De får gå til butikken. Til venner i nabolaget. Det er faktisk lettere å la dem gå på skateboard, sykle og bruke hammer og kniv enn å la dem gå alene til skolen bare for gøy. Jeg kan på en måte tåle at de skjærer seg og slår seg på knærne - og av og til hender det at det drypper litt medlidenhet deres vei og i slike tilfeller. Men jeg kan ikke leve med at de blir kidnappet. Og jeg sliter med tanken på at de skal gå seg vill og være redde.
Men jeg prøver iallefall. I tillegg er jeg jo latere enn latest - så jeg syns jo det er behagelig å ha unger som jogger i butikken - og som kommer tilbake med fiskeboller. Og litt humoristisk at eldstejenta har fulgt med i timen i butikken når vi har vist forskjell på kilopris - og kommer tilbake med verdens kjipeste fiskeboller. "For di va sykt billige, altså!".
Det er mye de skal lære. På få år har de lært et helt språk, de har lært hvordan folk reagerer, vanlig høflighet og forventninger. De lærer å telle, synge, danse, spille instrument. Et nytt språk. Å svømme. De skal forstå infrastrukturen - hvorfor vi har buss, og hvordan man bruker det. Hvorfor man ikke bare kan fly til Oslo når man vil, at det koster penger. Og derfor jobber de nå i huset for harde livet - og så tjener de penger som går til en til Oslo i januar - Disney on Ice. Ok, klærne er i beste fall fantasifullt brettet. Og det kan nok være at skoene ikke står parvis. Men innsatsviljen er delvis tilstede. Jeg blir matt på deres vegne! Men de klarer seg pussig nok bedre enn moderen.
En av tingene jentene og har fått prøve seg på fra de faktisk var to år - er data. Selvsagt under sterk mammakontroll. Kjedelig mammakontroll. For jeg anser ikke et spill som trygt før jeg har prøvd det ut. KJEDELIG. Men det finnes noen spill på nett som er både underholdende og gode - og så er det de populære på andre siden.
For et års tid siden ble jentene introdusert til Moviestar Planet. Det reklameres på tv. Vennene har profil. Og eldstejenta på sju år kom opp en morgen og spurte om hun kunne få mailadressen min. I halvsvime og med en finger stikkende ut fra dyna fikk vi registrert profilen. Og følgende kveld satt jeg og jobbet meg gjennom starcoins, små antrekk og tåpelige frisyrer. Jeg klikket nei til et dusin idiotgutter som ville være kjæreste, fikk noen bestevenner og dumpet noen andre venner. Jeg anså det som et trygt spill - så lenge hun spiller det når jeg er tilstede, og hun vet at jeg er innom og sjekker samtaler og venner.
Hele spillet går på å bygge en verden og en person - som har tre rom i huset sitt: kjøkken, stue, partyrom og hage. Man kan vinne penger (starcoins) som man kan bruke til å kjøpe ting - kjæledyr, møbler, bittesmå skjørt og bikinitopper.... Det er temmelig irriterende at det og finnes en kjøpeversjon, og at de som da blir VIP-kunder får raskere fremgang og kan ses på som vinnere. Jentene har vært veldig på meg for å få meg til å betale - der er til og med villige til å betale selv. Jeg har sagt nei, nei, nei - de kan spille, men ikke bruker penger på det.
Det virker så tilforlatelig koselig og gøy. Det er sterke farger, det er bilde av koselige dyr og drager, det er tivoli. Det er konkurranser. Stort sett urettferdige konkurranser, men alikevel. Det er quiz - akkurat vanskelig nok til at mora sliter litt... og det er chatterom. I disse rommene, som det er MANGE av - kan man være opp til 12-15 personer. Man trenger ikke å chatte, man kan henge rundt og vente på en mulighet til å grabbe penger som ligger rundt plutselig, fange stjerner eller ta en quiz. Ofte ser det ut som en zoombiefest. Spillet er - såvidt jeg kan tenkte meg etter vanskelighetsgrad, regnet opp til tretten-fjorten år. Mulig det er gøy for dem som er litt eldre og.
Jeg er kanskje naiv. Men jeg forventer da ikke at datteren min plutselig skal si "Æsj" midt i spillet. Og når jeg spør hva det er så forventer jeg iallefall ikke at hun har blitt spurt om hun vil slikke på tissen til en av de andre. Og at den visstnok er lilla.
De neste minuttene gikk med til å vise henne hvordan man rapporterer slike utrolig ekle voksenpersoner som later som om de er barn for å komme i posisjon. Og forklare dem begge at de ikke har lov til å gå i prat med disse mennene (som jeg antar det er) - men at de skal øyeblikkelig gi meg beskjed. Moviestar Planet fjernet figuren i løpet av få minutter. Men for å opprette ny figur trengs det bare en mailadresse....
Det har vært stille rundt Moviestar Planet en stund. Men i sommerferien nå så har de igjen fattet interesse for dette. Klassekameratene (jeg gav beskjed til skolen, som tok det opp på foreldremøte) har figurer. De møtes og småprater litt. Mailene jeg leser er helt uskyldige: "kan jeg få en gave av deg, helst ikke julepynt.", "kan du love min movie?" og "skal vi være venner". Men i chat-rommene: der rapporterte jeg senest i dag en som drev med religiøs propaganda. Han fremsto som muslim, og benyttet anledningen til å slenge dritt om kristendom. Språket var ALTFOR godt til at det var et barn.
Jeg har aldri lyd på når jeg er inne og sjekker, men i dag var lyden på. Hver gang jeg feilet en oppgave, eller ikke vant en oppgave, så syns jeg at jeg hørte ordet "fuck". Jeg har hørt og hørt, og jeg kan ikke fatte hva annet det kan være? Antrekkene de har å velge i er tights, minimale topper, svære hårfrisyrer, høye klær, bikinier og bh-er. Riktignok er de ikke - som eldstebadnet i dag påpekte - så tynne som barbiedukker. Men det er pupper og lår. Sjekk ut denne linken her - dette er en film som er laget for å skaffe mer coins. Jo flere treff, jo flere coins. Slik ser figurene - også "vår" figur - ut. Det nyeste "move" jeg så i dag er at de kan kysse. Det løftes kokett på foten, bakover, og kommer høye smaskelyder.
Dette er altså et tilbud til barn mellom åtte og femten år. Jeg er forresten ikke prippen. Ganske så liberal, faktisk.
Nå er klokka halv tolv om natta. Det er fulle rom. Det er mange (!) pålogget. Er det voksne? Stor sannsynlighet. Mange av dem iallefall.
Jeg har allerede lagt inn begrensninger for å beskytte barna. Men nå må jeg gå i tenkeboksen og prate med foreldregruppa, tror jeg. Ønsker jeg at datteren min skal ha en virtuell verden der hun kler seg som en prostituert på jobb - tigger etter gaver og risikerer å prate med voksne, skrudde mennesker? Eller på en annen side: skal jeg ta fra henne muligheten til å lære at langvarig arbeid, samarbeid og taktikk kan gi resultat? Og skal hun få lov fordi "alle andre får lov"?
Jeg skal iallefall sende en mail til Movie-fu#/&¤("-star Planet og spørre hva i huleste som blir sagt når vi feiler en oppgave. Og er det "fuck" så er karrieren som moviestar over her i huset.
Det stod ingenting om dette i småbarnsboka. Sukk.
Jøss , før i brettspilltiden hadde de fleste spill en eller annen læring eller oppdragelsehensikt: til og med i ludo kunne de minste lære seg å telle.. Var innom en annen snutt med mowistarplanet med det samme hvor teksten går ut på at gutten kan være en badboy eller weekendkjæreste, men ikke venn. Hva er budskapet? Eller med dette kanibalgreiene for den saks skyld. Er dette virkelig et velmenende spill? Uff...
SvarSlettHeisann - og ja:det er slett ikke bra. Nå var jeg og R innom igjen, og nå arrangertes det bryllup. Det var kyssing og klemming og hun fridde til ham og i det hele tatt. Deler du denne på din fb i tillegg, kan det hende flere får øye på det. Jeg tror foreldre regner dette spillet som trygd. Det skriver de i omtalen av spillet. Men det er mye som kan gjøres på kort tid.
SlettNå har jeg lagt inn en anbefaling på bloggen min; håper du fisker noen flere lesere, dette er nemlig urovekkende!
SvarSlettHei. Jeg har lest masse og liker det jeg leser, eller i allefall måten du skriver på.
SvarSlettKan du ikke legge til gadgeten Følgere? Jeg synes det er mye enklere enn å abonnere på innlegg. Det gjør kanskje andre også.
Takk for kommentar! Jeg hadde den, men så nå at den var borte etter at jeg endret utseende på bloggen sist. Nå tror jeg den er på plass igjen. :D
SlettHei!
SvarSlettFant bloggen din nå nettopp, og har bare "skummet gjennom" ditt siste innlegg.
Har selv en datter som veldig gjerne vil "ha" Movie Planet, men som for det meste ikke har fått lov.
Jeg har ikke undersökt tingene så ordentlig som du har gjort. Har bare irritert meg over - som du også påpeker - at det både finnes en gratis og en betalversjon, OG over figurenes utseende. SUKK!Iblandt föles det ganske håplöst når man ser på hvilke "forbilder" våre håpefulle vokser opp med...
Flott innlegg!
(Også) Ingrid.
Takk! Ja, det er jammen ikke lett - og blir ikke lettere av at en del foreldre viser null interesse for innholdet. Da får "alle andré lov!" - og det blir og feigt... For mine som ikke får lov... Lykke til navnesøster! :D
SlettLykke til selv! Det bör kanskje bli en gruppe på facebook av dette?! "Vi som ikke vil at ungene våre skal få dårlige forbilder, dårlig selvbilde eller det som mye verre er, som et resultat av at vi voksne ikke klarer å kontrollere hva våre håpefulle gjör på nettet", eller noe sånt!?
Slett