer - jeg lover at jeg hadde bestilt det om jeg skulle hatt det. Jeg har tross alt stått tjue minutter i kø, i et lite, trangt lokale, vasset i servietter og sugerør, hørt på tåpelige ungdommer som står bak disken og snakker om alt annet enn mat og service - i Stavanger sentrum stort sett lyder som "fuck" og "Yeah!". I løpet av disse tjue minuttene har jeg garantert (!) hatt tid til å tenke på hva jeg skal ha. Jeg kan det så til de grader utenat. Nei, jeg har ikke glemt at jeg burde spørre om to stykker papp med noe farse imellom, fordi jeg ikke skal ha den /%(%/#)# cheesburgeren. <br />
<br />
<br />
De ekstra sokkene som du prøver å pakke på meg på Dressmann - de kan du stikke så til de grader opp et sted solen aldri skinner. Når jeg krisehandler en t-skjorte for Gemalen, så kan jeg love deg at sokker er det SISTE jeg har tenkt å tenke på. Jeg har antagelig tenkt på polet, på strømpebukser, på noe å ha på meg, på sminke og sko, på mat til barnevakten, på kontanter til barnevakten, kontanter til drosjen, frokost til neste morgen. Midt i krisehandling av en t-skjorte i rett farge, tre kvarter etter at barna burde vært hos barnevakten og jeg burde vært i dusjen - vil jeg IKKE ha tre mannetruser for prisen av to - og jeg vil heller ikke ha sokker. Og mest av alt vil jeg ikke bli spurt om jeg skal ha sokker. <br />
<br />
Donaldbladet med spretterten i, Tom og Jerry-bladet med kalenderen med det rare mønsteret, Ponnybladet med smykker i....nei, jentene får ikke kjøpe disse. Jeg kan aldri være sikker på at de kjøper bladet, og ikke de utrolig kjipe lekene som er laget av fem-år-gamle barn i Kina. At det er Donald som fenger, og ikke prompeputa som er ødelagt om fire minutter. Hvor mange blader har jeg funnet - hvor leken er tatt, og bladet er uåpnet? Nei, det er ikke et godt kjøp, om det ligger en kul leke i. Leken blir ødelagt, plasten blir kastet. <br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhlY5NKqwIIsFVXT4og7PGZVU-AhSqIzKHL_WQj5j8vpqG3r35FdfJ_LM3RnMrN_v9-MpPQk4qG3DbsRdiFADy8CUqHPP8wmM6ceONbFF3Dr6krx5nm0cOodiFvFYHNsp5296WoZvCWVwU/s1600/tilbud3.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="116" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhlY5NKqwIIsFVXT4og7PGZVU-AhSqIzKHL_WQj5j8vpqG3r35FdfJ_LM3RnMrN_v9-MpPQk4qG3DbsRdiFADy8CUqHPP8wmM6ceONbFF3Dr6krx5nm0cOodiFvFYHNsp5296WoZvCWVwU/s200/tilbud3.jpg" width="200" /></a>Jeg vil ikke ha guacamole-pulver når jeg kjøper taco. Jeg liker ikke falsk guacamole, jeg bruker ikke pulver til å lage guacamole, og dessforuten skal jeg ikke HA guacamole. Så da blir pulveret liggende i skapet sammen med all den andre dritten som har hengt fast i andre pakker - og som har gått ut på dato og som bare irriterer meg hver gang jeg stikker nesen inn i et stadig fullere skap. <br />
<br />
Nei, jeg vil ikke ha rabattkort på bind, på bensin, klippekort på Bodyshop, den femte koppen med kaffe gratis. Jeg vil gå inn i en butikk, si hva jeg skal ha, få det jeg har bestilt, betale og gå ut igjen. Det vil jeg. Jeg vet ikke hva du tenker om meg når jeg står der og sier neitakk til kjøp som jeg burde sagt ja til - fordi de er så utrolig fantastiske, vidunderlige, og jeg kommer til å få et langt liv hvis jeg bare benytter meg av 25% på alle varene fra Revlon. Jeg har til og med kjøpt varer til 25%, etter å ha sett plakat etter plakat over HELE butikken, og så latt som om jeg ble overrasket over prisen! Hvor patetisk er det på en skala???? "Neinei, den kostet 149,- kroner, jeg har bare betalt 75% av det! Hva sier du? Salg? Hå! Nice!". Fordi jeg - i min lille, patetiske verden, tenker at det er pinlig å handle på salg? Jeg ELSKER jo salg! Så hva er det som SKJER med meg når jeg kommer i disse situasjonene??? Hvor splittet personlighet kan man få uten å havne i hvit frakk med armene knyttet på ryggen?<br />
