Fra google. |
Reglene: dette er en veldedighetsauksjon - og den som byr mest "får" en av våre selskapsdamer for kvelden!! Pengen går i år til Leger uten Grenser - for målet helliger midlet. *info om prosjektet - trykk her*. I løpet av kvelden kan du og donere penger til dette formålet.
Billetter selges på nett og i døren.
CC: 100,-/150,- Studenter får billigere billetter.
Er du interessert i å være selskapsdame? Send en mail.
For dere som ikke klarer å lese dere til hva vi byr på: dette er altså en helaften hvor dere kan kjøpe en kvinne for en kveld. Misforstå ikke: det er ikke et sexkjøp. Ja, damene er lettkledde, vi annonserer dem som høyst sexy, og dere får en helaften. Men det er bare for gøy. Kanskje får vi litt stripping? Litt show? Og skulle budene bli for lave, så kan vi kanskje håpe på noe nærkontakt eller vrikking på rumpa?
______________________________________
Får dette noen til å rasle med Ottar-lenkene? Til å tenke at det er umoralsk? Sammenlignes dette salget med salg av kvinner som i prostituerte - med halliker? Hva om jeg forteller at dette er høyst reelt? Men at jeg har tatt meg en kunstnerisk frihet og endret kjønn på dem som er til salgs?
Teksten er skrevet om fra Facebook-siden til Boy Toy auksjonen til Petroil - Petroleumsingeniørenes linje (UIS). Det er femte året Petroil kjører igang stor BoyToy-auksjon. Og jeg har bismak i munnen, uten helt å klare å finne ut hvorfor jeg har så mye imot det. Jeg er - tro det eller ei - ikke veldig prippen. Jeg tåler godt vitser og finner svært mange på-kanten-vitser mer enn morsomme. Men det er noe....litt kleint, tror jeg, når vi stadig prøver å få respekt for kvinner, likestilling og likeverd, og går ett skritt tilbake hver gang vi beveger oss i rett retning. Og da ender jeg opp med tanker for å prøve å finne ut hva det er jeg ikke liker. Jeg liker ikke tanken på å selge kropp/mennesker. Men hvis det var til hagearbeid eller bilvasking, så syns jeg det er mer enn greit. Så hvorfor sliter jeg med at noen kjøper seg selskap for en kveld? Først og fremst er det gamle tanker - jeg forbinder det med prostitusjon, gledespiker, ulykkelige prostituerte. Det er fordi det et visuelt salg, og da blir modellen/varen solgt på grunn av utseende. Det blir jo modeller og, men så har jeg ikke så mye til overs for det heller. Hvis det var arbeidskraft som ble solgt, så var det uavhengig av utseende, og mer basert på innsats og evner. Det liker jeg bedre. Men mest av alt er det salg av menneskekropp, og at jeg syns det undergraver vår innsats for å få likestilling. Det er og noe kvalmt over tanken på hvor morsomt det fremstilles - at det å sitte med fire hundre andre kvinner, skrike og brøle og sikle på disse modellene som skal vrikke på rumpa og vise frem musklene er morsomt. Hvis det var så morsomt, hvorfor var det ikke det hvis fire hundre menn satt og ropte at ti sexy kvinner skal vri på rumpene, og vifte med stussen? Burde det ikke være likt?
Til orientering så er dette definisjon på BoyToy:
boy toy
A male used specifically by females for pleasure and fun when their husband or boy friend is not giving them enough attention or in case of break up or divorce.
Men ville vi syns det var like om det ikke var en BoyToy - men derimot en GirlToy? Til glede og morro for menn når deres kone ikke gir dem nok oppmersomhet eller i tilfelle brudd eller skilsmisse?