..og nå må jeg mene noe om bil...?

Nå må jeg jammen mene noe om bil igjen. Var det ikke i går jeg måtte engasjere meg sist? Ifølge kjøpsmelding er det visst flere år siden, men jeg får si som fyren som syns jula kom så brått: jeg syns ikke jeg gjør noe annet enn å jogge opp og ned med adventstaken! Der er jeg nå. Men adventstaken er altså bil. Det er ikke tvil om at "hovedbilen" begynner å bli klar for opp-pussing, og jeg ser poenget i å ha en god bil. Særlig siden jeg fremdeles, etter en lang vinter med gode intensjoner om å trimme til jobb, fremdeles har kånebilen, som jeg fremdeles har planer om å selge. Selv om det snart blir til vrakpant... Den Grønne bilen starter ikke hvis ikke tanken er mer enn kvart full. Men jeg liker den Grønne bilen. Den er stor, lett å kjøre, har svært bagasjerom, og er lydig. Den er ikke pinlig å kjøre, verken konservativ i utseende eller shabby. Den kan stå foran den falleferdige garasjen uten at noen lurer på om vi har prøvt å pimpe opp garasjen. Den kan og stå hos fisefine venner - i den grad vi har noen - uten å gjøre skam på portrommet. Vi kan absolutt forsvare behovet for stasjonsvogn. Selv uten barnevogner og slikt. Men er det nødvendigvis det vi trenger nå?

 

Jeg har utsatt dette lenger enn lengst. Maen hoster seg ut av gårdsrommet dag etter dag. Han sender lidende bilblikk i min retning. Foreslår at jeg kjører "hans bil" når bensinen når faretruende nivå. Sier ting som "ja, hva sa jeg" og "ja, det er håpløst" når jeg står og kinner og kinner på parkeringsplassen på Kvadrat i beste handletid på en lørdag, med bilen full av unger og varer og dårlig tid...

 

Javel! Jeg har forstått det. Jeg må mene noe her og nå. Men alvorlig talt. Jeg har prøvd. Jeg har til og med slengt rundt meg med ord som kardong og spoiler og dynamo. Nikket interessert til menn som gjør rare ting. Ja, menn og bil = rare ting. Spørsmål: hvorfor sparker menn i bildekkene når de skal si noe om bilen? Sjekker de trykket? Om de henger på? Er det bare en slik maskulin greie som jeg aldri kommer til å forstå? Eller er jeg i en evig tåke av uvitenhet? Og hvorfor setter de foten på tilhengerfestet og trør til? Sjekker man fjæring på det viset? Jo, bilen gynger = vi tar den? Jeg er kanskje naiv, men jeg forventer mer av fjæring enn at de tåler en mann på ett ben som trør til. I ny og ne ser jeg menn som og står på innsiden av døra på sjåførsiden og gynger. Tester de om det er mulig med en hyrdestund der inne? Om fjæringen knirker? Jeg sliter med språket. Har aldri studert bilsk. Så nå setter jeg ned en checkliste for å gjøre det enklest mulig for meg og han-som-faktisk-mener-noe:

 

Viktige kriterier ifølge kånå for bilkjøp:

 

1. Farge betyr noe! Det kan ikke være en hvit bil. De blir fort skitne, og jeg vasker bilen to ganger i året - jul og syttende mai. Gull er gammelmannsfarge. Oransje er flaut. Jeg vil gjerne bli glad av å se bilen, uten å bekymre meg for å treffe noen jeg må snakke med ut vinduet. Nei, jeg kler ikke oransje. Jeg vil derimot gjerne ha en blågrå bil. Eller koksgrå.
2. Seter. Nei, ikke skinn. Jeg blir svett i ræva av å sitte i skinnsofaer. Sikkert det samme i bil. Og etter fire timers kjøring ønsker jeg ikke å være svett i ræva i tillegg til å være støl. Det holder at jeg i fem minutter går rart for å finne musklene igjen, og jeg ikke skal ha svetteflekk bak.  Setene skal heller ikke ha skai eller fløyelsfølelse. Gi meg reale, grove seter som er lette å støvsuge softis av.
3. Størrelse på bagasjerommet. Det må ha plass til fire barn. Erfaringsmessig etter å ha kjørt 1,2 km til Bingo på hytta så er bagasjerom med plass til fire perfekt for langreiser. For vi kommer ikke utenom at neste bil skal ha plass til stadig mer bagasje for fire personer. Det var verre før, da vi skulle ha reiseseng, vogner og stellebagen med. Men nå når ungene blir større, så blir klærne større samtidig som forfengeligheten deres stiger.. Altså: god størrelse, og en åpning stor nok til å få inn flere enn to kofferter. Helst av alt skal bagasjerommet gå i flukt med åpningen. Ikke et krav: et ønske.
4. Sigarett-tenner bak. Fordi da kan barna lade DS-en i baksetet.
5. Lys over speilet på passasjersetet. Forfengelighet lenge leve...
6. Automatgir. Fordi jeg ikke orker flere bannesekvenser mellom Stavanger og Sandnes i rush.
7. Åpningsmulighet for bagasjerom uten å måtte ta nøkkelen ut av tenningen samtidig. Jepp: der er vi nå. Og jeg vil gjerne slippe det.
8. Gode fjæringer. Denne kroppen skal være "stirred, not shaken".
9. Armlen på sjåførsiden. Det høres kanskje litt tåpelig ut, men jeg liker å ha armen avslappende på et armlen! Det gir sofafeeling.
10. 4 hjul - som går rundt.

Javel, da tenker jeg at jeg har gjort jobben for denne gang. Bestilling herved sendt. Interesse vist. Ses ved neste korsvei.