<br />
Er det for mye å be om? Er det så mange som gjør dette til god butikk at det lønner seg å risikere det "gode" forholdet mellom kunde og butikk? Er det kanskje bare pasifisten meg som får lyst til å slå trynet inn på ekspeditøren når han vil pakke på meg ekstra hagehansker for tre-for-en når jeg har handlet for to hundre kroner? Eller har de innsett at jeg ikke finnes lojal mot dem, kanskje....?<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhl_ye3NB6coqpPU1a1F9ZXbPGyj1Oa2HimJLB8jVrCWCysseOmquSFGMEvdrNM0DOhkH-sbw4v-JYR4Z7UJlQqXeplwqZ9V0RP5wdq0xwLNJoK-HWDtFr0rRpo0OU-xisoeQdn88ByJ0M/s1600/tilbud1.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhl_ye3NB6coqpPU1a1F9ZXbPGyj1Oa2HimJLB8jVrCWCysseOmquSFGMEvdrNM0DOhkH-sbw4v-JYR4Z7UJlQqXeplwqZ9V0RP5wdq0xwLNJoK-HWDtFr0rRpo0OU-xisoeQdn88ByJ0M/s1600/tilbud1.jpg" /></a>Hovedproblemet er at jeg ikke kan si nei til noe gratis, omtrent som Gemalen som stadig har vært og levert noe på Byttebua, og kommer hjem med nye bord, skåler og hyller. Det var jo gratis! Trenger man det? Nei. Men det var GRATIS! Det var derfor jeg i går serverte den VONDESTE og mest klamme gele i bursdagen til niåringen. Det var halv pris. Og den var jo så gøy, med appelsin og jordbær. Og så motbydelig!!! Det var sånn jeg kom hjem med tre par sko hvor jeg bare kan bruke ett. Sytti prosent salg. Og derfor har jeg tre tuber med en ansiktskrem som legger seg elegant og blankt utpå huden, og derav aldri kan brukes blant folk. Det var jo tre for prisen av to, må vite! Slik som de stygge juleputene, på salg allerede lille julaften. Hvordan kan de være så uslitelige???? De er så stygge!!!<br />
<br />
I går stod jeg FIRE minutter og GLODDE på kyllingkjøttdeig (kan man si det?) til ti kroner for fire hundre gram, på Coop. Det er jo praktisk talt gratis! Men i år har jeg prøvd å IKKE handle. Jeg har prøvd å styre unna impulskjøp. Jeg glodde, og tenkte. Flere ganger kjente jeg lykkefølelse og strakk ut hånden for å håve til meg ti-femten pakker. Like mange ganger drog jeg lanken til meg og tygget videre på NÅR JEG BRUKTE DET SIST??? Jeg LIKER ikke kyllingkjøttdeig. Jeg aner ikke hva som er I kyllingkjøttdeig. Jeg innbiller meg at det er stjert og vinge og hud og i det hele tatt, og derfor bruker jeg det ikke! Men ti kroner... det ER jo praktisk talt gratis.<br />
<br />
Til slutt stod jeg med armene fulle av kylling. Kjøpte jeg? Det kunne jeg avslørt, men jeg måtte i såfall drept leseren etterpå. Og kameraten. Og muligens partneren. Tre for en.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Gunnhild Ingridhttp://www.blogger.com/profile/06321640013984833348noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-462076171783139269.post-19542834183458897602013-01-21T13:33:00.003-08:002013-01-21T13:33:48.911-08:00Hair and there<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDIWfA81ZsfdC7YaFXI8x44h6SQm_q7Ax5zg-AtIf_xjFqcaGVAY7XWI1JqXFN21ORWh7AV6cFlGI6gGHj8V80QOSzSglj1oM4cVfSy0a9HxqYvBhnyYmfW9nhUAK0SExmfefgtJT81xo/s1600/Snapshot_20120929_6.