Ferm, Feit og Frodig

Jeg er pr.definisjon feit. Joda, ikke på en slik "ååååh, stakkar meg som er så misfornøyd for jeg veier for mye og trimmer for lite og kjære du kan du si noe fint om meg, f.eks at jeg IKKE ser feit ut?"-måte. Nei, på den MEDISINSKE måte. Jeg har bmi. Kmi. Kall det hva pokker du vil. Jeg har det. Ja, alle har det. Jeg har temmelig MYE av det. Ha. Nå er det sagt høyt. Jeg vet det. Jeg har visst det lenge. Newsflash: jeg har speil, og vekt.
Og merkelig nok kan man si mye om fedme, så lenge man ikke adresserer det til noen spesielle. Dvs: man kan ikke adressere det til kvinner, men man kan godt si det til en mann som har fått litt "tykkere hud". Dere vet kanskje at Gemalen har vært....tynn faktisk! Les: har vært. Eller les: er nå feit. Mine menn BLIR fete. Det er bare sånn. :D
Iallefall var vi i en nittiårsdag med tanter og onkler og grand-dittogdatt i hauger og lass, og Gemalen advarte meg på forhånd: "Bare vent, det går ikke et kvarter før en av de gamle tantene sier noe om vekta mi." Jeg hater når han har rett... En grandtante ventet ikke mange minutter før hun sukkersøtt smilte og sa: "Hei, det var noen kilo siden sist vi så hverandre ja!!". Og Gemalen svarte: "Åh?Kan ikke se at du har lagt på deg i det hele tatt, jeg?". Lite visste han at akkurat denne gamletanten hadde et vektproblem...og jeg ler.
Jaja, iallefall så har jeg BMI/KMI over tretti, og det er pr def klassifisert som FEDME. Jeg LIDER ikke av fedme. Jeg HAR det. Akkurat ja. Det er jo litt bedre enn å lide av det. Og hva kommer det av? Tja.... chips, snop, svære porsjoner middag kombinert med fastlimt ræv, kanskje?Antagelig. Og jeg har MANGE grunner til ikke å trene. Jeg har vond rygg (det har jeg faktisk. Gammal prolaps har funnet veien tilbake. Ehrm... i perioder veldig vondt. Ellers: not so bad). Og så har jeg lavt jern. Faktisk! Kjempelavt. I perioder. I fjor... Og så har jeg det så TRAVELT!!! Herreguuuuuud, så travelt jeg har det. Har nesten ikke tid til å blogge. Og så liker jeg ikke å bli svett. Så svømming er midt i blinken. Hadde ikke svømmehallen 160 meter nede i gata vært under rehabillitering i vinter så hadde jeg...! Hvem er det jeg lurer? Ingen. Muligens meg selv. Faktum på bordet: jeg liker ikke å trene! Jeg tror tilogmed jeg hater det. Sånn er det med den saken. Men jeg liker heller ikke å begynne å reparere på ting, så noe vedlikehold kunne vært ok.
Mitt største dilemma på vekt er faktisk aksepten. Det er HELT greit å være feit. Det vil si, det er greit å være ferm. Korpulent. Frodig. Og alle de andre flotte ordene som dekker begrepet overvektig, på en vakker måte. "Men du er jo så flott!". Og: "Du har så fine former". Hallo: jeg har aldri sagt noe om hvordan jeg ser ut. ALDRI! Jeg står ikke og snerrer fordi jeg ikke kommer inn i DEN kjolen. Jeg finner meg en annen kjole, i min størrelse! Jeg har aldri klaget på at jeg er stygg. Jeg dekker de kjipeste hengearmene, har langbukse over kubbeleggene, og suger haka inn når det er kamera i nærheten. Det går helt fint, det. Det er ikke nødvendigvis stygt å veie for mye. Men er det sunt? Det er det jeg er opptatt av. Det er ikke veldig sunt å veie så mye som jeg gjør. Knær svikter, blodtrykk stiger, fare for diabetes, høyere sykefravær, depresjoner, dårlig kondis, fare for kreft.... Mange farer rundt neste sving! Folk har lov til å være feite, og bli medisinert til helbred. Det vil si: til symptomfri. Fordi det er fedme, og ikke narkotika og/eller alkohol, så får folk fred. Da jeg - for flere år siden, men i samme størrelsesorden som nå - sa til legen at jeg trengte hjelp til å gå ned i vekt, kastet han et blikk på meg og sa: "Syns du ser fin ut, jeg". Ehrm? Hvem kan si noe om alvoret om ikke legen tar det alvorlig? Ikke jeg! Hadde dette vært alkohol eller andre rusmidler, som gav meg samme helseproblematikk, så hadde Akan vært på plass. Men det er ikke det, så jeg får gå i fred. Og det er greit. Jeg er voksen. Jeg har til og med noe ansvar i livet, og kan tisse selv. Så: Når jeg først har innrømmet det, og sagt noe om hva jeg veier-ish (uten å si at jeg mistrives!!!!), så kan jeg og si noe om hva jeg er opptatt av i dag: KLÆR!
