Håpløs design

Da jeg var femten-seksten år, var jeg praktikant et år istedenfor å gå på videregående. Det var et utrolig kjekt år, og lærerikt, ikke minst. Blant oppgavene jeg fikk den svimlende sum av 3500 pr måned for (det er 25 år siden: godt betalt!), så var litt husarbeid. Å vaske badet, f.eks. Det var nokså forsmedelig å komme på "jobb" en dag, og forsvare hvorfor jeg til da - sikkert over måneder, ikke hadde vasket bak toalettet....ehrm. Vel, det var lærerikt. Støv og dritt samler seg altså også på plasser man ikke nødvendigvis ser eller bruker... Neste triks kom fra mine to eldre søstre, som begge har jobbet på hotell. Det har vi faktisk alle fire, og en av grunnene til at det falt oss ganske enkelt, var at vi fulgte rådene fra veteranene i familien: blankt stål = rent inntrykk. Det er gått så langt at jeg faktisk tørker over blankt stål på alle toalett jeg er på. Dvs på blandebatteriet/kranen... friskt....? :D

Velvel, jeg er ikke kjent for verken å ha det spesielt ryddig eller rent. Tvert imot, tror jeg. Men akkurat vasken på badet, og dusjkabinettet: de vil jeg ha rene. Det gjør meg virkelig (!) ikke noe om andre ikke har det. Jeg syns ikke det er ekkelt eller dumt eller stygt. Jeg bare liker at mitt eget kabinett og min egen vask er ok. Ellers kan det flyte, og det gjør det og.

Det er mye som går galt i mitt praktiske liv. Ting lekker, knuser, mangler noe, nekter å virke.... det er nesten skummelt - det følger meg hvor jeg enn går. Men jeg har lært meg å leve med det. Vi fikk lagt gulvbelegg på badet, og han dekket godt med papp slik at vi kunne tapetsere og male. Først da vi var ferdige med å tapetsere, male og banne og vurdere ekteskapet tok vi av pappen. For å oppdage at idioten hadde revet gulvelegget istykker, og lagt papp over uten å si det til oss. Han kom tilbake, tilbød oss tjue prosent avslag, fikset skaden og fikk ikke en krone.

Velvel, vi kjøpte også dusjkabinett for seks år siden. Det var kravene som var viktige, ikke prisen. Nitti ganger nitti cm, blakket glass fordi vi av og til er flere enn en på badet, og liker en illusjon av privatliv... Det er ikke så lett å oppdrive! Men jeg fant et, og fikk det montert. Kvaliteten....kunne vært bedre. Ett år: nytt dusjhode. To år: lokket over sluken knakk, og ligger ikke på plass. Tre år: det begynte å si KNAKK når vi beveget oss inne i dusjen. Fire år: tydelig sprekk. Aaaaaargh. Jeg er og ganske treg, så det var først når det gikk fire og et halvt år, og det nærmet seg fem år og mulig garantislutt at jeg sendte mail. Og da hadde butikken lagt om datasystemet, det var ny sjef, og ikke sjans i havet til å finne ut om salget var gjort. Men de trodde på meg, og etter å ha sendt mail på mail med bilder av kabinettet for å finne typen, så ble det avtalt at karet ble bestilt, og det viste seg å være ti års garanti. Jubel.

Jepp, sprekk ja...

Etter seks måneder purret jeg. Og joda, nå var det kommet til en samarbeidspartner, og de kunne komme og levere. Det tok oss seks måneder å finne tid. I mellomtiden har hullet og knekkelyden utviklet seg til sprekk:

Samlehjørne

Og da må jeg spørre: Hvem i huleste heite har tenkt at de trenger ingeniører for å tegne dusjkabinett??? Og disse ingeniørene: er det bare pur unge, rett fra sin mors trygge favn og ferdigryddede rom, eller er de bare gifte menn som ikke har vasket et dusjkabinett i hele sitt liv? Ja, mulig jeg fornærmer noen, men alvorlig talt: Har dere renholdsinfo i det hele tatt?

