Jeg har vært på internett siden -98. Da fikk jeg et treskeverk av en datamaskin som tok halve leiligheten. Targa med Pentium 2. Salikat. Jeg var veldig (!) moderne. Eksen min var på nett fra -92. Da så alt ut som om man var i DOS. Og det kostet en FORMUE i telefon. Men han startet og ett av de første internettleverandør-selskapene i Stavanger - så han forsto vel hva som skjedde tenker jeg.
Jeg ble medlem av både det ene og det andre. Blant annet hadde jeg en hund (!) i USA - ja, elektronisk altså - som lette gjennom konkurranser på nett og meldte meg på automatisk. Jeg vant!!! Hjemmeside, eget domene. Datautstyr. Alt var forbeholdt amerikanere. Hver dag fikk jeg mail som bjeffet - med oversikt over hvor mange konkurranser jeg hadde vært med på. Jeg ble avhengig av den lille karen. Nå innser jeg at han nok delvis er grunnen til at vi nå må skrive alle slags vanskelige ord og tegn for å bekrefte at man ikke er en elektronisk orm som melder folk på automatisk... Den gang syns jeg det var smart.
I løpet av årene jeg har vært internetbruker så har sikkerheten endret seg for min del. Jeg var ikke særlig kritisk før rundt 2004. Da var jeg hjemme med baby, og det var ikke en konkurranse som gikk meg forbi. Det gikk sport i det. Jeg brukte et par timer pr dag på konkurranser. Til å begynne med var det ikke så mange konkurrenter. Og det var ikke lite jeg drog i land. Grill, bleiebøtte, reiser, tannkoster, kopper... det var god tidtrøyte.
Jeg har vært litt med etterpå og. En dag i -06 satt jeg f.eks litt sulten da jeg kom over en konkurranse om påskedrikk (påskens hotteste drikk). Jeg diktet litt. Tenkte høyt. Og komponerte Østens Kakao. En tid etterpå ringte de fra Melk.no og fortalte at jeg hadde vunnet førstepremien - seks kakaokrus fra Figgjo - og reisegavekort på 5 000 kroner. Nice. Bortsett fra at når de ringte så ANTE jeg ikke hva de snakket om. Jeg hadde komponert en drikk som jeg ikke husket NOE om. Det ble en generell samtale, og neste øyeblikk var jeg logget på nærmeste datamaskin for å finne ut hvilke ingredienser drikken inneholdt. Den var sinnsykt god!!! "Juryens begrunnelse: Konkurransens beste varme drikk er en ny og utradisjonell variant av den norske kakaoen. Østens kakao har en flott balanse mellom den fyldige sjokoladen og de spennende smakene av koriander og lime." Narr meg ikke til å fnise! Jeg vant og en grill på en krabbeoppskrift. Og et reisegavekort på en historie om en gang jeg gikk meg vill i Hellas.
Så idag googlet jeg altså meg selv. På bilder og på nett. Og det var selvsagt ikke noen nyheter, for meg. Det hjelper å hete Gunnhidl på mail og Facebook. Men noe fant jeg jo. Og noen overraskelser - mer av den typen jeg ikke var klar over at man faktisk får opp om man googler noen. Kakao-oppskriften var ikke uventet. Ei heller skattelister fra 2010 og profilen min på Linknit. Men at det skulle være link på link til kommetarer jeg har lagt ut på diskusjonsfora... det var flaut. Jeg står så gjerne for det jeg har kommentert. Men både i jobbsøk og søk ellers så er det ikke mine kommentarer på forskjellige debattfora jeg har lyst at skal representere min person på nett! For mange (!) år siden var jeg med i en konkurranse som het "derfor er jeg vakker" eller noe sånn. Kunne vinne en bil. Og jeg var med. Jeg husker at jeg skrev at jeg hadde "store, ferme bryster som hadde imponert mange og gledet ennå flere". Det er en av de tingene man IKKE vil ha treff på når man blir googlet av en potensiell arbeidsgiver... Det innlegget lå på nett i over ett år. Googlet du navnet mitt så fikk du en avhandling om hvor vakker jeg syns jeg var. *kaster opp*. Fordi jeg var så ukritisk i konkurranser så skrev jeg mye tåpelig. En ting var kommentarer på blogginnlegg og i debattfora. Noe helt annet var tåpelige forslag til kunstbilder - navnekonkurranser f.eks.
Googler jeg "Gunnhidl" så får jeg opp twitter, Facebook og noen spill jentene er med på. Men jeg får og opp FML, Youtubekontoen og min profil på Tripadvisor...Jeg innser at jeg ikke har kontroll på hva som er søkbart og hva som ikke er det. Googler jeg "Vestlandsembla" så får jeg opp en haug med blogginnlegg, men og nettsteder hvor bloggen blir nenvt! På Hagelivet på Solbakkjen ser jeg at forfatteren har skrevet noen flatterende ord om meg. Jeg ser det blir nevnt i et tweet på min søsters side, og jeg ser jeg dukker opp som kommentator noen få andre steder.
På bilder dukker ikke bare jeg opp, men og venner av meg på Facebook....erhm. Sorry!!! Aner ikke hvordan det skjedde... og bildet av meg med skruer og muttere tytende ut fra alle mulige åpninger - det jeg brukte i bloggen da jeg snekret seng....åh, hjelpes...
Så jeg har prøvd å sette meg ned og lete på nettet som jeg gjør med andre jeg ikke har sett på en stund eller skal finne ut mer om. Fra en arbeidsgiversside. Eller en long lost friend.
Etter bilder og kommentarer så regner jeg nå med at mine long lost friends forblir long lost... Kanskje det er som det er med prikker i sertifikatet: det forsvinner om tre år. Jeg håper det. Og skal sette meg ned og lese manual for nettvett som barna har fått på skolen....
Så trenger du en påminnelse om hvorfor du skal være forsiktig på nett: vær så god. Google Gunnhild Folgerø, Gunnhidl og/eller vestlandsembla. Så forstår du det. :D
Any time! Bare hyggelig. :D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar