Emmse Donald

Scenario: Familien Lykke på vei mot Arendal, rett fra jobb. Trøtte og sultne. Stopp på McDonald Drive-in Kvaddå. Greit med Drive-in - så kan vi snikspise i tillegg til å innta usannsynlig usunn mat. Ingen så ser oss, skammen tilhører oss selv... Naivt nok tenker jeg at sjåføren bestiller. Lite forberedt på at han SER på meg, rister på hodet i det han parkerer ved talartuten, og sier: Nei, jeg bestiller IKKE! "Jamen, herlighet....du e jo nærmast boksen?". Idet jeg innser at den diskusjonen aldri er verd tiden man bruker på den, hører jeg den knitrende, elendige lyden: velkommen til Mc Donalds, vil du bestilla?. Jeg lener meg fremover, og vips: der forsvinner hukommelsen som lønna lønningsdag. Helt blankt, og i steden for å bare si det - så bare begynner jeg å ramse opp det jeg kan fra McDonald. "En McFeast, og en meny til. Men meny. På begge. Med Cola. Light. Og en cola. Vanlig. Og ... " Den varme følelsen som jeg hadde på venstre kinn av å vite at sjåføren var blodsprengt av latter ble IKKE bedre av å kjenne at han begynte å riste - og jeg lå over magen hans - shake it up baby! Jeg begynte å le ukontrollert, og fremdeles med hjernen i kok og ingen fornuft slik at jeg stopper mens jeg tar meg sammen, presset jeg frem "og noen cheesburgere. Og unnskyld. HAHAHAHA, noe brus.". Stram stemme i andre ende: javel, en McFeastmeny, og to cheesburgere. Brus. Hvilken? Noe mer?". Og Her burde jeg sagt "to sprite og nei". Men neida, ikke denne dama. Jeg finner ut at jeg ikke har bestilt til sjåføren, og jeg vet jo at sjåføren trenger mat. Men kan jeg huske navnet på Big mac? Nope. "Jaaa, haha, to sprite, og så skal jeg og ha en burger. En BurgerKing!".

Han hadde sikkert hørt det før. Han hadde nok ikke hørt brøla til sjåføren før. Og det var skamfullt å betale og mumle "beklager" til en aldeles usjarmerende humørløs type.

Jeg boikotter jo McDonalds. Jeg gjør det. Gang på gang har jeg gjort det. Akkurat nå gjør jeg det. Ikke for tre timer siden, riktignok. Men nå. Nå er jeg på rett spor igjen... Det er så velsigna ENKELT å gå på McDonalds og spise med barna. Fordi maten er full av usunne ingredienser som sukker og stivelse og smaksforsterkelser og i det hele tatt - så smaker det godt for barna. Jaja, jeg overlever jeg og. Nå er ungene stolte over at de har gått fra barnemeny til BigMac.... og jeg er fornøyd med å kutte ned på pappstrimler kokt i dårlig olje og saltet overmåte mye (pommes frites).

Men jeg hater konseptet. Jeg hater kulturen hvor det er vanlig å pakke inn all mat i pakker, det er et utrolig sløsende system! Kort oppsummering av i dag: esker til fire burgere (neineinei, jeg hadde bare en!!! Vi var fire). En pose til pappstrimler. Små beger til ketchup. Papir på plastikk sugerør. Pappkrus. Med plastikklokk. Servietter. Små poser til pepper og salt. Ved barnemenyer ennå verre - egne esker og leke som er pakket i plast.

Jeg hater og tanken på å betale for å leie en stol. For det er restaurantpris og utepris. Men hva betaler vi for? Stolen? For vi må selv rydde. Og sette på plass. Og hente. Det er utrolig høyt lydnivå. Nå hadde de pusset opp, så det var som å trø inn i åttitallet. Toalettene er skikkelig ekle - det er "Ikke rør døren, lukk opp med denne servietten, kan du stå å tisse tror du, og ikke trø på gulvet!!" fra første øyeblikk.

Jeg syns og det er noe pussig med opprinnelseslandene til de som jobber der, om jeg tør å bevege meg den veien. Jeg og min medumoralske venn stod i kø, og der har man så til de grader god tid på å studere dem som jobber der. De oppfører seg til gjengjeld så til de grader som om de er alene med en vegg mellom publikum og dem. Vi er som en grå bølge av mennesker, hvor det er umulig å identifisere vanndråpene. Men denne gangen var det bare en norskt utseende kvinne der, resten hadde ikke-vestlig utseende. Det gikk på klingende stavangersk. Og jeg ble litt lattermild da jeg konstanterte at min medsammensvorne ble servert av den eneste norske der, helt til jeg hørte hennes gebrokne dialekt, som ropte Polen lang vei... Jeg skjems av at jeg trakk forhastede slutninger. Men jeg kan ikke la være å undre meg: hvorfor har EmmseDonald så høyt antall ansatte med ikke-vestlig bakgrunn? Ifølge undersøkelser så er ikke lønna så verst. De er og kåret til Norges 7'de beste arbeidsplass i Norge 2011: Artikkel her.

Kanskje er ikke McDonald den slemmingen vi alle antar. Kanskje har de mye lavere terskel for å ansette fremmedspråklig ungdom som ellers ville slite med å få en jobb i Norge? Eller er dette en jobb norske ungdommer ikke ønsker? Holdningen til norske ungdommer når jeg ber dem søke ledige stillinger på McDonalds er og blir den samme: det er det veldig få som vil.

Men vi kommer alikevel ikke bort fra at Emmse Donald står i spissen for et sløseri uten like. Et bruk-og-kast-samfunn som jeg ikke har lyst til å være en del av. Vi kan snakke mye om smaken på "maten", men uansett hvor mye vi sier om det, så er og blir det et faktum at EmmseDonald går så det kviner, så noen spiser jo maten med stor glede. Og noen av oss med litt bismak i munnen. Så nå etterlyser jeg et alternativ til småbarnsforeldre. Hvorfor er det ikke serveringsteder som har barnemenyer med SUNN og GOD mat? Hvorfor er pommes frites på alle menyer på kinarestauranter? Hvorfor er det ingen grønnsaker på barnemenyene? Vi går ut for å kose oss, spise noe litt ekstra. Og alle signal som sendes ut sier at det ekstra er mat uten grønnsaker. Det skaper dårlige holdninger, og jeg syns det er et problem. Det MÅ være et marked for dette.

Nå boikotter jeg EmmseDonald igjen. Høylytt. Neitakk. Ikke mer møkkamat fra McDonald. Heldigvis er det mange med meg. Slik at når jeg treffer kjentfolk på McDonald neste gang (ehrm) så vet jeg at dere ikke tør å fortelle det til noen. For da innrømmer dere og at dere var der. Ses!