Justin Bieber - en voksen mann

Da jeg var atten - var jeg stolt over å bli tatt for å være tjue. Da jeg ble tjue, var jeg fremdeles stolt over å bli tatt for å være eldre. Når jeg ble 25 år var jeg stolt da noen mente jeg så ung ut. Akk ja.

Nå er ungene her i huset syv og ni år, og gjør det de kan for å se ut som "ungdommer". Niåringen forteller om ei i klassen som har fått seg bh, mens hun håpefullt ser på meg og blinker med øyevippene som formelig skriker etter mascara. Forrige grusomme handletur/skojakt endte i en tjue minutters diskusjon om hvorvidt de kunne få hæler. Eller, om hvorfor de IKKE kan få hæler på finskoene, eller på vinterskoene. Og diskusjonen om bikini.....sukk. Den har vært i gang helt siden de nådde str 118 - det vil si fem/seks år. Nei, ingen bikini - til nød en todelt badedrakt. Eller ei badebukse? Bør man ikke ha noe å putte inn i bikinitoppen før man bruker den?

Jentene elsker discokvelder. Da får de glitter og stas, og mild makeup. Da går de med svak øyenskygge, mascara og kanskje drypper det litt lipgloss med farge deres vei. De tripper stolte avgårde på minimale hæler og føler seg så store, så store. Og jeg: sitter igjen og lurer på om de får være barn i det hele tatt.

Var vi ikke yngre, da vi var ni, før? Jeg fikk ikke hull i ørene før jeg var tolv år og kunne stelle dem selv. Nå viser det seg at Mormor ikke husker hvorfor vi måtte være tolv, så hun spanderte (for all del: etter godkjenning fra moderen og utrolig stor jubel fra barna!) øredobber på dem da de var åtte og snaut sju. To måneder så hadde de ett hull hver. Og der er vi fremdeles.

Da jeg var sju år var det kampanjer på skolen, politiet var innom og instruerte foreldre, lærere og barn om farene ved å sykle før man er ti år. Tydeligvis har barnas evner endret seg - for nå er det ingen som står med Trygg Trafikk sine kjøreregler og pekefinger, tvert imot sykler barna fra de er seks-sju år. Det er mange år siden vi neide til takk da bilene stoppet for oss - før vi løp rødmende og knisende bort.

Vi sliter med hver vår alder, her i huset. Men jeg vil ha barna tilbake. Jeg vil ha unger som ler av folk som detter og fiser, som liker rosa bukser og bilder av Hello Kitty. Jeg var ikke fullt så begeistret over julegaveønsket fra den Yngste - da hun ønsket seg mest av alt en skinnjakke, svart tights og knall rød leppestift. Ja, selvsagt med høyhælede støveletter. Hvor kom det fra???

Det siste nå er interessen for Justin Bieber. Allerede i første klasse kom Eldste hjem med musikk og dansetrinn fra "Baby, baby" av Justin - til "Stjerner i sikte" på SFO  (....og når det er sagt - så kan jeg ikke fordra ordet "baby" om jenter. Det gjør dem til svake personer som trenger en omsorgsperson, og i mine øyne er det nedverdigende....nok om det). Han var da sytten år. Etter det har det vært stor interesse for sengetøy (nei!), klær (nei!) og plakater av ham (Nei, nei, nei). Mest av alt opplever jeg at det blir tatt veldig lett på at jeg sier nei. Det er ingen interesse for verken konserter eller musikken. Men det er tydelig at de andre barna i kretsen har en interesse for ham som mine jenter (og venninnene deres) har adoptert. Det er bursdagsfeiring på dagen hans, og jentungene kommer hjem og viser meg bilder av huset hans på google. Og det er ikke lite den ene venninna i første klasse kunne fortelle at hun ville gjøre med ham - kort sagt var det inngangsbilletten til seksuallære her i huset... (åh, øøøøøh!)

Jeg pleier å sammenligne Justin med søskenbarnet her i huset. De er omtrent jevnaldrende. Og han er definitivt en voksen mann. "Liker dere voksne menn?". Det gjør de selvsagt ikke. Så da forstår de og hvorfor Justin er no-no på sengetøy, åtteåringer skal ikke ha sengetøy med bilde av voksne menn. Unnskyld meg - men jeg syns det er ganske kleint! Mulig han kunne forsvares da han var femten år og ungpikenes drøm. Men fansen har ikke blitt eldre selv om han ble. Og hvordan vet jeg det? Jo - det kan Cubus fortelle meg alt om.

