Sex, vold og narkotika

Det er ganske spennende å skrive blogg. Folk jeg aldri hadde trodd leste blogger kommer og forteller at de har lest den, og hvordan går det med sneglene og klesstørrelsen og dusjkabinettet og i det hele tatt? Det er veldig kjekt.

Men så oppdaget jeg at jeg var blitt litt avhengig av tilbakemeldinger, og det er det jo ikke så mange av. Det vil si: ikke så mange skriftlige tilbakemeldinger. Selv ikke når jeg nå har åpnet for kommentarer, får jeg kommetarer. Fornuftig nok - jeg kommenterer sjeldent selv når jeg leser blogg. Glemmer til og med ofte å trykke "liker" på facebook.

Men kunne jeg ikke forholde meg til kommentarer, så kan jeg alikevel holde et øye med, og få et overblikk over, hvem som leser bloggen, eller hvor. Og det er gøy!!!! Her snakker vi om 10 land så langt!!!  Det er kjempekjekt å se at bloggen er lest 16 ganger fra Italia!!! Mistenker en herlig kusine å sitte der på kveldstid og surfe litt. I Tyskland er den åpnet ikke mindre enn 25 ganger, men det er nok stort sett familie. Som jo og er hovedleserne mine!!! Takktakk kjære dere. Russland: 31 ganger. Takk onkel! :D Mulig og søskenbarn og hans kone. I like.

Spania, Malaysia, Latvia....Latvia 26 ganger. Et mysterium. Så da sitter jeg og lurer på hvem jeg kjenner som er i Latvia???? Det KAN jo hende jeg ikke kjenner vedkommende. Velkommen skal du iallefall være!!!!

Og Sverige: 126 ganger. Det forvirrer meg. Jeg kan til og med se hvilket operativsystem som er brukt (hovedsaklig Crome). Og hvilken type maskin (hovedsaklig Mac). Da er det ikke så mange å velge i. Det vil si at det er minst tre stk. Og velkommen skal to av dere være. :D

Så når jeg ikke vet hvor mange som har lest, eller hvem, så kan jeg altså spionere til en viss grad. Og så kan jeg se hvilke overskrifter som fenger interessen - og ikke overraskende kommer denne - siden jeg planlegger å merke den med noe seksuelt - til å skaffe mange lesere. Feit, ferm og frodig har blitt åpnet over 200 ganger, og leses faktisk hver dag. Jeg har lurt på overskrifter - for jeg ser at ungbloggere på femten som nettopp har fått barn og som stort sett skriver at noen ikke skal snakke dritt om ungen, har sånn ca 25 000 åpninger til dagen. Jeg har tre tusen til sammen. Hvilket jeg faktisk syns er svimlende summer i seg selv. Men skal man ha en overskrift som gjør at innslagene åpnes sjokkerende mange ganger - holde sine lesere for narr? Eller skal man ha en overskrift som faktisk er reell? Eksempel på det er "håpløs design", som er åpnet 43 ganger. Selv syns jeg jo "Den store massakren" er mye bedre lesning enn stønningen over antrekk som på "Ferm, feit og frodig", men det er tydelig at overskriften teller - Den store massakren har hatt drøyt femti lesere.

Jaja, jeg har ingen store ideer om å skrive fancy overskrifter for å fenge lesere. Men så kom jeg på at jeg alltid har hatt lyst til å jobbe med overskrifter i avisen!!! Åh, for et mulighetens marked!!! "Knivdrept tobarnsbestemor på torvhandel", og "Identitetsløs nordmann robbet intetanende mann med dårlige sosiale antenner".... Det hadde vært så kjekt å skrive den ene møkkatittelen etter den andre!!! Jeg kunne SIKKERT gjort en like dårlig jobb jeg som alle andre!

Så det kan hende det kommer noen fargerike overskrifter alikevel, fra min kant. Ikke for lesertallene - for dem er jo faktisk ikke så verst! Men for å få levd ut min indre poet - min drøm om å skrive håpløse overskrifter, helst noen som oppsummerer alt i ett. I så måte ville dette innlegget vært "Misfornøyd blogger med spiontendenser sutrer over for få lesere mens hun applauderer alle landene som er involvert" eller noe sånn. Men denne gang går jeg altså for den grove overskriften, rett og slett for lesertallene. Mowhaaaaaha! En ond plan.