Når flodhesten i stua kles i de vakreste fraser....

...får man en vellykket blogg.....

Det er bevist. Jeg er naiv. Jeg er så naiv, at jeg for eksempel tenker at ALLE har det omtrent som meg. I hus og heim. Joda, folk flest får ikke angsanfall når de får uventet besøk, jeg vet jo det, men sånn alikevel: litt rot og støv og gammal drit....? Men så viser det seg at det er jeg som tar feil. Og hvordan har dette gått meg hus forbi? Jo - jeg leser for få blogger. Jeg er meg selv nærmest, som folk flest tenker jeg. Og det er jo derfor jeg ubesværet kan blogge om min latterlige - men dog ganske trivelige - tilværelse. Det var før jeg tok et random søk på bloggen her. Tabbe!. Jeg trykket "neste blogg" en dag jeg hadde lest meg møkka lei på min egen blogg, og ville se hvordan andre skriver sine kåseri. Hvilket de ikke gjør!!!! Salikat. Prøv det! Ja, etter at du har lest dette, og kanskje kommentert, selvsagt. Jeg fant et mangfold av typer blogger. Et mangfold man ellers bare finner i årstider på månen. Det vil si vinter og sommer. To. Det er trening/kosthold, og det er interiør. Og så er det trening. Og mer kosthold. Og ennå mer interiør. Ha-re-gud. For å si det rett ut.

Sjøl la jeg ut en del bilder på facebook som jeg kalte "Hytteidyll", og skremmende nok fikk jeg noen "likes" som jeg mistenker faktisk kom fordi noen likte bildene... det var dårlige amatørbilder av lys, av pynt, av en skål med frukt... meningsløse bilder. Jeg mente å tulle med interiørbloggene!!! Så er det sagt. Og jeg gjør det nok igjen.

Kosthold/trening: "ååååh, jeg har jogget i 175 minutter, på min aller nyeste sinnsykt kule og miljøvennlige tredemølle, koblet til et aggregat slik at jeg fikk strøm nok til å spare miljøet for seks KW og samtidig lage verdens beste lavkarbo karamellpuddingkaker med smør importert fra Andes, i tilfelle noen av mine vellykkede venner kommer innom - og du vet de gjøøøøøøør det!!!"

Interiør: "Så satte jeg med ned med fem av barna, Milli, Molly, Mads, Morten og Mona, og lagde de SKJØNNESTE miljøvennlige vattnissene, som vi hang opp i trollhasselen som jeg malte i gull - og her er resultatet! Det gule nedenfor er ekte kyllinger, alt for å få det ekstra trivelig, slik at vi husker hvor LYKKELIGE vi blir av å omringe oss med døde ting og levende fugleslaver. Ja, fugleslavene er frittgående fugleslaver, og de er SÅ flinke til å bæsje bare oppi den spesialimporterte kyllingdoen som er så BEDÅRENDE på peisen - som vi alltid har fyr i altså!!"

Jeg klødde meg i nøtta. Og kjære dere som jeg kjenner: nei. Du er ikke slik.

Velvel, det hadde nå demret for meg at jeg har levd i en veldig snever verden. Så jeg har utvidet søket. Og jeg har funnet en sjelden gullgruve: det viser seg at bloggverdenen også er full av blogger fra SVÆRT vellykkede kvinner. Faktisk viser det seg og da at det finnes svært vellykkede kvinner, og noen av dem til og med i egen by! Jo - det er sant! Dette er kvinner som er hjemmearbeidende. Og det er ikke små bedrifter de styrer - i tillegg til hushjelpen og au pairen så kan de godt ha både to og tre unger. Og i tillegg til det - så har de kanskje førti-femti prosent jobb - lønnet eller ikke. Og litt veldedig arbeid reklamerer de for. Gjerne øverst på siden. "Støtt Redd Barna!". "Mot omskjæring". Og andre selvfølgeligheter. Jeg har jo truffet noen av disse ildsjelene, som mener at alle i klassen alltid må inviteres i alle bursdager - selv om man da snakker om trettien elever. Og som blir ildrøde i hodet når jeg litt tørt sier at "det er fint, da blir det coctailparty i neste selskap, for tretti elever hos meg betyr ståplass med liten plass". Og ennå rødere i hodet blir de når jeg etterpå påpeker at det antagelig og er sosialklienter i klassen, og at vi bør - av økonomiske grunner - vurdere at vi utelukker noen om vi velger dette. De vil ikke snakke om dette.