Cubus har nå lansert en Cubus loves Justin Bieber - kampanje. Gulvene på Cubus er pyntet med stjerner med bildet av Justin. Det henger plakater og klær over alt - med bilder av Justin. Og hvis det var som det burde være - så gikk klærne fra størrelse fjorten år og opp. Men gjør de det? Nei. Klærne går fra størrelse 134 - som er ni år. De slutter på 164 - som er 13-14 år. Denne spekulative (ja, det mener jeg!) kampanjen er altså laget for å selge produktet "Justin" - en mann, til barn.

Jeg tror foreldre syns det er søtt. Litt slik som da vi elsket Michael Jackson - den orginale versjonen. Og vi kjenner det kanskje igjen fra da Elvis ble populær - og da jenter gråt og skulket skolen for å få et glimt av New Kids on the Block på åttitallet.

Av alle artister så kan man ikke beskylde Bieber for å være seksualisert. Han har klær på seg. Han danser riktignok, men er en ganske habil danser etter hvert - noe som og har økt gutters interesse for dans. Det er bra. Men det ER noe som skurrer når åtteåringer hyler slik at jeg ikke når frem med en beskjed - i niårsdagen til Eldste når dj'en lyver og sier han kjenner Justin. Når suggesjonen på discorommet overtar slik at flere av barna ender opp med autografen "Justin Bieber" på armen, og påstår det er Justin selv som har skrevet den - ennå dj'en vitterlig har et opphav som kommer fra et område hvor folk tåler en del mer sol enn vi har her. Det er noe som skurrer når håndklær og undertøy har bilde av en voksen mann - og når kjøpegruppen er barn.

Jeg vet ikke hva Justin selv mener om dette - jeg vet han twitret litt halvbegeistret over at tentamen flyttes på en ungdomsskole i Norge - fordi jentene skal på konsert. Men hvor begeistret han er over at hovedmålsgruppen til klessalget i Norge konsentrerer seg om ni-fjortenåringer - det kunne jeg tenke meg å vite mer om.

Og Cubus: dere har lenge solgt voksenklær til barn. Jeg forstår at det selger. Men at dere velger Justin Bieber som merkevarebygger - og det ovenfor barn - det syns jeg er ansvarsløst og rett og slett - for å si det på stavangersk - lite vett. Dere er herved boikottet til hysteriet er over. Vel, når jeg tenker på det - frem til dere igjen selger barnetøy til barn, og voksentøy til voksne. Men før det skjer så skal vel mine ha voksenklær. Så da blir det jo ikke et problem.




Bildene av klærne er forresten hentet fra Cubus sine hjemmesider.

Oh jul med din vrede

Jeg har vært på shopping. Impulsivt, som et resultat av at jeg fant ut at det er fire dager til julebordet, forrige januars mål om å komme inn i drømmekjolen er like fjernt som det var da, og Kvadrat i november må jo være bedre enn Kvadrat i desember? Så jeg ringte min Gode Moder, spurte om barna kunne gjøre leksene hos henne, og avgårde!

Ikke bare fant jeg parkering sånn nogenlunde i nærheten av døra - det duggregnet litt, men jeg var og motivert! Jeg hadde planen klar i hodet: en lang kjole som holder inn på rett plass, fremhever mine (to) fordeler (kneggknegg - tog du an?), skjuler WillieNelsonarmer, går inn i midjen: alt dette i en fengende flott julefarge. Billig.

Det begynt dårlig. Jeg fant rett butikk, feil klær. Men Kvadrat er jo Norges største handlesenter, og kvelden var ung. Oppe i første etasje stod en gøyal gjeng med korpsentusiaster og spilte julesanger, det var ikke så mye folk, og stemningen høy. I butikkene var det masse blide ansatte som var på tilbudsiden og spurte om jeg trengte hjelp.