Jepp. Jeg har vært på handel. Egentlig er det et bra år for oss som kunne veid mindre. Det er vide gevanter. Det er masse blomster. Det er skjørt og lange kjoler. Hvis man hører til i den lettere vektklasse... Jeg er midt i mellom, så jeg har egentlig et større klesutvalg enn folk flest. Jeg er øverst på normalklærkurven, og nederst på Big and Beautyful. Eller "Enjoy your pregnancy", som det og hender det står...:D
Men her er en hilsen til dere som LAGER B&B-klær: Må vi se ut som idioter når vi kler oss? Det er noen ting produsentene IKKE har forstått her.
1. Striper. Kan dere ikke for hel#%/"#te lager striper som går nedover??? MÅ det være tversoverstriper? Det er elementært Watson. Fete mennesker, og store, og folk flest som veier over str 40 ønsker ikke å ha mørkeblå tversoverstriper på den allerede breie magen. Eller ræva for den saks skyld. Capish?
2. Må toppene ende midt på hoften? Ofte er hofta en del av det som syns LITT bedre når man "har fedme". Skal man da markere det med å stanse produksjonen av stoff og call it a day midt på hoftekammen? Ikke tynne mennesker passer det, engang! GAD!
3. Hvorfor må vi se ut som sirkustelt? Må vi ha svære fargerike blomster midt i skrittet og på puppene? Ja, vi har pupper. Nei, vi trenger ikke å forsterke opplevelsen ved å henge på en svær oransje blomst der!
4. Det er ikke nødvendigvis lekkert å gå i bukser som går til knes. Det kan nok hende de kunne gått til leggen eller forbi alikevel! Eller at det var et valg vi fikk. Brett ned, brett opp....er det vanskelig?
5. Hvorfor er det bare singlets? Hvorfor -og dette FATTER JEG IKKE: er det umulig å få kjøpt topper med halve ermer? Noe av det som sagger fortest i livet er nemlig underarmene, og når de ser ut som "enkearmer" eller "WillieNelsonarmer" slik jeg sier, så ønsker jeg å dekke dem til. Jo, det er HELT sant. Jeg gjør det! Og da kan dere lage så kule topper der bare vil, hvis Willie stikker armen frem, så går ikke jeg i det plagget. No way Josê!
6. Nei: store blomster er IKKE slankende. Ei heller ruter.
7. Hvor er basisvarene? Svart topp, svart bukse: noe over. Hvor er "noe over" å få kjøpt? Og hvorfor er det så liten sammenheng mellom ensfargede topper og bukser, og noe over som frisker opp?
8. Hva ER det med rund hals?? Hva i huleste, svarteste inkjevetta..... gjør rundt hals på allerede korpulente kvinner? Det ØKER fedmeopplevelsen. Det fremhever det vi med våre brunkremer og sminke og gøye sandaler prøver å unngå å få fokus på: kroppen vår. Den runde, sådan. Få vekk de runde halsene! Det er SÅ frustrerende!! Og det er jo så MANGE andre halser å velge i!!
9. Hvor er plaggene som, til tross for stor størrelse, går inn i livet? Str over førti betyr IKKE at man ønsker å gå i forteltet til naboen. Prøver jeg en topp som er passelig, så er den garantert vid over alt. Så vid at den flakser og flyr rundt meg. Det ER SÅ MYE STOFF!
10. Hvorfor rutsjer over alt? På hofter. Over pupper. Over rumpa. Er det gøy? Tror man at man da kan lage en illusjon av at det er rutsjer og ikke kropp som skjuler seg under stoffet? 
Jaja. Jeg regner ikke med å revulusjonere klesbransjen over natta. Og størrelsene blir jo stadig større, så snart går jeg vel i str 42 igjen. Og da finner jeg jo det jeg trenger. Smalere modeller, lengder, småmønstret, hele klær og gøye ting å ha over. Så da kan jeg frotse i illusjoner igjen. Til da får jeg tygge på stangsellerien og håpe på at det åpenbarer seg en kjole som dekker alle behov og ønsker innen andré juni - da jeg skal feire inngangen til neste tiår: førtiårsdagen. I et antrekk som dekker Williearmene, leggene og magen, som fremhever puppene og midjerestene og som generelt er veldig sexy på en tilgjort blyg måte. Det blir nok enkelt.