Velvel, jeg har tatt et blikk rundt meg. Jeg ser at livet mitt ikke er så ....feilfritt, som det kunne vært. Om jeg var f.eks en tannlege i førti prosent stilling. Eller om jeg var en fotballfrue med eget nettsted.

Jeg har ALDRI sett så mye uttrykt lykke servert på ett sted før. Det er den ene kaken etter den andre. Det er vakre, rene barn i hvite t-skjorter. Det er borddekning med sølv og hjemmelaget tomatsuppe - med hjemmelaget brødkuverter. Det er store mengder med energi. Det er pur UTOPI!

Jeg har blandet følelser rundt dette. Først ble jeg lattermild. Jeg blir lattermild når noen fremstår som så utrolig lykkelige - skriftlig. Det hender at sider på facebook har samme effekt på meg. Når det stadig er oppdatert hvor langt man har løpt, hvor mange kaker man har bakt for ulykkelige naboer. Når andres ulykke flettes inn som motpol på ens eget. Men så kjente jeg plutselig et sinne. Irrasjonelt, selvsagt. Men jeg lurer på hvem mottakerene er? Dentinista har f.eks hatt over 850 000 åpninger. Hun begynner bloggen med å fortelle hvor lykkelig hun er. Det er ikke bilder av rotete kjøkken, av svære handleposer, av klesvask.... Men derimot av hjemmebakst, av ting de har laget og spist... og jeg skulle gjerne visst: hvis hun ikke blogget - hvor mye av dette hadde hun da gjort? Er ikke bloggen hennes jobb? Så vidt jeg kan se er siden stappet med reklame, så hun har altså inntekter på denne siden. Hvordan kan hennes liv bli sett på som normal? Det er bare sjølskryt, og det legger lista svært høyt for dem (les gjerne: meg) som har en hverdag hvor begge MÅ jobbe fullt for å få hjulene til å gå rundt. Misforstå meg rett: jeg mener IKKE at alle skal jobbe full tid. Jeg unner ALLE en hverdag hvor man kan velge å gå i redusert stilling. Men disse kvinnene er så utrolig dårlig forbilder for hjemmearbeidende kvinner som faktisk JOBBER hjemme. Eller for kvinner som er dårligere stilt økonomisk, og som et resultat av disse "forbildene" velger å jobbe redusert for å holde oppe det sosiale forventningspresset. Kvinner som ved å jobbe deltid får utrolig dårlig pensjon når den tid kommer. Som ikke får sykepenger, dagpenger, en rimelig uførepensjon, arbeidsavklaringspenger..  Jeg har selv vært hjemmearbeidende, og nei: det var verken en dans på roser eller en lang reise i ernæring og kosthold. Det var lange, tunge dager med husarbeid og barn. Det var absolutt anledning til å gjøre kjekke ting, både med barn og andre voksne, men i mitt tilfelle var det iallefall ikke det som bloggene viser som var normalen. Selvsagt forteller de ikke om verken uenigheter i heimen eller diskusjoner om økonomi. Alt er bare lykke, lykke, lykke..... men så var det heller ikke det å vise verden hvor vellykket jeg var  - jobben min. Det var å ta meg av barna mine. Fulltid.

Stort sett så leser jeg heller ikke disse bloggene. Jeg er som sagt meg selv nærmest. Og dette er ikke i NÆRHETEN av meg selv. Og hvis noen opplever dette som surmugga klaging....velvel. Ok då. :D

Jeg bare fortsetter som før, jeg... men det er mulig det kommer en liten blogg som viser oppskriften på et nesten vellykket liv.... men husk at dette ikke er jobben min!!! Det er bare for gøy.