Jeg gikk, til nøds, gjennom Hennes&Mauritz - mens jeg skjulte fjeset mitt. Jeg boikotter dem egentlig, men de har klart å legge butikken slik at man omtrent MÅ innom for å komme videre. Jeg skal slutte å boikotte dem når fabrikkene de handler fra i Bangladesh ikke brenner ned med arbeiderne inne - og de har mer enn tre kroner timen. Men så: lå Kvadrat foran mine føtter! Hundrevis av kjoler som jeg skulle velge og helst vrake, i. I hodet satte jeg en pris på hva jeg var villig til å betale - ikke for mye bling - ellers åpen for det meste. Jeg angret litt på at jeg hadde tatt den nye jakken på meg. Det var litt varmt.

De neste fire butikkene hadde ikke fått med seg årets motebilde. De hadde rett og slett ikke fått med seg at årets motebilde er, eller bør være, preget av lange, flotte kjoler. Det var kort, svart del nederst, gøy farge oppe. Det var lang kjole bak, vis trusa foran. Bling, blang, glitter og stas. Toppene veide mer enn jeg drømmer om å gå ned i vekt. Og hadde de armer? Neida. Jeg la merke til en ganske fin gull-bolero, fordi jeg tenkte den kunne være grei å ha når jeg fant Kjolen - som sikkert kom til å være kortarmet. Noterte meg at jeg skulle tilbake. Tok av jakken - begynte å bli kokt i hodet. Skulle ha byttet sko før jeg gikk.

Det sinnsykt store orkesteret som spilte ved inngangen da jeg kom hadde flyttet seg - og nå stod de midt i sentrum av det området jeg nå beveget meg i. "På låven sitter nissen" ble trøttende å høre på i lengden. Og jeg begynte å bli lei av kjoler som rekker akkurat ned til celulittene mine, og ennå verre: det viser seg at årets vinner er en topp som er vid, men som ender opp i et kroppskondom av et skjørt. Som rekker akkurat ned til celulittene mine. Samme hvor jeg gikk så dukket det masete kvinnfolk med små skilt på brystet opp, og spurte om jeg skulle ha hjelp. "Ja, jeg skal ha en lang kjole, som er smal i livet, som gir pushupfeeling på brystene, som har armer og som har en artig farge. Jeg driter i prisen". Neida, beklager meg her og beklager meg der. Yeah, right. Beklager? I think not.

Mas fra høytaleren: må vi vite at det er åpent til ti, hvert annet minutt? Og hva med å bytte ut den skrikende, ekle oslodama med en hyggelig, lav og rolig, mannsstemme? "Miiiiiinnner om at Kvadrrrrraaaaat stenger klokkken tjuetoooooooo hver dag!". Eh: vi er her etter klokken åtte, jeg TROR vi har forstått det!

Jeg fikk vondt i beina. Jakken på armen begynte å bli tung. De hadde skrudd opp varmen.

Nei, det er ikke greit at du ikke SÅ meg i verdens trangeste butikk, hvordan kan du IKKE se meg? Det er jeg som har GEDIGEN, kokvarm ulljakke hengende over armen, og som baner meg vei. Som blar tiltaksløst gjennom kjole etter kjole, størrelse small og medium, og som er villig til å prøve dem i TILFELLE, i tillegg til at de koster det samme som bilen min, og blinker og blinker. Som driter i fargen. Selvsagt så du meg! Du gadd bare ikke å flytte den feite - eller iallefall stygge - rævva di!

Jeg rømte inn på Hennes igjen. Skulle bare ned i første etasje, men boikotten syns så langt unna, det kunne jo hende jeg fant et plagg som var sydd av en dansk kunstner, førti år, av bomull fra frittgående bomullsplanter. Hvordan kunne de ikke høre at det jæ"#"#"la janitsjarkorpset nå spillte RETT utenfor? Hvordan kan de tenke at det kombinert med sinnsykt slitsom ravemusikk dunkende ut av høytalerne er gøy? Den skrikende musikken kombinert med mer messing enn jeg noensinne har sett noen gang i livet - en haug med overentusiastiske korpsmedlemmer som NOK EN GANG peser i vei på sine upussede, høylytte instrument på de dummeste julesanger - det skar i ørene! Hva mener de med "og far hans stod og lo?" Får lyst til å dra til den typen som stod og lo når Maria lå i en stall og fødte!

Kastet jakken i bosset. Tenkte jeg fikk gå tilbake og kjøpe den boleroen jeg skulle ha. Som jeg hadde glemt hvor jeg hadde sett. Og plutselig hadde INGEN gullfarget bolero. Eller kjoler. Eller gøye farger. Og personalet var sure og gretne og sa nei og nei og nei - det har vi ikke, det må ha vært et annet sted.

Korpset fulgte etter meg. De spilte samme sangen omatt og omatt og omatt og omatt og omatt...  Og så hadde butikkene blitt fylt av stygge, høylytte mennesker, som svettet og stod i kø. En beskjed til deg - oh du onde kvinde: når mannen din, på krykker, hinker for livet bak deg i nok en kvinnebutikk: så skal du DRITE i om han har rett eller ei: hvis han mener å finne frem i denne butikken, og hva som er korteste vei til bilen, så sier du JA og HA! Og så dilter du etter Hink-i-Helvete akkurat den veien han vil gå. For har han klart å holde følge med deg så langt, så fortjener han å ha rett! Kjerring!

Dagens høydepunkt skjedde rett før stengetid: mistet følelsen i beina. For så å oppdage at jeg hadde rasket med meg to kjoler i størrelse 170, fuglene vet hvor lenge jeg hadde befunnet meg i barneavdelingen.

Beskjed til personal i klesbutikker: før jul er det ikke nødvendig å ringe til Securitas når man finner noen liggende under et stativ med ytterklær til sytti prosent salg, med tommelen i munn, ruggende frem og tilbake.

Det pisseregner. Parkeringsplassen er uendelig stor, jeg husker ikke hvor jeg har parkert bilen. Men sånn alikevel: er det virkelig lovlig å bannlyse noen fra Kvadrat på livstid?

Ferm, Feit og Frodig

Jeg er pr.definisjon feit. Joda, ikke på en slik "ååååh, stakkar meg som er så misfornøyd for jeg veier for mye og trimmer for lite og kjære du kan du si noe fint om meg, f.eks at jeg IKKE ser feit ut?"-måte. Nei, på den MEDISINSKE måte. Jeg har bmi. Kmi. Kall det hva pokker du vil. Jeg har det. Ja, alle har det. Jeg har temmelig MYE av det. Ha. Nå er det sagt høyt. Jeg vet det. Jeg har visst det lenge. Newsflash: jeg har speil, og vekt.
Og merkelig nok kan man si mye om fedme, så lenge man ikke adresserer det til noen spesielle. Dvs: man kan ikke adressere det til kvinner, men man kan godt si det til en mann som har fått litt "tykkere hud". Dere vet kanskje at Gemalen har vært....tynn faktisk! Les: har vært. Eller les: er nå feit. Mine menn BLIR fete. Det er bare sånn. :D
Iallefall var vi i en nittiårsdag med tanter og onkler og grand-dittogdatt i hauger og lass, og Gemalen advarte meg på forhånd: "Bare vent, det går ikke et kvarter før en av de gamle tantene sier noe om vekta mi." Jeg hater når han har rett... En grandtante ventet ikke mange minutter før hun sukkersøtt smilte og sa: "Hei, det var noen kilo siden sist vi så hverandre ja!!". Og Gemalen svarte: "Åh?Kan ikke se at du har lagt på deg i det hele tatt, jeg?". Lite visste han at akkurat denne gamletanten hadde et vektproblem...og jeg ler.
Jaja, iallefall så har jeg BMI/KMI over tretti, og det er pr def klassifisert som FEDME. Jeg LIDER ikke av fedme. Jeg HAR det. Akkurat ja. Det er jo litt bedre enn å lide av det. Og hva kommer det av? Tja.... chips, snop, svære porsjoner middag kombinert med fastlimt ræv, kanskje?Antagelig. Og jeg har MANGE grunner til ikke å trene. Jeg har vond rygg (det har jeg faktisk. Gammal prolaps har funnet veien tilbake. Ehrm... i perioder veldig vondt. Ellers: not so bad). Og så har jeg lavt jern. Faktisk! Kjempelavt. I perioder. I fjor... Og så har jeg det så TRAVELT!!! Herreguuuuuud, så travelt jeg har det. Har nesten ikke tid til å blogge. Og så liker jeg ikke å bli svett. Så svømming er midt i blinken. Hadde ikke svømmehallen 160 meter nede i gata vært under rehabillitering i vinter så hadde jeg...! Hvem er det jeg lurer? Ingen. Muligens meg selv. Faktum på bordet: jeg liker ikke å trene! Jeg tror tilogmed jeg hater det. Sånn er det med den saken. Men jeg liker heller ikke å begynne å reparere på ting, så noe vedlikehold kunne vært ok.
Mitt største dilemma på vekt er faktisk aksepten. Det er HELT greit å være feit. Det vil si, det er greit å være ferm. Korpulent. Frodig. Og alle de andre flotte ordene som dekker begrepet overvektig, på en vakker måte. "Men du er jo så flott!". Og: "Du har så fine former". Hallo: jeg har aldri sagt noe om hvordan jeg ser ut. ALDRI! Jeg står ikke og snerrer fordi jeg ikke kommer inn i DEN kjolen. Jeg finner meg en annen kjole, i min størrelse! Jeg har aldri klaget på at jeg er stygg. Jeg dekker de kjipeste hengearmene, har langbukse over kubbeleggene, og suger haka inn når det er kamera i nærheten. Det går helt fint, det. Det er ikke nødvendigvis stygt å veie for mye. Men er det sunt? Det er det jeg er opptatt av. Det er ikke veldig sunt å veie så mye som jeg gjør. Knær svikter, blodtrykk stiger, fare for diabetes, høyere sykefravær, depresjoner, dårlig kondis, fare for kreft.... Mange farer rundt neste sving! Folk har lov til å være feite, og bli medisinert til helbred. Det vil si: til symptomfri. Fordi det er fedme, og ikke narkotika og/eller alkohol, så får folk fred. Da jeg - for flere år siden, men i samme størrelsesorden som nå - sa til legen at jeg trengte hjelp til å gå ned i vekt, kastet han et blikk på meg og sa: "Syns du ser fin ut, jeg". Ehrm? Hvem kan si noe om alvoret om ikke legen tar det alvorlig? Ikke jeg! Hadde dette vært alkohol eller andre rusmidler, som gav meg samme helseproblematikk, så hadde Akan vært på plass. Men det er ikke det, så jeg får gå i fred. Og det er greit. Jeg er voksen. Jeg har til og med noe ansvar i livet, og kan tisse selv. Så: Når jeg først har innrømmet det, og sagt noe om hva jeg veier-ish (uten å si at jeg mistrives!!!!), så kan jeg og si noe om hva jeg er opptatt av i dag: KLÆR!
Jepp. Jeg har vært på handel. Egentlig er det et bra år for oss som kunne veid mindre. Det er vide gevanter. Det er masse blomster. Det er skjørt og lange kjoler. Hvis man hører til i den lettere vektklasse... Jeg er midt i mellom, så jeg har egentlig et større klesutvalg enn folk flest. Jeg er øverst på normalklærkurven, og nederst på Big and Beautyful. Eller "Enjoy your pregnancy", som det og hender det står...:D
Men her er en hilsen til dere som LAGER B&B-klær: Må vi se ut som idioter når vi kler oss? Det er noen ting produsentene IKKE har forstått her.
1. Striper. Kan dere ikke for hel#%/"#te lager striper som går nedover??? MÅ det være tversoverstriper? Det er elementært Watson. Fete mennesker, og store, og folk flest som veier over str 40 ønsker ikke å ha mørkeblå tversoverstriper på den allerede breie magen. Eller ræva for den saks skyld. Capish?
2. Må toppene ende midt på hoften? Ofte er hofta en del av det som syns LITT bedre når man "har fedme". Skal man da markere det med å stanse produksjonen av stoff og call it a day midt på hoftekammen? Ikke tynne mennesker passer det, engang! GAD!
3. Hvorfor må vi se ut som sirkustelt? Må vi ha svære fargerike blomster midt i skrittet og på puppene? Ja, vi har pupper. Nei, vi trenger ikke å forsterke opplevelsen ved å henge på en svær oransje blomst der!
4. Det er ikke nødvendigvis lekkert å gå i bukser som går til knes. Det kan nok hende de kunne gått til leggen eller forbi alikevel! Eller at det var et valg vi fikk. Brett ned, brett opp....er det vanskelig?
5. Hvorfor er det bare singlets? Hvorfor -og dette FATTER JEG IKKE: er det umulig å få kjøpt topper med halve ermer? Noe av det som sagger fortest i livet er nemlig underarmene, og når de ser ut som "enkearmer" eller "WillieNelsonarmer" slik jeg sier, så ønsker jeg å dekke dem til. Jo, det er HELT sant. Jeg gjør det! Og da kan dere lage så kule topper der bare vil, hvis Willie stikker armen frem, så går ikke jeg i det plagget. No way Josê!
6. Nei: store blomster er IKKE slankende. Ei heller ruter.
7. Hvor er basisvarene? Svart topp, svart bukse: noe over. Hvor er "noe over" å få kjøpt? Og hvorfor er det så liten sammenheng mellom ensfargede topper og bukser, og noe over som frisker opp?
8. Hva ER det med rund hals?? Hva i huleste, svarteste inkjevetta..... gjør rundt hals på allerede korpulente kvinner? Det ØKER fedmeopplevelsen. Det fremhever det vi med våre brunkremer og sminke og gøye sandaler prøver å unngå å få fokus på: kroppen vår. Den runde, sådan. Få vekk de runde halsene! Det er SÅ frustrerende!! Og det er jo så MANGE andre halser å velge i!!
9. Hvor er plaggene som, til tross for stor størrelse, går inn i livet? Str over førti betyr IKKE at man ønsker å gå i forteltet til naboen. Prøver jeg en topp som er passelig, så er den garantert vid over alt. Så vid at den flakser og flyr rundt meg. Det ER SÅ MYE STOFF!
10. Hvorfor rutsjer over alt? På hofter. Over pupper. Over rumpa. Er det gøy? Tror man at man da kan lage en illusjon av at det er rutsjer og ikke kropp som skjuler seg under stoffet? 
Jaja. Jeg regner ikke med å revulusjonere klesbransjen over natta. Og størrelsene blir jo stadig større, så snart går jeg vel i str 42 igjen. Og da finner jeg jo det jeg trenger. Smalere modeller, lengder, småmønstret, hele klær og gøye ting å ha over. Så da kan jeg frotse i illusjoner igjen. Til da får jeg tygge på stangsellerien og håpe på at det åpenbarer seg en kjole som dekker alle behov og ønsker innen andré juni - da jeg skal feire inngangen til neste tiår: førtiårsdagen. I et antrekk som dekker Williearmene, leggene og magen, som fremhever puppene og midjerestene og som generelt er veldig sexy på en tilgjort blyg måte. Det blir nok enkelt.

