Fargeendring

Fargeendring. Jeg er rett og slett inne i en fargeendringsperiode. Den har kommet sakte, så sakte at jeg ikke har enset det. Og det er ikke lite. Det er fra topp til tå, det er ikke bare på hodet at ting har gått skeis. Jeg ser ser på barna, ser den jevne, lytefrie huden og lurer på når den forsvant? Vi har jo alle sommerhud versus vinterhud. I mitt tilfelle avbrutt av perioder med knallrødhud. Men sånn ca når gikk jeg fra søte fregner til svært sjemmende leverflekker? Var det i august -98? Da jeg fikk barna i -04/-05? Jeg vet det kom noen snikende da, men det var visst noe man kunne forvente i slike omstendigheter - men at de ikke skulle forsvinne når ungen var ute???? Ja, jeg bare spør.... Ungene er jo søte, de kaller dem for fregner. I WISH. Og håret...nå var jeg hos frisøren. Hun sa noe om at hun kunne se at jeg var blitt....oh, skrekk...... GRÅ. Hæ? Joda, jeg har vel blitt litt ...blondere det siste tiåret...men GRÅ? Stakkar, hun forsto at jeg var blitt blondere, og endret fort beskrivelse, men ordet var kommet for å bli. Grå. Jeg viste frem sertifikatet - det nye - som viser at jeg ENNÅ ikke er førti. Jeg la rett og slett ansvaret over på henne. Uten at det endret noe... Jeg sitter og blar i hårlagene, finner de ...blondeste områdene og tester dem mot hverandre.

Så var det halsen og brystkassen da. Der som puppene pleide å være har jeg nå et merke etter de siste ti årene i solen. Det viser omrisset av en singlet. Og er kommet for å bli... polkadot brystkasse. Rød på en guffenrød måte, med "fregner". Hendene er og mørkere, og venstre hånd har tydelig hatt sine timer i vinduet på bilen - for kort sagt: polkadot hender.

Ræva deriomot - den var jo stram og nøttebrun i sin tid. Nå? Tydelig svært blek, og det gjør at den ser gigantisk ut! Ja, for stram er den muligens, men jeg får ikke sjekket, for den blender meg når jeg prøver å se i et speil. Leggene var og brune og lekre før. Nå har jeg fått noen røde striper som visstnok heter "åja, har du fått det, ja. Det er forgjengeren til åreknuter, det". De er toppet med noen LANGE mørke hår (ja, se det ja, der var håret mørkt, ja. På hodet - nei.) som ikke har sett verken høvel eller sol siden i fjor. De har forøvrig blitt omgjort til et studium i forfall: hvor lange hår kan man ha på leggene, egentlig? Så fra plattfoten og opp til knoteknærne har jeg striper av blodårer toppet med hårdusker.

Det hvite i øynene er gult, tennene har gått fra nokså hvite til nokså iallefallikkehvite. Og det er har blitt så mye MER av dem!!! Tannkjøttet kryper oppover, alt annet siger nedover.

Akkja. Ikke alt skifter farge, for all del. Noe bare blekner. Tatoveringen min for eksempel. En falmet rose. Og noe bare blir sterkere i fargen. Hvis jeg får nok leverflekker, så blir jeg kanskje å betrakte som brun? Jeg går for den, jeg. Oh happy days.