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDIWfA81ZsfdC7YaFXI8x44h6SQm_q7Ax5zg-AtIf_xjFqcaGVAY7XWI1JqXFN21ORWh7AV6cFlGI6gGHj8V80QOSzSglj1oM4cVfSy0a9HxqYvBhnyYmfW9nhUAK0SExmfefgtJT81xo/s200/Snapshot_20120929_6.JPG" width="200" /></a>Sist jeg klippet håret var jeg i trettiårene. Det demrer for meg nå. Forrige tiår. De glade trettiårene. Min kjære venn, kollega og frisør fjonget meg til den store dagen. Mai 2012. Akk ja. Visste du at hår vokser ca en cm i måneden? Det er like før jeg kan ta frem slengbuksene, sandalene og marracas'en og henge blomster i håret. Det er så langt! Og tungt! Og hva skjedde egentlig med fargen?<br />
<br />
For en stund siden var vi på kaffibesøk hos noen venner - jeg satt der og innbilte meg at chips er grønnsaker, at kakao er frukt, og hadde det trivelig i matfatet. Så kom snart-ni-åringen bort og hvisket: "jeg skulle sagt noe...ja, det kan jo vente, men....joda, det kan vente...." Jeg ble nok irritert, iallefall ba jeg henne spytte ut! "jo, altså - du har en grå stripe langs hjernen, midt i alt håret." <br />
<br />
Ok: det er for det første ikke grått. Det er blondt. Og for det andre, der satt jeg og telte mine daglige fem i form av kakaobønner og poteter, og det var jo ikke som om jeg kunne reise meg og gå og farge håret? <br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi-1LU0eWWH5a78405JiypDLcwcux3WI5cXG09187Yuby2N-N2FuvlToqX0mtEmcEGazrlpaLm9Qtmmw-ZCwdp5pbNmXxt5BCJjOYfnJQ40oIFGP0LAhqmy9P7VJeEPglarYnG1Yb_8O5U/s1600/h%25C3%25A5r1.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi-1LU0eWWH5a78405JiypDLcwcux3WI5cXG09187Yuby2N-N2FuvlToqX0mtEmcEGazrlpaLm9Qtmmw-ZCwdp5pbNmXxt5BCJjOYfnJQ40oIFGP0LAhqmy9P7VJeEPglarYnG1Yb_8O5U/s200/h%25C3%25A5r1.jpg" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Hjemmefarging....<br /></td></tr>
</tbody></table>
To dager senere gjorde jeg det. I går kom en kollega og komplimenterte fargen. "...den er nesten sånn rødlig". Gremm... Den er mellomblond ifølge boksen!<br />
<br />
På EPA, da Straensenter-bygget var nytt og de serverte grøt i kafeen, var det en frisør som hang opp svære plakater med "når du selv ser at du trenger en klipp, har andre sett det for lenge siden". Det har gjort inntrykk. Såpass inntrykk at jeg gremmes. Jeg ser det. Jeg vet det. <br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjhJ1tnL_xP97KtL9HPld36ZnEeZ1MDO78K4R7yiKlY6awX1PSQK-RIP9ZzAErM0vUdfdrEa06HAfhiNaWdvqb9tAt5RT66Vs1Q6vojjaoLw7I9xzgUo2YwzGQ0alNt4EAOTAN0D9qlspU/s1600/h%25C3%25A5r3.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjhJ1tnL_xP97KtL9HPld36ZnEeZ1MDO78K4R7yiKlY6awX1PSQK-RIP9ZzAErM0vUdfdrEa06HAfhiNaWdvqb9tAt5RT66Vs1Q6vojjaoLw7I9xzgUo2YwzGQ0alNt4EAOTAN0D9qlspU/s200/h%25C3%25A5r3.JPG" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">summerlook<br /></td></tr>
</tbody></table>
Men hvor går man hen? Frisøren min har problemer med hendene - og her snakker vi operasjon og greier. Og forresten får jeg aldri lov til å betale. Og går derfra med ny sveis, det siste i sladder og treretters middag fra Iran i magen. Det er frisør det! I tillegg er hun fantastisk, jeg drar og haler i "Krøllen" og sier "ja, men....", og "ser du ikke at...." - og hun ser og hun forstår. Klippe-klippe. Hver gang hun sneier av den første hårstubben så sier hun "Gratulerer". <br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiE1sKkQR7GnorFRNNVOTsYlKcioH22GSNWAsWj2SsYybfQlIWvHYY4jVhJdPL99PQpKVSp6cwNkEPQgR81XZT8xhehM-pq9uuSI7SwnKPPLDkyn2OZyPXjXO3rBrAEAUlBVot0hkWk_Tc/s1600/h%25C3%25A5r2.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiE1sKkQR7GnorFRNNVOTsYlKcioH22GSNWAsWj2SsYybfQlIWvHYY4jVhJdPL99PQpKVSp6cwNkEPQgR81XZT8xhehM-pq9uuSI7SwnKPPLDkyn2OZyPXjXO3rBrAEAUlBVot0hkWk_Tc/s200/h%25C3%25A5r2.jpg" width="119" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Prøvde meg på lengde..<br /></td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
Man MÅ jo elske slik behandling!<br />
<br />
<br /><br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgu5ylElQZp7MOST9JMFvR4Nkd-E8Kcho63DFS6idR2q8N9eHsoP4Xg2gkET1oh7QxkGLTqq22ahl8KQ3-QDK_DOBasOqH2bZuSlPipejAjbZlJKqqsa-FKLbI0vbbyywo3-RoAaqgNQbI/s1600/h%25C3%25A5r3.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Parykk... lurte noen med den, ja. </td></tr>
</tbody></table>
Hvor mange ganger har jeg sittet i frisørstolen i en salong, og hatt et ivrig menneske som sikkert syns jeg burde fornye meg, hengende over meg og "klippeklippefargefarge" for en formue? Og jeg: som et nek - sitter der og kjenner hjertet synke i magen, og tar meg selv i å regne ut når på året jeg vil være tilbake til normal: hvor lenge skal jeg gå og se stygg ut på håret? "Skal vi se..... nå er det februar. Hun skamklipte meg der, ja.... så da har vi februar, mars, april, mai..... bursdag i juni, ja - det burde gå". Sier jeg noe? Neida. Betaler jeg? Jada. Går jeg tilbake? Aldri. Og på den måten får man heller ikke bygget opp et kundeforhold verd å ta vare på. Tvert om er jeg den som surmuler meg ut dørene. Inni meg. Potte sur. Så sur at jeg flere ganger har handlet en haug med klær jeg ikke kan gå i, bare for å døyve smerten ved å vite at jeg er skamklippet. Men til frisørjæ&#%"en smiler jeg og sier "Tusen takk!", mens jeg rasende fortsetter setningen inni meg "din inkompetente, egoistiske, vemmelige, sarkastiske, masete idiot! Penger skal du ha! Men klippe - det kan du fa#"n ikke!". Hvorfor klager vi ikke? Hvorfor går vi derfra med et smil om munnen og et skrik i hjertet, tenker på at livet er midlertidig ødelagt, og hvordan skaffe seg en legeerklæring pronto uten å få diagnose NEVROTIKER skrevet over med STOR skrift? Jeg burde sagt at "- Nei, det var stygt. Dette vil jeg ikke betale for". Men det gjør man jo ikke hos frisører.<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhQhdAAKvg8faqbhoWF5GON7xNO2x9W5JcSIXgyYkSig_EnPOuRNK4CqerwLSkw7fthxPZcZMf9XKfE94qvgdfKVn0OZeqAFw6ggHsttL2KcJS1euRosjwR80wQx_hzFDeyvOtaL2l2MAg/s1600/h%25C3%25A5r4.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhQhdAAKvg8faqbhoWF5GON7xNO2x9W5JcSIXgyYkSig_EnPOuRNK4CqerwLSkw7fthxPZcZMf9XKfE94qvgdfKVn0OZeqAFw6ggHsttL2KcJS1euRosjwR80wQx_hzFDeyvOtaL2l2MAg/s200/h%25C3%25A5r4.JPG" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">EN krøll. Bak der. Alltid. Uansett. </td></tr>
</tbody></table>
<br />
Selvsagt ser jeg det bare selv. For folk flest hadde ikke lagt merke til det om jeg hadde hatt ett massivt håravfall over fanget deres. Om jeg kom med håret i en helt annen farge, en helt annen lengde. Men jeg! Jeg ville både visst og fryktet det. Jeg drar i de lokkene jeg har. Og jeg ELSKER at ting er stabile. Jeg elsker når alt er likt. Når ingenting har endret seg. Når jeg kan føne håret likt som i går. Når jeg kan forutsi at jeg nede på min høyre skulder har hår som står rett ut, og det før lunsj. Uansett.<br />
<br />
Men så endrer Moder Natur det alikevel. Det kommer blondt hår piplende frem fra hodebunnen. Det bøyer seg i øst og vest. Og det er bare ett menneske som virkelig forstår hvordan jeg har det. Roya. Og Roya har vonde hender, og er sykemeldt, og jeg får ikke betale, og hun lager vidunderlig god mat og spiser Tzatsiki fra egen skål.<br />