Reklame for klær eller kondomer?

Jeg har sett på mye rekame i det siste.  Det er få reklamer som virkelig er bra. Noen få er morsomme. Noen tankevekkere. Og noen husker man pga en dans eller en sang. Men er ikke målet at jeg skal ha lyst til å bruke penger på det som vises? Da må det ikke irritere meg, altså. Og det er det jo mye som gjør. OneCall har f.eks en tåpelig reklame med et skilt med "utlands"-avtale. Utlands??? Sist jeg sjekket het det da vitterlig UTENLANDS? Argh, da kan jeg ikke bruke dem. Og hva er det med LYDEN??? Den er så sinnsykt høy! Her sitter jeg, i all fordraglighet og nyter mitt daglige mordmysterium, når reklamen bryter inn med et lydnivå som truer med å vekke både meg og naboene (skriket mitt....). Hvorfor? For å tvinge oss til å skru av?

Men verstingen over alle verstinger vant faktisk gull her nylig. En Gullbarbie. Det er bare det at Gullbarbie gis til noen som virkelig har sendt et feil signal om skjønnhetsidealet til verden og ungdommer. Verstingen heter Jack & Jones, og med fare for å virke barnslig, som en rødstrømpe, kvinnesakskvinne av verste sort, ta en kikk på: Reklamen.