En bønn til dusjkabinettprodusenter:
Kjære dere, jeg vet dere ønsker å selge trygge, gode produkter. Og jeg forstår at det er flere ting man må ta hensyn til. Tetthet. Fargeekte plast. Trygghet. Utseende. Vekt. Og dere kan ta dere av det. Men når det er sagt, og jeg og har lagt til at jeg er gift med en selvutnevnt baderomsrenhetsmaniac, så må jeg spørre om dere tenker renhold I DET HELE TATT??? Nå når jeg endelig  skulle slippe inn karene med det nye kabinettet, så har jeg rett og slett gjort mer enn vanlig rent.  Aldri har jeg funnet mer dritthjørner, mer krinkelkroker, mer detaljer enn på det #/#&(¤! dusjkabinenettet. Sjekk bildene. Det er lag på lag på lag. Det er hjørne etter hjørne. Det er krok på krok. Og alt roper på enten støv eller vann. Og støv = grått. Og vann = rosa og rødt og kalk. Rød. Hvis man trenger tannkost og greier for å gjøre rent, burde vel kabinettet komme med spesialutstyr?

Vel, jeg har nok gamle tannkoster og oppvask-koster, svamper og rengjøringsmidler. Så:

undersiden...

På med hansker. Jif. En svær kost. En gammel oppvask-kost. Innsatsvilje. Vann, vann, vann. Og: en pinsett. Til å skrape av kalken. Og komme inn i hjørnene. Og i det hele tatt. Man kan jo si at jeg ikke trenger dette - fordi kabinettet faktisk skal ut i morgen...men jeg vil gjerne beholde illusjonen om at vi har det rent i vannområder til vanlig. Heldivis hadde jeg forutsett at dette kom til å ta tid og banning, så jeg hadde funnet meg et drøyt glass Chardonney. Det hjalp. Etter en halv time med rævva til værs, vann over alt, oppdaget jeg at jeg heller ikke DENNE gang hadde ryddet først. Og det var vann over alt. Båssdunken var våt. Klærne på gulvet var våte, jeg oppdaget at jeg brukte en pysj til knepute Under dusjen fant jeg, blant en del mørk gugge av ukjent opprinnelse - leker, hårpynt, en bruksanvisning og et plagg - som jeg øyeblikkelig kastet uten å prøve å gjenkjenne det.

klar til å gi opp...

 Når jeg trodde jeg var ferdig, så kommer det noen som vet bedre og forteller meg at jeg må ta ut rørene. Og det var jo et studium i utrolig vemmelig! Det var såperester og hår og ...ja, resten skal jeg spare dere for. Og når man alikevel har demontert dritten, så kan man jo ta veggene ei stripe og, så nå er de  og vasket. Nå var vekta og blitt våt. Ikke av tårer, men av gutjevann fra dusjen. Tre timer, tre glass vin og seks våte håndklær, kluter og plagg etterpå - var dusjen mer eller mindre demontert. Og da slo det meg at den etterlengtede dusjen jeg nå skulle nyte.... ja, det sier seg selv at det var utelukket.... En så lang dag, så mye ekkelt vann over alt, ufrivillig gutjebad, og så vaskeklutvask???? Det er ganske enkelt ekkelt.

Men det har jo en happy ending dette. Fire minutter over ti kom min tiavtale med nytt kar. Og helten forteller at det slett ikke var det første av disse karene han har byttet - det var nærmere nr hundre! Og en sprekk var slett ikke det største problemet - flere hadde opplevd å stå med ett bein på hver del, gulv i midten. For å sitere min skjønne søster: det er ikke veldig godt for selvtilliten...:-D

Han brukte førti minutt, da hadde han skiftet, ryddet, båret ut i bilen og forsvunnet. Og - på vei ut ropte han at han hadde smurt hjulene slik at de skal gå lettere.  <3 Jeg har hvitt, rent kabinett, jeg kan bevege meg der inne, snu meg og ikke være redd for at jeg blir stående på gulvet. Så nå stikker jeg opp og tar en veldig etterlengtet dusj, desinfisering faktisk. I kokevann.
j