<br />
Så nå må jeg på jakt. Jeg er invitert på middag UTEN klipp hos Roya i slutten av måneden. Og da kan jeg ikke komme som en hippie. Da er jeg redd hun grabber nærmeste saks og går i gang. Og det har hun ikke hender til. Så nå - nok en gang, skal jeg ut på det åpne frisørmarkedet. Jeg skal til en miljøvennlig, hyggelig men ikke masete, erfaren, billig og utrolig flink frisør, som jobber på en frisørsalong hvor de ansatte trives og blir behandlet bra av sjefen.<br />
<br />
Eller jeg skal gjøre som sist: finne kjøkkensaksa og ta nakken selv. Så holder nok lengdene foran noen måneder til...<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
Gunnhild Ingridhttp://www.blogger.com/profile/06321640013984833348noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-462076171783139269.post-82878662049321984882013-01-15T10:14:00.001-08:002013-01-15T10:14:21.673-08:00Ulturkuke<div><p>Jeg - Gunnhild: moder, kåna, søster, venn, kollega, datter, kokke, sjåfør, renholder, organisator...har funnet ett smutthull. Det er lite og passer egentlig ikke. Men det er her - og jeg har funnet det. Smutthullet består i et øyeblikks fred. Ingen telefoner, lekser, klesvask, kollegaer, barn, handling. Ingenting. Ingen forventninger. Ingen vet hvor jeg er. Og de som vet hvor jeg er, vet ikke hvem jeg er. Det snakkes ved min side. Men jeg har tatt på meg skylapper - og har ennå ikke hatt øyekontakt med noen. Her er nemlig alle i samme ærend. Det vil si: de har ingen ærend. De bare venter. Som meg. Deres sosiale ønsker varierer. Noen er kjempeglade for å slå av en prat,  de sitter på gulvet, og når vi går forbi så kan jeg formelig føle at de setter klørne i meg. De ser håpefullt opp, jeg kan sverge på at noen av dem sikler litt. Skuffelsen når jeg ser bestemt fremover og nekter å smile - innby til smallchat - er påfallende, og treffer meg i nakken som et stort og varmt langtrukkent sukk. Men jeg er bestemt, og målet er nedi gangen. Andre er som meg, glaner planløst ut vinduet, vifter demonstrativt med en bok. Det piper urent fra diverse strykeinstrument. Det gaules bak stengte dører. Nede i gangen sitter en sur ungdom og klimper på en ustemt gitar. Han har "det lille ekstra" i ryggsekken, men desverre ikke kombinert med musikalitet. Han har ennå til gode å uttrykke spilleglede ovenfor meg, iallefall. Jeg er en ventende mor på Kulturskolen. Og her, i mylderet av ventende foreldre - som kjenner på fellesskapet over at barna får uttrykke seg musikalsk, har jeg funnet smutthullet. En gang i uken sitter jeg på en veldig vond krakk, med samme bok, fremdeles uåpnet, i hendene. Jeg venter. På at korøvelsene på "engelsk og polsk, tror jeg" - eller bare engelsk iflg tekstene - skal bli ferdige. Jeg klager litt i forkant. Det er så kjedelig, så mye annet jeg burde gjøre. Jeg syns det går så lang tid! Eller gjør jeg det? Kan det være at jeg egentlig nyter  hvert sekund, i mitt lille smutthull, fordi jeg vanligvis setter pris på full fart og sosiale treff og kollegaers spørsmål og barnas fortellinger, men en sjelden gang også kjenner på at det er deilig å være - og bare det?  Samtidig som jeg får status som kul mor, barnet får det etterlengtede sangfellesskap. Og da har jeg en hel time alene, uten at noen vet hvor jeg er, og hvor de som vet hvor jeg er: ikke vet hvem jeg er? ...ja. </p>
</div>Gunnhild Ingridhttp://www.blogger.com/profile/06321640013984833348noreply@blogger.com0