Du kan velge figur. Og min første anbefaling er at du velger Vïntage. Da skulle man jo tro at man fikk se ...ja, tatt helt ut av det blå, f.eks herreklær? Siden det er et klesmerke? Men neida. På ingen måte. Da får man sett ei dame, veltrent så det holder, i minimalt med klær. Så lite, at jeg til tider er bekymret for at puppene skal VELTE ut av den alt for lille bh'en. Dvs, det er ikke en liten bh, jeg tipper en drøy D, men puppene er mye mer. Hun står i sin egen standardposisjon, dvs at hun har den ene foten frem, og på tå. Hendene i siden. Denne startposisjonen har hun i alle filmene. Det hun sier, mens hun flørtende ser i kamera, er ting som at du som valgte denne typen antrekk, nok ikke har myke byhender, og du har nok ikke noe imot å bli skitten... Så viser hun noen øvelser du som mannemann kan gjøre. Og det går sånn: Først drar du skuldrene opp og ned, i hennes tilfelle mens du dytter puppene ekstra godt sammen. Tre ganger. Så ned i knærne. Og knullebevegelser. Og så for biceps: tre ganger fake manual i hånd som løftes mot skulder - også nå med puppene i evig kamp om midtplassering. Og avslutningsvis: Moscitos. Da klapser du deg sjæl på rævva. Treningsøkt over.

Nå når man har varmet opp med denne stilen, kan man jo for gøy - så sant man ikke er utslitt etter første akt, kjøre ny stil. F.eks: Premium. Nå får man samme dama i samme posisjon. Tilsynelatende forann en bar, iført høye hæler, strømpebukse, skjørt til nesten knærne, og bh. Jepp. Bh. Push up. Og hun kan fortelle at du som velger denne stilen er urban, du kjenner alle de hippeste klubbene, og at du nok "gjør det" (jeg antar hun mener sex) på mange trange plasser, f.eks lager og toalett. Så noen øvelser for å trene til dette: Bøy deg frem slik at kløfta slår imot deg som det svarte hull, og: Knulleøvelser med armene frem. Knulleøvelsene med en arm ut (støtte i veggen?), nye øvelser med armen ut andre vei. Ut med foten, og voila. Du får beskjed om at du var flink....

Heldigvis for dem som ennå ikke har mistet pusten, så er det to til. Vi har f.eks Jeans Intelligens, for dem som liker å slappe av i sanden. For å unngå å få sand "everywhere", så kommer noen øvelser. Først tar man i bakken med flate hender. Ned, opp, ned, opp. Fire ganger. Så tar vi to knebøy. Og så setter vi en fot frem, og overraskelse: knullebevegelser. Så andre foten frem, og: knullebevegelser. Så kaster vi på håret til høyre, ut med sanden. Så snur vi oss i sideposisjon, og rister på ræva - forøvrig dekorert med dusker - for å få sanden ut fra gjenglemte steder. Gjentas på andre siden. Tydelig at øvelsene ikke har ført til svetting, for den ristingen der kan ikke få noe annet enn flass løs. Til gjengjeld har de ikke hatt ønsket effekt, for målet var jo å unngå sand på unevnelige steder?

Phu. Etter denne slitsomme treningsøkten må man innom Premium Teck. I en gymsal presenteres du som typen som liker å bli het og svett.... men da må man trene flere muskler. Da kan man gå ned, skli langs gulvet og opp. En gang kan man ta en svær feminin bevegelse til venstre, og en til høyre. Strekk og: veldig bra.

Det eneste vi da mangler, er episoden hvor hun gjør dette med gutta. Så er vi i boks. Og J&C har visst nok solgt noen bukser underveis. Antar jeg. Kanskje. Ikke til meg, riktignok. Men så er jo heller ikke jeg målgruppen? Men hvem er da i målgruppen??? Jeg må rett og slett spørre. Hvem i heiteste huleste er kundene som skal tenkte at dette gir dem kjøpelyst??? Jeg er sikker på at både bikiniene/undertøyet til den lekre dama (jepp, hun er virkelig flott) selger så det kviner. Av menn som handler til dama, og som naturlig nok får en nedtur... Og av kvinner som ønsker å fremstå som hovedpersonen, og som naturlig nok får en nedtur.... Men hva med herreklær, som det faktisk reklameres for?

J&C burde skamme seg. De har kanskje prøvd å være morsomme, men de har bommet så til de grader. Det er flaut, unødvendig, pinlig og latterliggjørende. Og det er menn som burde være i harnisk, over å bli fremstilt som idioter med sand i rattata, som enkle sjeler som som har sex i park og på toalett ved tilfeldige treff. Selv gleder jeg meg til en motsatt reklame. En haug med litt anonyme damer i antrekk man egentlig ikke kan se, og en mann som fremstiller oss som villige og ville på jakt etter sex - som kun er iført en minimal sak mens han spiler med muskler. Reklame for joggesko. Til sammenligning forøvrig.