Det blir bare nesten riktig....

Fin seng? Det syns mitt kjære eldstebarn og. Mulig fordi hun har sett verden fra madrassenivå de siste fjorten månedene, da vi har hatt visjoner om å gå til innkjøp av en - ja akkurat - seng til henne. Hun har vært uten siden den SVÆRE køyesenga ble demontert under latin, gresk og andre ukvemsord i fjor vinter. Vi har sett på denne senga, ei Brimnes fra Ikea, lenge. Fordi den kan utvides til en dobbeltseng, og det er vi så til de grader i manko av her i huset. Med enkelt grep, kan man forlenge senga slik at den utvides til dobbelt, og det uten at det går ut over madrassene oppå. Halleluja!

På dette tidspunkt lengtet jeg
meg syk etter da jeg var bare
fortvilet....

Men hvor lenge var jeg i kjerka? Ikke lenge. Fordi jeg tror jeg kjører lastebil - tydeligvis, og ikke er klok av skade i det hele tatt (og fuglene skal vite det har vært nok skade å ta av), så gjorde jeg det igjen: jeg dyttet ungene i bilen en ettermiddag Gemalen var på jobb, og med Ikeas kjøttboller i blikket (ok, det var spearribs'en) og motet på topp entret vi Ikea. Som nå har bygget om, og åpnet igjen. Alt er relativt... jeg tror det var åpningsfest for inngangspartiet... men det er bra, så kan vi ha fest på fest for hver nye meter!

Iallefall, jeg skal ikke dvele så lenge med gode grunner til ikke å gå seg vill frivillig på Ikea - men det gjorde vi altså. Flere ganger. Jeg er egentlig veldig god på å finne frem, jeg. Denne gang hadde jeg ikke SJANS! Jeg hadde lyst til å gråte av glede da jeg, etter vannpause, strekkøvelser i ei seng, gjentatte veilledninger og nervøse rykk i fjeset kom ut!! Med en lapp i hånden (måtte riktignok tilbake og hente kvitteringen....som ei skjønn jente som jobbet der gikk med i hånden da jeg kom løpende, blå i trynet av femten meter lett jogg) hvor det stod at jeg kunne hente senga på lageret. Og at den veier 83,5 kg... drømmevekt, men nå var det jo ikke meg vi snakket om, det var SENGA.

Så jeg kjørte min fremdeles bittelille bil med lastebilfølelse til lageret, og jeg gikk på mine ben inn for å hente tre esker. Takke meg til troll i eske... Der, innerst på et gedigent lager av finn-det-sjæl-din-taper-politikk kunne man to minutt etterpå finne meg, under en reol, mens jeg ba på mine knær om at min reddende engel av en søster skulle kaste seg i bilen og HJEEEEELPE!!! Hun var villig, og i påvente av at hun skulle komme med sin gedigne, ordinærstørrelsesbil, så lasset jeg disse blytunge sakene på ei tralle. Hvorfor går aldri (!) trallehjula rette vei???? De svinger i alle retninger, bortsett fra den ene jeg ønsker de må gå i.... så fem blåmerker på leggen etterpå var jeg ved bilen, og tro meg eller ei: jeg fikk eskene i bilen. Mulig det var kuling og regn som gjorde meg kreativ, siden jeg var i sandaler og enkel topp.....Neida - barna var IKKE sikret i bilen, jeg tror ikke Sofie kunne sitte engang. Hjemme var det lettere, for der kunne ungene bære opp del for del, så joda: før sju var alt i hus! Barnet fikk seks komma åtte sekunder til å rydde rommet.... og så: here we go. En ting er jo at jeg kjører lastebil sånn mentalt, men mentalt så bor jeg og i et stort hus....

Bruksanvisningen er slett ikke så verst. Jo, jeg mener det. Skal du skru sammen 437 deler, så må bruksansvisningen virke! Og det gjorde den. Til skuffene skulle på plass. Ti over midnatt.... Gemalen hadde vært innom flere ganger, og lurte på om jeg skulle hive inn håndkledet snart....?

Jeg begynte så gladelig å skru i skruer. Synet av hundre skruer sa meg ingenting, noe som vannblemma i hånda er tydelig bevis for. Etter atten, tunge, kikket jeg litt etter drillen. Og fant den, så nå tenkte jeg det var beine veien. Men drillen var ikke ladet. Så jeg satte den til lading. Men drillen er humørsyk, så den ladet ikke. Så skrudde jeg for hånd igjen. Antagelig med feil type skrujern, for what do you know:

Og hvilket jern bruker vi så her...?

Ikea har veldig flinke tellere på jobb. Det er grunn til bekymring hvis det er skruer igjen, for å si det slik. Men hva gjør man da når skruene er nesten inni, fullstendig uten noe å sette jernet inni, og skuffene ikke går igjen? Da legger man seg. Og neste dag går man på igjen, denne gang med Dagens lærdom: det er IKKE  mulig å skru sammen en dobbeltseng på rommet til R når man ikke har ryddet ut leker først. Og: nei - skuffer er heller ikke lett. Og når alt annet, som f.eks gaffateip og høge sandaler ikke har effekt, så bruker man tang. Og vips: to blåmerker - og tre skruer ute. Og nå kan skuffene dyttes både inn og ut! Riktignok ikke knirkefritt. JEG DRITER I DET!

Nei - skifte klær før man går til pers? Niks. Ei heller rydde...

Brølte til ungene at nei: ungene i nabolaget kunne IKKE komme opp og se på når jeg skrudde, og dessforuten måtte de finne mat sjøl. Hvilket de klokelig gjorde.

Når jeg trodde jeg var ferdig - fant jeg ei eske med stort utvalg. Og etter å ha lett litt, fant jeg også resten av senga... På an igjen... Men nå hadde jeg ladet drillen, jeg hadde kastet tjue bamser, to dyner og en madrass ut av rommet, og det var nesten bannefritt. Så var senga endelig ferdig, det tok altså to dager... men i ren lykke kastet jeg på madrassen. Bare for å se at dette var ei åtti cm - seng, jeg har to madrasser på nitti....Hekkan!!!! Jeg kjøper IKKE ny madrass. Så nå er skuffen åpen fem cm, og skuffene funker egnentlig ikke... det er ikke optimalt, nei.

Det ville være synd å si at det var et skoleeksempel på hvordan man bør gjøre det.... Rommet er altså fullt av leker og drit og stoler og fandens oldemor, og jeg mangler ALT jeg burde hatt. Ingen hammer, ingen opplada drill, rot over alt...

Men så klatret verdens blideste unge opp i senga og erklærte at hun "skulle huske denne natten hele livet, det var den beste natta i verden, altså".

Og borte var stiv rygg, blåmerker og alle onde tanker om kravstor ungdom som forlanger å sove i seng.... Borte var irritasjon over å FÅ hjelp, og ennå mer over å ikke få hjelp. Senga er i hus, den skal vare lenge, og ungene er happy. Akkurat nå har begge de to små krøpet oppi senga, og der ligger de så begeistret og leser bok, og innbiller seg at det er ei dobbeltseng. Alt såre vel.

Bare ikke spør hvordan jeg skal få plass til to nittimadrasser når vi får gjester.....