Uortodokse huskeregler for festen

Vi har hatt fest. Jeg om min andre - om mulig - bedre halvdel. Tvillingsøsteren min, rett og slett.

Vi blir førti. Ja, nå kan jeg si det høyt. Jeg blir førti år! Jeg er snart en av de "ekle, halvgamle damene som danser og synger og driter seg ut", som en nevø så flatterende beskrev dem som. That's me. Og det er HELT greit. Jeg gleder meg. I morgen kan jeg si: Jeg ER førti. Men dette skal ikke handle om alder. Det var bare en innledning til å forklare hvorfor vi har hatt fest.

Sånn i mars-ish ble vi enige om at det var tåpelig om bare jeg hadde fest. Halvparten av kretsen, om ikke mer, er felles venner og familie. Skulle de sitte der og bare skåle til meg, da? Neida. Det gikk jo ikke. Så vi ble enige om å "ta an heilt ud". Og jakten på lokalet begynte. Det viser seg at folk visstnok gifter seg på denne tid av året. Andre juni. Kunne det være så vanskelig?

Jeg vet ikke HVOR mange telefoner jeg tok. Hvor mange lokaler jeg sjekket hos referanser. Til slutt var det ikke hvilket lokale vi ville ha som var diskusjonen, men hvilke som var ledige... Hvilket, vil det si. Sif-huset.

Vi dro ut med unger og pikkpakk. Møtte en trivelig danske som fikk et godt øye til Søsteren, og som viste oss rundt. I et loslitt, trist lokale. Plass til 1800 mann, iallefall åtti. Balkong i tilfelle fint vær - og der var det fantastisk utsikt til tre svære, åpne og grønne fotballbaner. Hvis man så igjennom plankehaugen som dominerte like nedenfor balkongen. Virkelig deppa ble jeg ikke pga av alle de stygge pokalene, men av kjøkkenet: en oppvaskmaskin. Vanlig. Tid: to timer.

Jeg så for meg atten runder med oppvaskmaskin, og at jeg måtte ta fri fra jobb for å få vasket opp etter festen. Så ble jeg tipset om Emma's Hus. Det ligger inntil Breiavannet. De hadde ledig andre juni. Dyrt. Men det var som å komme hjem. Høyt under taket, nydelige vindu med utsikt til Breiavannet. Vakre dører og vinduer, vakre malerier, og eureka: Steamer på kjøkkenet!!! Vi leide det pronto. Og glade var vi.

Jeg skal ikke kjede dere med detaljer om hvordan man steller til en fest. Men jeg tenkte å komme med rådene man IKKE finner i verken tannlegeblogger eller fotballfrueblogger. De gode rådene om hvordan man steller til fest når man allerede tror alt er i boks.

SÅ: ti selskapsråd som vanligvis ikke dukker opp når du søker etter tips:

1. Man setter IKKE fyr på duken. Etter at gjestene har kommet, men før man setter seg. Man setter IKKE fyr på huset som er tre hundre år og som skryter av at Alexander Kielland trødde der - og som har sprinkleranlegg så det HOLDER. Hvordan unngår man det? Jo - man blåser ut lysene før man lufter slik at serviettene som "Danser Daniel" ikke treffer et lys og tar fyr og brenner svært (!) hull i duken. Og skulle uhellet være ute: så lufter man slik at sprinkleranlegget ikke går av. Og så har man på forhånd alliert seg med proff serveringspersonell som bare ser på skaden og sier: Jeg tar  det jeg. Og så gjør hun det.

2. Man kødder IKKE til Spotyfi fire minutter før man går hjemmefra. Man lar være å trykke på merkelige knapper i programmet - og dermed har man musikken i orden. Spesielt hvis man F.EKS har brukt opp til mange timer på å finne ut hvilken sang som var på Topp20- lista til VG den uka folk ble født, og lagt ei liste av det. Da trenger man å LA VÆRE å ødelegge det. Og så trenger man å finne det trådløse nettverket også på reservemaskinen. Så blir det dans.

