Tipser du?

Tipser du? Tipser du på restaurant? I drosjen? Kanskje mer i utland enn i Norge? Hvis det er slik - at du tipser i Norge, så har jeg bare ETT spørsmål: Hvorfor?

   Da tips oppsto var tips eller drikkepenger en hovedinntekt for den som gjorde seg fortjent til det, f.eks ved ekstra god service. I USA er det slik fremdeles - og likeså i svært mange andre land, som f.eks Canada, og ikke minst Tyskland, hvor jeg nå har vært en tur. I Skottland fikk vi ikke gitt tips - der måtte vi si at vi ville kjøpe en drink til servitøren for at han skulle ta imot. Hadde vi glemt det, og bare latt vekslepengene ligge på disken, så kom kelneren bort og gav dem til oss i hånden. Slik er det ikke i Tyskland, og ei heller i Norge lenger. Hvis du er turist og vil på en typisk turistattraksjon - så kunne de på bussen i Berlin opplyse om at tips var lønnen til guiden - og at det vi allerede hadde betalt gikk til buss-selskapet. Turen var allerede ganske dyr - så at vi måtte lønne guiden og kom uventet på meg. Jeg antok selvsagt at lønnen var inkludert. Og det var da jeg forsto at slett ikke alle har ordnede lønnsforhold slik jeg naivt nok har antatt at folk har når de har jobb.

Lille, ordentlige Norge - man skulle jo tro at vi kunne stå på egne bein, og ikke være så avhengige av  innspill fra andre land - fra kontinentet. Man betaler for maten, og så er alt man betaler i tillegg lønn til servitøren eller kelneren eller hvem det så er som ikke har en skikkelig lønn for jobben de gjør. Og det er tipsen den ansatte lever av. Lønnen er forutsigbar, men på ingen måte nok å leve av. Minstelønn i USA er  ...omtrent ingenting. Jeg skjønner hvordan tips oppsto som en inntekt i sin tid. Men i Norge....?

  I Norge er det lovpålagt å gi ansatte skikkelig lønn. Det finnes ikke minstelønn i servicebransjen, og  servitører og kelnere er ofte dårlig betalt, fordi det regnes et visst lønnshopp i reelle inntekter fra tips. Og her er det jeg vil på banen:

Dårlig lønn - med mulighet for god tips. Det er avhengig av de rette vaktene. At du jobber i "beste sendetid". Det er ofte avhengig av ansiennitet. Og av den som setter opp vaktlistene. Av miljøet på jobb. Det er og avhengig av person. En servitør med rette serviceinnstilling kan gjøre det kjempegodt på tips-fronten, mens slett ikke alle servitører drar inn like mye. Det er IKKE nødvendigvis dermed en dårlig kelner/servitør, for et arbeidsmiljø trenger flere typer personligheter. Det trengs og noen som er effektive, som rydder, fyller på vann, og disse personlighetene kan drukne i de mer sjarmerende og utadvente personlighetene som sjarmerer kundene  (og dermed drar inn mer tips) - men som ikke nødvendigvis gjør de oppgavene som gjør at bedriften går rundt. Og som et resultat er det noen serveringssteder som deler tipsen mellom alle som jobber der. Det betyr i praksis at det regnes som en topper av inntekt for alle - en uforutsigbar inntekt som rettferdiggjør lav lønn i serveringsbransjen (med hederlige unntak!).

Så da har jeg konkludert med at tips er en urettferdig økonomisk topping av inntekt, og det alene burde være nok til at man ikke tipset.
Men: det som er mye mer alvorlig - er at tips utgjør en stor del av inntekten - men det blir ikke rapportert inn som inntekt. Det anses ikke som lønn - og dermed blir det heller ikke betalt skatt av det - og nå kommer jeg til kjernen i problemet: det blir faktisk ikke godtgjort når NAV skal betale ut ytelser etter inntekt. Det er ikke pensjonsgivende inntekt - og vil ikke gi uttelling på pensjon. Dette gjelder en gruppe allerede lavtlønnede - som da ikke vil få dette tilbake til tross for hardt arbeid i hele sitt yrkesaktive liv. Det gir ikke rett til foreldrepenger - og dermed vil de det gjelder få lavere inntekt når de har lovpålagt permisjon. Det gir ikke sykepengerettigheter - og vil heller ikke gi uttelling på arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd - om noen skulle være så uheldige å havne i den situasjon at de må slutte i arbeidet. Ser du? Ser du hvor utrolig lite samfunnseffektiv på lang sikt tipsen du legger igjen er?

Neida - de betaler ikke skatt av tips. Og hvis det er argumentet for at det ikke "er synd på dem", så sier du bare ja til svart arbeid. Da er det vel heller ikke synd på polakker og litauere som jobber svart, skader seg, og ikke har noen økonomiske rettigheter...

Det siste nå er at det dukker opp skåler med "Tips" uansett hvor vi er i serveringsbransjen. Skal man hente takeaway - så må man legge inn hele beløpet på terminalen - det åpner for å legge inn tips også når man henter en vare. Når jeg bestiller og henter en rull med tapet - så blir det altså ikke forventet at jeg betaler tips. Men hvis jeg bestiller takeaway - en ferdig vare i en pose som tilfeldigvis kommer inn under Mattilsynet - så skal jeg betale ekstra? For hva??

Det tar helt av. Jeg har forventninger til at dette skulle bli mindre vanlig. At jeg kan forholde meg til en pris på en meny/prisliste, og betale for det jeg får, og gå med god samvittighet. Som jeg gjør når jeg har fått hjelp med kjøkkenplanleggeren på Ikea. Gjerne i timesvis. Å tipse vedkommende ville jeg jo ikke drømme om.

Hva blir det neste? Skåler for tips på bensinstasjon hvor de selger pølser? På Coop som selger ferdige smørbrød? På torget - når jeg kjøper en kurv med jordbær? Buss-sjåføren?

Jeg er ikke imot bruk av tips fordi jeg er gjerrig. Jeg er imot tips fordi det er en inntekt - som ikke gir rettigheter og som ikke yter rettferdighet. Jeg vil gå inn på hvilken som helst bedrift, og betale en fast og forventet pris for varen jeg kjøper - jeg vil ikke sitte og regne ut verken fem eller ti prosent, eller dømme vedkommende etter innsats før jeg eventuelt tipser.

Og: jammen har jeg ikke støtte hos lederen for Oslo servitørforening, Tore Skjelstadaune: som i denne artikkelen beskriver det samme som jeg gjør.