Rally Valevåg

Joda - jeg har tidsnok vært med i Rally Valevåg. Arrangert et par ganger i året, og det uten at de fleste deltagerne visste at de var med. Det foregikk ca slik: mor pakket bilen, bagasjen, ryddet huset og gjorde familien klar for tur til Stord/slekta - far kom hjem fra jobb og bestemte seg nok en gang for at DENNE gang skulle firetimersturen til Stord ta tre og en halv time. Fra Skudenes til Valevåg gikk det i gamle dager - da cd-platene var kjempestore og barn kikket usikret ut av vinduet i bilen istedenfor ned på Nintendoen - TO ruter mellom Valevåg og Skudenes. Det var den vanlige, og far's rute. Den ytre, som vi sa. Allerede på vei inn i ferja TIL Skudenes ble vi barna satt i sving, samlet bilnr på sannsynlige biler som ville bli liggende foran oss - og dermed kanskje stjele den siste plassen på båten fra Valevåg til Stord. Far gned seg i hendene, og temmelig umiddelbart etter avkjøring fra ferja kastet han bilen inn en liten sidevei til høyre, og au revoir kø! Det var en svingete og smal vei. Familien var grønne i trynet før vi var halvveis, fatteren svettet på overleppa, og hadde gassen i bånn på de korte avstandene mellom svingene, foten på bremsen i svingene, og kort sagt har jeg aldri kjørt denne ruten etter at jeg selv fikk bestemme. Men det tok kortere tid! Og fremme på Valevåg fikk ungene følge av far i velkomstkomiteen til bilene som lå foran oss i Skudenes, og som nå lå bak oss på Valevåg. Og toppen av den ultimate lykke var når vi var siste bil ombord i ferja, og bilen bak oss lå før oss da vi kjørte iland på Skudenes!!! Riktignok var vi nok døden nær en gang og to, og en gang mistet vi en ferje fordi far skulle tisse - og merk dere: det fikk aldri vi lov til! Vi kunne nemlig holde oss.... ifølge far.

Kanskje er det farsarven som gjør at jeg den dag i dag har lett for å være rask i trafikken. Ikke voldsomt. Bare nok til at jeg opplever alle andre som TREGE i trafikken. Kjører vi to i følge, så ligger de andre langt bak før vi når motorveien. Ligger jeg bak, så kommer vi ALDRI frem. Jeg har lite tålmodighet når det gjelder bilkjøring. Det hjelper ikke at vi har pyntet byen med veiarbeid på alle hovedveier, og at jeg ikke kan ta snarveier fordi Statens Veivesen er ute etter å ødelegge for meg. Så den lille kjøreturen hver morgen hvor jeg burde skamme meg fordi jeg kjører til jobb (hm....er nok best, så kan jeg handle på vei hjem....yeah, right) kan jeg bruke på å a: banne fordi jeg alltid er sen, og b: hisse meg opp over alle idiotene som og er ute og kjører. I dag f.eks fant jeg ut at jeg IKKE kan dumpe ungene 160 meter nede i gata her, jeg må visstnok kjøre RUNDT skolen!!! Stoppe på en forrektige parkeringsplass, ikke gasse inn på lekeplassen til SFO midt i skolestart. Regler, regler, regler....vel, så kjørte jeg rundt, og jammen måtte ikke ungene ha på belte og. Siden jeg fulgte dem inn, så oppdaget jeg da det ringte klokka halv ni at jeg skulle vært på jobb halv ni, så jeg jogget - i den grad vaggingen min i sakte kino kan kalles jogging.... - til bilen og gasset inn i boligområdet. En frekk elev med tåpelig kostyme (åja, det var karneval forresten) gikk halvveis i veien, så jeg måtte svinge utenom henne. Og så kom det en politibil mot meg, så jeg måtte dra i beltet og late som om det var på, samtidig som jeg øvde på mitt overrasket blikk: "hæ? belte, jo! Er du gal, selvsagt. Alltid." Politibilen gjorde meg skikkelig sur, for like etter kom et knallblått lyn/BMW fykende inn, slik at jeg måtte bremse kraftig ned til normalfart for ikke å bli truffet. Et ondt øyeblikk ønsket jeg at politiet kikket i speilet og så denne bilen komme fykende.... fine bilen.... Vel, nå nærmet jeg meg jo utkjøring av skoleområdet, så det var jo naturlig å gasse på litt slik at bikkja og den gamle mannen på ca 105 år som går forbi skolen hver dag ikke tenkte at de kunne komme over veien før meg - bedre å gasse på enn at de gasset på, og så måtte stoppe! Drittunger som var for sene til skolestart på den videregående skolen nede i høgget her gjorde at jeg måtte stanse, og til og med et rødt lys måtte jeg vike for. Det var og så vidt jeg fikk klemt bilen ned til venstre mot jobb før bilen som kom i mot traff meg - frekkasen. Kunne vel se at det kom ei med travel dag, vel? Inn på parkeringen, parkerte ulovlig, og nådde akkurat å komme tidsnok til at møtet ble avlyst pga for få fremmøtte...

Nei folkens: nå må dere ta dere sammen! Det ER andre i verden på veiene enn dere. Jeg f.eks. Slipp meg frem! Så mye jeg må gjennom hver morgen så lengter jeg tilbake til baksetet på Volvoen og Rally Valevåg.