Følg meg på mail!

søndag 25. september 2016

Sammen for en levende by

Dette er slagordet til Stavanger kommune. Jeg lurer på om jeg kanskje har en annen tilnærming til ordspråket, for meg er liv mer enn liv i gatene, det er og liv i mark og på eng, insekter, fulger og dyreliv. 

På mange måter tenker jeg at Stavanger Kommune er en SVÆRT god kommune å bo i. Vi er riktignok preget av olje og penger over tid, men innimellom står miljøsiden på barrikadene og freder Nytorget, og så flyttes Almetrærne med den sjeldne, rødlistede butthårstjernemosen 100 meter oppi bakken. På Sola flyttet de sjeldne alger for en formue. Stavanger er en by med mange grønne lunger,  alikevel ligger vi på bunn i grøntareal målt pr by. Mulig det er fordi vi har få store parker - men vi har Ullandhaug, strender, Stokkavannet, Hålandavannet, byøyene... og gress i den ene rundkjøringen etter den andre... 


Spiselige stemorsblomster 
Så blir det bomringer i håp om å få ned trafikken. Timinuttersbyen. Den spiselige byfesten. Energikrav til nye bygninger. Renovasjonen har klimavennlige biler, det er satt opp sykler til utleie i sentrum. Rimelig pris på kompostbinger fra kommunen. Det blir lagt opp til energivennlige hus i Jåtten øst. Byhaugen Frivillighetssentral står i sentrum for Bærekraftige liv på Byhaugen, et prosjekt Stavanger kommune så langt ikke har brukt noe energi på - men det viser iallefall vilje og pågangsmot fra innbyggerne i byen, til å gå sammen om å dra lasset sammen - mot en miljøvennlig by. Det ligger en flott og detaljert Klima- og miljøplan på hjemmesidene til Stavanger kommune - en femtenårsplan. MIn bekymring for en plan som er så langvarig er at vi ikke får endret den når vi ser hvordan det går, og at det ikke tas hensyn til at vi endrer oss, verden endrer seg, og den gjør det fortere enn en femtenårsplan tar hensyn til.  
Og nå sitter jeg - til tross for disse fantastiske tiltakene - igjen med en følelse av at det ikke gjelder meg.  Ikke skal jeg bo i miljøvennlige hus på Jåttå. Ikke bruker jeg kommunens nedgravede bossplasser, ikke ligger de røde veiene til sykler i min rute, og jeg har ikke elbil- så jeg lader ikke gratis ett eneste sted. Alt i alt kan nok kommunen se tilbake på ange vellykkede tiltak, men det er ikke mine tiltak. 




Så, hva gjør jeg da - familiemoderen som ønsker å gjøre en forskjell, men uten å endre livet fullstendig?
kjøkkenhage!
Jeg anlegger grønnsakshage i bakhagen. Fire store pallekasser med poteter, urter, jordbær, jordkokk og et mislykket forsøk på salater (kommer sterke tilbake neste år). Har et lite drivhus med seks agurker og fire tomater i året. To kaniner som får store mengder kløver, løvetann, bjørkekvister og marikåpe gjødsler epletreet og alle de humlevennlige blomstene jeg har prøvd å spre over tomten. Ønsker å være kreativ i matveien slik at jeg ikke bidrar til storfepromp og andre miljøuvennlige produksjonsmetoder. Men det er så lite, så lite.

Svarte overflater suger til seg varme. Det gjelder i Stavanger, det gjelder i havet, det gjeder i New York. En av de store tankene for å få ned global oppvarming er å male alle flater hvite, og redusere mengden av energi som blir absorbert av jorden. Hvite tak vil ha mindre påvirkning i Norge enn i f.eks LA eller New York. Inni byene er temperaturene flere grader høyere enn på landsbygda på samme breddegrad.

Det andre som kan hjelpe er porøs asfalt. Porøs asfalt er lysere enn ordinær asfalt, men den er og mer miljøvennlig å produsere - samt viktigere enn noe i en by som vår: den suger til seg store mengder vann på kort tid. Stavanger kommune har ikke klart å holde målet sitt - om å skifte ut 1% (!) av rørene. 43 % av alle avløpsledningene i Stavanger kommune er fellesledninger hvor avløp og overvann går i samme ledning.. Ett av argumentene for å få ned vannbelastning i disse røreren er altså at kommunen leverer mer vann til rensing enn hva som egentlig trengs. Så vidt meg bekjent er ikke porøs asfalt brukt i Stavanger kommune. Om det er tilgjengelighet eller annet som gjør det, vites ikke (av meg). 
Hvem vil vel ikke ha et slikt tak?

Og som et alternativ til hvite overflater: grønne tak. Grønne planter renser luft, gir mat til insekt, ser bra ut, og ikke minst: sluker vann. Stavanger kommune har selv lagt grønne tak på en del bygninger, f.eks Stavanger Forum. Men grønne tak er foreløpig dyrt å legge. Det er flere varianter, men den enkleste er ofte Sedummatter - omtrent som ferdigplen, til å legge på taket, de er fylt med frø og planter - og stort sett det vi kaller for Takløk. Nydelig grønne på sommeren, lysegrønne på våren, og flotte høstfarger på høsten. Sedum kan og plantes direkte på taket, hvis man selv skufler jord opp og planter frøene.

I 2014 kuttet IVAR ut sine planer om grønt tak på sine bygg - med hovedgrunn at overflatevannet uansett renner ut i sjøen (Sandnes). Bygget var beregnet til 600 milioner kroner, og et slikt tak ville koste 6 milioner. De trenger med andre ord ikke å ha grønne tak. Mens andre byer, som Oslo og København, vurderer påbud for grønne tak på store nye bygg, sier vann- og avløpsgiganten på Forus nei takk.
I Bergen fikk Ikea påbud om grønt tak, da møbelkjeden bygde nytt bygg med flatt tak. Det ble med andre ord ikke tatt hensyn til at kvadratmeter på kvadratmeter med grønne planter gir stort mangfold til insektliv. 11 000 kvadratmeter tak, som kunne vært en boltreplass for bier, humler, sommerfugler... og påfølgende mange fuglearter som lever av insektere. Grønne tak gir og et signal til byens innbyggere - om at kommunen ønsker å satse på miljø, og gjøre noen grep for langsiktige mål. Selv er jeg ikke så opptatt av vann og kloakk, belastning på rør ved store regnskyll. Jeg bor i en bakke, og alt renner forbi. Men jeg er veldig (!) opptatt av insektsliv. Jeg bekymrer meg over at jeg i sommer har sett tre humler, og to av dem var ikke i min hage. Fire sommerfugler gjør ingen sommer - og mangel på insekt gir heller ingen frukthøsting. Jeg er og bekymret for global oppvarming, og at vi ikke kan sitte i (foreløpig) kalde Norge og peke finger på dem som bor i varme land og si at de må male alt hvitt eller satse på grønne tak, men vi selv bor så kaldt og det er så mye grønt rundt oss, at vi ikke trenger å gjøre noe selv.


Vi gikk for en mye billigere løsning, og malte taket svart. Det er estetisk det nest fineste - og kostet omtrent ingenting i forhold til et sedumtak - som jeg virkelig kunne tenke meg. Det var og mye lettere å male taket enn å legge nytt dekke. Før avgjørelsen ble tatt, så forhørte jeg meg hos Stavanger kommune, om det er støtteordninger til grønne tak hos privatpersoner. Stor var min overraskelse når jeg fikk vite at det ikke er det. Det finnes ingen støtteordninger til dem som vil lage et grønt tak, bytte ut taket hvor vannet sildrer ned i fellesrørene, lage et insekthus av dimensjoner, og bidra til et grønnere miljø. Stavanger kommune har en plan om at man i stor grad skal ha grønne tak, men altså ikke i privathus.

Og det er det dette blogginnlegget mitt koker ned til. En utfording til Stavanger kommune:

Kan dere se forbi her-og-nå-pengesekken, og tenke litt lenger? Kan dere se at ved å bidra med støtte til private sedum- (eller andre) tak så sender dere en viktig beskjed til byens innbyggere: vi ønsker å leve miljøvennlig? På sikt vil det føre til mindre pågang av vann i rørene, og i tillegg vil det bidra til en mer levende by. 

Det vil fortelle våre barn at i Stavanger: her komposterer vi (ja, det er jo allerede støtteordninger på dette), her dyrker vi mat og blomster om hverandre, i kasser og i bed og utenfor restauranter. Og vi satser på grøntareal - ved å gå inn på en avtale med leverandører av sedumtak - hvor beboere i Stavanger kan komme på gratis kurs i hvordan man bygger grønne tak, samt kjøpe enten frøene med et godt avslag, eller sedumpakkene med jord og frø.

Og hvis denne avtalen kommer i boks, så skal jeg jammen meg vurdere nytt dekke på garasjen igjen. 







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar