Modsfeber

Det er Mods-feber i byen. 24000 siddiser med andre har kjøpt billetter til minimum åtte hundre - opp mot flere tusen, kroner. For å høre et fortidens band synge litt enkle melodier, med vers på egen dialekt...Mods synger ikke akkurat om tidsaktuelle saker. Stort sett er det "Militæret" og "Revansj" som fremstår som låter med noe politisk innhold. Hovedsaklig er låtene vi kan utenat om ting som er like aktuelle i dag som da -  tidsaktuelle ting som førti/femtiåringer vanligvis ikke skal og bør synge om: forelskelse, kjærlighetssorg, skoletrøtthet....

Jeg har sett litt på tekstene til disse idolene de siste dagene. Ja, for jeg under jo LITT på hva det er som får folk til å gå mann av huse for å få tak i billetter - og det til tross at det er meldt møkkavær. Bare i dag har tre av mine fb-venner etterlyst billetter på facebook. Det er, i min snevre vennegjeng, halvannen prosent... Men obs: det er selve Dagen, altså!!!! Sjøl har jeg kjøpt cd'en og spiller den for jentene i bilen. HVORFOR???? Jeg skal prøve å finne det ut...
Jeg og min søster pleide, på det gladesytti- og åttitallet da det var så bratt, å gjøre som våre søstre i alt og ett. Sang de til Bee Gees og Mods, ja - så gjorde vi det og. Men som niåringer i -81 så syns vi nok tekstene falt litt tåpelig ut. Så vi rocka dem opp. Vi sang "KOr ska me jørr av oss, KOrr ska me gå? KOrr e revansjen me har venta på?" Den dag i dag klarer jeg ikke denn sangen uten et vilt press på KO-lyden.

Revansj - det fant jeg ut hva betydde i forrige uke, da en av ungene fremmet spørsmålet om betydning...og jeg måtte forklare... ehrm. Ja, jeg visste hva det betydde, men har aldri tenkt over det. Jeg er av typen "syng-teksten-men-hør-for-all-del-ikke-etter!", og det er og forklaringen på at jeg helt til nylig sang av hjertens lyst til Lillebjørn Nilsen's "Se alltid lyst på livet" - med følgende tekst: "Med hue under armen og armen i bind, vender jeg livet det aent kinn, og legger til med labben inn hver onsdag". Var det logisk? Nei. Men det var heller ikke å levere tippelappen inn hver onsdag, selv om det demrer for meg at jeg hadde et par "Spring så fort du kan, den må vær inne før klokkå fem!" ned Skjalgsgate for å nå frem til Husebø før klokka var for mye på onsdags ettermiddager...

Vel, tilbake til Mods. Som Per Inge Torkelsen sa: Mods e goe te å tella. Di kan tella te fem! Og så JØRR di det og!

I dag ville dette vært klassifisert som nødrim.

Jeg har hatt mang en våkennatt på grunn av "Du e mislykka du". Dvs - faktisk ikke. Men teksten har iallefall vært gjenstand for diskusjon. Denne teksten har jeg faktisk tenkt på, i motsetning til stort sett alle andre jeg kan utenat. Jeg har alltid (!) trodd at dette var en sang til ei i barnevernet, eller iallefall fra psykiatrien-burde-iallefall-vært jente. Hun skal jo flytte på hjem! Og bli forandret! Og der skal hun bo med de andre. Men så undrer jeg meg: hvorfor kan han tilby henne et hjem? Er han psykiatrisk sykepleier? Barnevernspedagog? Eller bare en syk jæ#&%#? Og hvordan kan noen først henge seg opp i tre, for så å komme ned igjen? Ja, jeg bare spør. Jeg får lite støtte på teorien min, og en dag må jeg kanskje rett og slett ringe til en av gutta i Mods og be om redegjørelse...

Så hva er det da som gjør at 24 000 personer tar opp banklån for å finansiere en billett til en reunion? Jeg tror at en bekjent har helt rett i at åtte forestillinger på  Sjøhuså antagelig ikke hadde solgt ut. Men på Stavanger Stadion vrimler det av entusiaster, og jeg er temmelig sikker på at Morten ikke kan høres over allsangen. I Vågen i Stavanger lå i morges en haug med svære private båter, store nok til selv å  arrangere konsert, påskrevet damenavn og "Haugesund", "Karmøy" og "Bergen". Hansenhjørnet var stappfullt av ølglade mennesker i t-skjorter kjøpt enten av de "forrektige selgerne", eller av dem som strødde t-skjortene ut på gaten og som du måtte ha google translate for å kommunisere med. Alle mine venner-ish er på konsert. Det vil si: jeg vet godt hvem som IKKE er der. Det er lettere å telle dem. Og jeg tror at jeg har klart å lande hva som gjør dette så interessant. Bortsett fra at Morten Abel jo har et internationalt navn og nok kunne dratt en håndfull mennesker bare på eget navn på et slikt arrangement - så får jeg si det slik som dama som blir intervjuet her." Begge har nå barn og familie. Her er vi litt tilbake til ungdomsfølelsen - for en liten stund, i alle fall."Jeg tror det er AKKURAT det dette handler om. Dette handler ikke om stor musikk, om den gode lyden. Det handler om å være med dem du var med den gang, å ta et aller aller siste sprang tilbake til begynnelsen av åttitallet når menn hadde hår og kvinner ikke trengte "hold-in" strømpebukser. Om da vi satt i Møllebukta halvannen meter fra Morten-him-self og sang med, mens det ble drukket øl på offentlig sted. Da vi ikke hadde penger, men derimot kassettspillere med oss ut, da folk drog frem gitaren ved leirbålet og alle kunne forenes i en salig versjon av "Bare i nått" - som faktisk ikke sier mer enn "traff ei dama, va bekymra for at maen sko komma, an kom'sje". Det handler om den gang som var. Og DET kan jeg så mer enn gjerne forstå.

Skulle vært der selv. Liker ikke å stå på konserter. Liker ennå dårligere å betale en arm og ei skjorte for å sitte, når jeg vet at alle står fire minutt ettet at konserten er i gang alikevel. Men det var så mange artister jeg skulle sett som varmet opp! Og jeg skulle så gjerne tatt frem allsangstemmen og trallet i vei med den stemmen jeg har til alle sangene, med armene i været. Konserten kom brått på for min del. Så her sitter jeg. Og nynner til lydopptaket fra Møllebukta -81 da folk hadde rare frisyrere og gøye klær: Mods i Møllebukta

Jeg håper dere alle har hatt en FANTASTISK opplevelse!!! At det lille yret som kom ikke har ødelagt for dere. At de som var fulle allerede klokka tolv på Dickens ble edru nok til å nyte konserten, og i det hele tatt: at Mods igjen har tatt dere med storm!!

Og alle andre som heller ikke fikk fingen ut: ses på flystevnet i morgen.... :D