"Årets slutt er verken en slutt eller en begynnelse, men en fortsettelse, med all den visdom som erfaring kan fylle oss med. Hal Borland"
Så var vi her igjen. Nytt år. Nye muligheter. Et hvitt lerret - klart til å fylles med farger og opplevelser. Men var det ikke i går at jeg satt med samme tanke, med et hvitt lerret - klart til å fylles? Er det virkelig et år siden? Og i såfall - hvordan har jeg brukt fargepalletten og mulighetene?
Nyttår er den dagen i året hvor jeg har høyest forventning, og minst krav. Det er en så til de grader oppskrytt kveld. Det skal være gull, glitter, champagne og fest og gjerne litt høy sigarføring. Jeg tror det kommer av at jeg hadde ungdomstiden på det glade nittitall - og at vi ventet på den STORE kvelden - da vi gikk over til et nytt årtusen. Alle nyttårsaftener før den tid var et langt vorspiel i påvente av FESTEN.
Og festen kom. Vi var invitert til selskap på Holmenkollen, til et hus som lå inntil en skog. Mulig Nord- eller Sørmarka. Vertskapet var islendinger, fantastiske mennesker. Vi hadde med oss Belugakaviar. Den hadde Gemalen fått i gave av ei som var mye i Russland - Belugaen lå på svimlende 50 000 - 80 000 kroner pr kg før denne nyttårsaften.
Så utstyrt med Beluga, smågaver fra Nyttårsørnen (som vi innførte fordi vi syns det var feigt at alle andre høytider har en figur som kommer med gaver: julenissen og påskeharen), og tannkost, inntok vi Det Islandske Selskap - og fra da gikk det bare oppover.
Drinker. Innen middagen ble servert hadde Gemalen begynt å snakke islandsk med en bror på Island- det vil si at han smilte mellom matbitene mens han mumlet og ropte "Kvitaflekkur" - som antagelig verken skrives eller uttales slik det er skrevet - men det var nå det han sa. Det betyr-ish - isbre... heldigvis snakket vertskapet flytende norsk, så ingen grunn til å kaste meg i fremmedspråk. Etter middag ble det mer drinker, og jeg kastet meg i gin med oliven - hvilket syns å være en god idè omtrent der. På kjøkkenet ble det drukket sherry, og det ble fornuftig å knuse pepperkakehuset. Som husets yngste sønn var hadde fått løfter om å knuse. Huset ble behørlig støttet opp igjen. Bind for øynene på junior, og et kjevle i hånd: inn på kjøkkenet og BANG - han trodde han knuste det, og var mer enn fornøyd.
Midnatt gikk vi til skogs og fikk se tusenvis av raketter pryde himmelen over hovedstaden fra ei glenne i skogen. Vi vasset i snø. Inngangen til det nye året ble behørlig feiret - med sprudlevann. Vel tilbake i huset fant vi frem belugaen. Og Ritzkjeks. Og mer drinker. Gemalen aka Nyttårsørnen, kledde seg ut, og bestemte seg for å ankomme via hagen. Lite visste han at den lange grøfta med snø nedenfor var en bekk. Av den ikke-frosne-typen. Vi har undret oss over hvor lang tid det ville tatt før vi etterlyste ham, og verre: hvor lang tid det ville tatt før vi lette i bekken utenfor. For han falt så sluddet skvatt til alle kanter, og hadde problemer med å komme oppigjen. Når Nyttårsørnen endelig kom - var han kliss våt, hadde vondt, og det kalde badet hadde på ingen måte gjort ham edru. Barna fikk gaver, gikk til sengs, og så spiste vi voksne Beluga på Ritz-kjeks. Supplert med mer sprudlevann. Og mer oliven. I gin.
Det siste jeg så da jeg la meg i tre-fire-tiden var fulle glass med gin - fargesatt av seigemenn. En gitar var kommet frem. Jeg innså at hvis noen skulle kjøre bilen hjem en gang neste dag, så måtte det bli meg.
Det var en heidundrende feiring. En saftig inngang til Herrens år 2000. Min nitti år gamle bestemor tok feil: verden stanset ikke opp.
I år skal vi til gode venner. Med barn. Og har på ingen måte verken beluga eller ørnekostyme. Det blir hyggelig. Ungene gleder seg. Det blir - i år som i fjor - en koselig feiring. Verken glitter, gull eller raketter fra vårt selskap. Lerretet 2013 skal fylles på sikt. Foreløpig kun med en Oslotur med Disney on Ice - men mer skal på. Jeg skal lage noen forsetter. Bryte noen forsetter.
Jeg har noen forsetter i år som alle år. Blablavektblablamatblatrene..... og så skal jeg bli snillere. Jeg skal ikke heve stemmen når jeg er sint. Jeg skal ikke kjøpe mer. Ikke mer blader som jeg aldri leser, plagg jeg bruker en gang. Ikke små gøye ting til barna som er ødelagt etter fire minutter. Jeg skal slutte å ty til kafemat når jeg skal ut på noen ærend. I stedenfor skal jeg lage mat med barna hjemme. Jeg skal ha med matpakke på jobb. Og så skal jeg fullføre noe. Hva som helst. Noe skal fullføres. I år 2013. Det blir bra.
Og med det så sier jeg "takk for det gamla", og ønsker dere alle et godt nytt år!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar