Ting man ikke får i gave lenger

Det begynte med en samtale. Om gaver man ikke lenger ser. Ting har jo endret seg, og det er med gaver som med andre ting: de er in, populære og moderne. Eller fullstendig avleggs.

Nå er det ganske moderne med opplevelser i gave. Kinobilletter, teaterbilletter, gavekort på restaurant. Selv er jeg og tilhenger av dette. Til jul fikk min mor et gavekort på båttur til Lysefjorden med påfølgende middag etterpå. Hun gleder seg, og vi gleder oss. En vinn-vinn-gave. Jeg fikk tur til Frankrike av mine søstre til jul, sterkt subsidiert av mor til jul og førtiårsdagsgave. Utrolig kjekt.

Men man gir jo og bort fysiske ting - med blandet hell. Selv var jeg overbegeistret når jeg tok overblikket etter bursdagen nå nylig: ikke bare fikk jeg en etterlengtet pil- og bue, jeg fikk radio, høytalere, smykke, epletre, blomster, kremer, gavekort og mye, mye mer... fantastiske presanger! Jeg tror jeg fikk alt jeg ønsket meg og mer!!! Ting og mote har endret seg, for min del til det bedre. Mulig det å gi bort ei melkeku til en fattig familie en dag anses som SÅ 2011 - men foreløpig så setter iallefall jeg pris på gaver av den typen og.
Det det var i samtale med en kamerat som skulle på en avslutningsfest med jobben som gjorde meg oppmerksom på dagens tema. Han sa han skulle "på hotell og få en gave i krystall". Vi lo jo litt av det, da vi begge forsto at det var en avskjedsgave - men det gav meg noen tanker - og nå har jeg tenkt ut en liste på gaver vi ikke lenger får eller gir bort.

1. Tinn. Gaver i tinn, med inskripsjoner. Det være fat, vase, eller helst lysestaker. Hvem har ikke en slik i hus? Det står f.eks "Hilsen klasse 8a - 1982" på dem. De står bakerst i skapet og fremst på loppemarkedet. Hvem var klasse 8A????

2. Nøkkelring som piper når du plyster. Husker du dem? Du hadde hengt den på nøkkelen - og når du ikke kunne finne nøklene så plystret du for livet. En hel menneskehet som ivrig og etterhvert panisk plystret etter nøklene sine - og nøkler fant man. Sjeldent sine egne, men nok av pipende nøkkelknipper rundt i lokalet. Det hender ikke lenger at man ser noen plyste i vei. Egentlig har jeg ikke skjønt hvorfor denne dingsen ikke er like populær som før... jeg kunne trengt en.

3. Armbåndsur. Ganske enkelt fordi folk ikke bruker det. Hvem fikk "gullklokke" til konfirmasjonen sist? Selv om det faktisk er in med svære armbåndsur, så er det jo for spesielt interesserte. Jentene fikk klokker til bursdagen, og for dem er det gull verd. Men de har ikke mobiltelefon med klokke på. De har kun armbåndsur. Og får angst og panikk når moderen er LITT sen som vanlig på badet om morgenen - "moooor, det ringe snart!!!!". Mye lettere før - da fikk de ikke panikk før de så panikken i mitt blikk. Nå: får de egenervervet panikk, og smitter meg....

4. Klokkeradio. Se ovenfor. Folk bruker mobilene sine når de skal opp tidlig. Ikke klokkeradio. Og på den andre side: hvem ønsker vel å våkne opp til nyheter om grufulle ting klokka sju om morgenen? "Goood morgen, her er nyhetene: seksten barn og fem voksne ble i natt myrdet.....". PLING; lys våken om ikke annet....

5. Pins. Det var SÅ in i 1994 - og SÅ ut i 2012.

6. Tacosett. Koselig, ubrukelig sett med skåler og tallerkener. Supplert med artige skjeer som ser ut som avokadoer og chillier. De tar stor plass, og kan ikke brukes til annet enn taco. Og hvor ofte har man egentlig taco????? Tanken er god, det er morsomt, og nei takk. De står like bak tinnvasene på loppis.

7. Brevpost. Folk skriver ikke brev lenger. Nå sender vi E-mail. Se tidligere blogginnlegg.
8. Rosemalte ting. Hjemmerosemalte ting. Fat. Piasavakost. Takpanner. Blomsterpotter. Og rosemaling var så som så - det var noe hjemmesnekra greier, ihuga Husflidenvenner gremtes, og amerikanske nordmenn blomstret. De fikk ikke nok rosemalte ting. Og de overførte det til "bunader" og til rammer og potter, og skåler og spader og andre gøye ting å pynte i hagen med.

9.  Trolldeigfigurer. Flotte, fine trolldeigfigurer av ferme kvinner i badekar, med teksen "Kjøkken" og "Bad" - sistnevnte malt i flotte farger som var vannbestandige. Gøye figurer med rare fjes. Store sløyfer og kroker i bakhodet. Gjerne magneter festet til. Morsom effekt på et ellers rotete kjøkken...åhoi.

10. Malte glass. Glass hvor man har malt gøye mønster. Vinblader, druer eller skrevet noe, litt skjevt. Ingen glass like. Gøygøygøy. Noen ganger var malingen så tykk at man kunne få ett kutt i leppa hvis man var uheldig med en litt sjapp bevegelse, andre ganger var malingen oppspist før man nådde i bunn av første glasset med vin.

11. Tørkede blomster på takpanner. På stein. På og med skjell. På rare røtter. Til pynt. Men så ser man heller ingen som TØRKER roser lenger. Før lå de i hauger og produserte astmabarn oppå ethvert vitrineskap i furu. Nå? De eneste tørkede rosene jeg har sett den siste tiden står her i en vase og vansmekter uten vann.


Det er sikkert mye mer. Ting som går av moten og som sikkert blir gøy å plukke frem igjen. Jeg syns jo det er gøy med "ekte" retro, kanskje syns mine barn det er gøy å finne frem de gamle trolldeigfigurene og pynte  med? Neida. Neppe. Og skulle de få lyst, så kan jeg her og nå avsløre skammens hemmelighet. Trolldeigfigurene: de har jeg kastet... :D