Jordbær lørdag ettermiddag?

3. Man kjøper desserten. Ikke som vi: halvannen time før festen. Men som alle andre, til og med kanskje dagen før!!

4. Man taler før dansen. Man reiser seg ikke fra bordet - brøler litt overivrig at det er dans - setter på Russlands Party for everybody og hiver seg i dansen de neste timene. Da blir aldri den talen holdt. Og man må sende dårlige notater til søsteren dagen etterpå i håp om at hun innser at man hadde alle intensjoner om å si noen vakre, bevingede ord om døden og nærhet og vennskap, og noen få slemme historier....

5. Dansesko. Gode sko. Gjerne husfliden sine sivsko om så var. Det er ulekkert både med sivsko og blødende hæler, så her må det velges med omhu hva som er verst. Sko med prislapp under er og ulekkert når man danser zorba - ikke som her, men på norsk vis. Det vil si ut med beina hele tiden. Mye lyd. Lange steg. Høye beinløft. Ned på bakken, opp med foten, rød lapp...

6. Ta med sikkerhetsnåler. Da kan du unngå at puppen faller ut av den ganske dype utringningen og midt i fleisen på en stakkars uforberedt venn som til da har sett på deg med ganske normale øyne. Freakshow er ikke sjarmerende, hvis det ikke er planlagt.

7. En uke før: så kikker du på "Babyfoot"-pakken du har kjøpt, og som du har tenkt at du skal stikke beina i slik at huden flasser av og du får babyhæler til festen. Så pakker du den NED IGJEN, og utsetter prosjektet til etter festen. For det første: det er kun ett menneske på den festen som tenker på hælene dine. Det er du. Alle andre har sine egne hæler å tenke på. Denne kremer aner heller ikke om du har behov for ny hud oppå foten, så brunfargen går og. Du får en sånn "åh, har du brun stilongs på deg?"opplevelse hvis du har antydning til farge på leggene. Føttene blir nemlig HELT vinterhvite. Men: det er ikke som om huden bare ENDRER seg. Nei - den flasser av i laser! Her snakker vi faktisk om ekkel opplevelse. Jeg har brukt TIMER på å peele av den døde huden. Og alikevel - i går på festen - kan jeg banne på at alt støvet kom av at mine døde hudceller drysset rundt meg som en morsom partyeffekt. I en sky av tørre hudrester....? Nei, ikke lekkert. Og derav punkt fem: dansesko - for jeg kunne jo ikke ta av skoene! Lekre bein? Ja, i dag. I går: nei.

8. Blomster. Det er fint med blomster. På bordene. Og det kan være smart å skaffe blomstene. Før festen er i gang. Og når man skal på tyvtokt for å plukke disse blomstene (i mitt tilfelle Rhododendrum) ved f.eks kunstmuseet, så er det greit å vite om de fremdeles blomstrer. Så unngår man racerkjøring - til tider panisk - på let etter hvite blomster som fremdeles blomstrer, mens man innstendig ber barna om aldri å lyve, men at det er forskjell på å lyve og på å ikke si noe først. Så om de kan være så vennlige å IKKE fortelle noen at vi har vært på tyvtokt i tolvte time, før noen spør dem, og selv da si minst mulig...?

9. Gavebord. Du forventer det kanskje ikke - og jeg hadde ingen tanke på at det kom til å komme gaver - men det kommer gaver. Så enkelt. Noen gaver har vannmerke og kommer i konvolutter. Andre ganger kommer det trær. Eller vaser. Eller andre fantastiske ting. Og det ser så HIMLA dumt ut når buffeten står full av uåpnede gaver!!!! Grabb et bord. I det minste!

10. Husk vinåpner.

Ja, har man disse huskereglene friskt i minne, så kan det bli en finfin feiring av det som feires skal. Party for everybody! Heeeeppa!