Kontantstøtte eller snarvei til kontanter?

Jeg har prøvd å holde meg borte fra politiske innlegg på bloggen. Jeg mener jo mangt om så mye - men har prøvd å skille det ene fra det andre. Men nå gir jeg meg over. Først så vi tilbake på det trinnet hvor vi valgte å ta staten ut av kirken eller omvendt, og dermed og kristendom ut av skolen. Så går vi TO skritt tilbake, og mens KrF rugger frem og tilbake i pur glede over å ha vunnet hele valget - tilsynelatende, så gjeninnføres kristendom i skolen. Man kan jo undre seg hvorfor KrF nekter å være mer moderne, og ennå mer på hvilke kameler FrP og Høyre har glugget ned når de inngikk den avtalen. Det er IKKE skolen som skal fortelle hvilken religion mine barn skal eller skal ikke, ha. Det er vårt privilegium som familie å selv velge hvilken retning vi vil gå i, og hva barna skal tro på.

Vel, jeg kom over sjokket med en konklusjon på at jeg får være obs på hvor mye kristendom de må igjennom, og at de faktisk får vite om andre religioner og ikke minst etikk i tillegg.

Ikke før håret hadde lagt seg på hodet igjen, så kommer neste "famillievennlige" endring på banen. Kontantstøtten skal utvides til 6000 kroner pr måned. Høyst sannsynlig til barnet er to år.

KrF har vunnet igjen. De tror - naivt nok - selv at det å gi støtte til hjemmeværende er et tilbud for at folk skal få være med barna istedenfor i barnehage. Og for all del: det estimeres at 4100 barn vil la være å gå i barnehage, og heller være hjemme med MOR. Ja, for det er mor som skal være hjemme. Sv har jobbet i årevis for å utjevne kjønnsforskjellene - men det er ikke tvil om at de fleste hjemmeværende foreldre er mødre.

Så hva oppnår staten ved å gjøre det på denne måten?

• De har avlyst muligheten for foreldre å få to barnehageopptak i året. Det vil si at barn som er født etter første september ikke er garantert barnehage før de nærmer seg to år. Når foreldrene da har maks 56 uker permisjon, så sier det seg selv at noen må være hjemme i ulønnet permisjon. Penger spart.
• Ulønnet permisjon gjør at mødrene (en sjelden gang pappaen) ikke har noen rettigheter når de blir syke - de har ikke inntektstap, så de får f.eks ikke sykepenger hvis de blir syke. Penger spart.
• Ulønnet permisjon gjør at mødrene får flere år uten inntekt. Etter siste pensjonsavtale har vi fått en situasjon hvor alle år fra vi er tretten til 75 (70)  år teller i pensjonsutregning. Det vil si at de legger sammen alle årene vi har hatt inntekt, og deler det på alle årene fra vi er tretten. Det er mange år det... Hvert "nullår" teller i minus. Og vi kommer til å få en generasjon med minstepensjonister - kvinner som har jobbet for lite til å få en levelig pensjon. Billig for staten. Veldig dyrt for kvinnene. Nei - de kan ikke satse på fars permisjon, det er ti tusen ekteskap som opphører pr år. Flere og flere kvinner vil være avhengige av egen pensjon når vi blir gamle. Penger spart.
• Vi skriker etter arbeidskraft, og er rasende over
  
  
  reduserte stillinger og korttidsengasjement. Men dette forslaget FREMMER mulighet for akkurat dette. Vi må ha folk inn i disse stillingene - i engasjement - mor skal jo tross alt tilbake til stillingen. Det vil si at det må settes inn vikarer i disse stillingene - og det i lengre vikariat enn før. Det forstår jeg IKKE - for her er ingen penger spart?
• Det blir vanskelig å satse på unge kvinner for en arbeidsgiver. Kvinner uten barn som høyst sannsynlig skal ha to år ute av arbeidslivet ved hver baby som blir født - det er ikke vanskelig å forstå at det er lite attraktivt å ansette barnløse kvinner.

Og hva blir konsekvensen for kvinner ved å velge denne "gavepakken" fra KrF?

• Flere kvinner vil få problemer med å komme inn på arbeidslivet i etableringsfasen.
• Det blir trangt på fødestuer - allerede vises det en klar trend hvor foreldre prøver å time fødsel til sommeren - og det midt i ferietid. Det rapporteres om dårlig bemanning og overfylte fødselsstuer i juli. Nei - jeg tror IKKE disse kvinnene nå vil tenke seg om og velge å føde når som helst (i den grad det kan påvirkes). SÅ attraktiv er ikke kontantstøtten.
• Kvinner vil ha problemer med å følge med i utvikling i arbeidslivet - mange yrker er avhengige av at det holdes jevnlig kontakt med yrket for å holde seg faglig oppdatert, og det er muligheter man i disse tilfellene går glipp av.
• Kvinner som allerede har store utfordringer med å etablere seg i norsk miljø, som sliter med integreringsproblematikk, vil velge denne løsningen. Barna vil være eldre når de begynner i barnehage, når de starter sitt liv i norsk miljø og integreres i norsk språk. Er det året så viktig? Mulig ikke - men det utsettes for hvert barn. Det oppfordres til flere fødsler, og kvinnene som burde være i gang med etablering av et arbeidsliv og et arbeidsmiljø, vil velge å være hjemme med barna, etter hvert mange - for å spare penger. Og pengene som skulle vært brukt på barnehage og SFO for å få barna ut i norske miljø, blir brukt til å holde mor hjemme for å ta seg av dette istedenfor. Hvem kan ikke forstå det? Hvem vil bruke store pengesummer på barnehage og SFO når mor allikevel går hjemme?

Dette burde vært et tilbud om kontantstøtte versus barnehage. Ikke et tilbud ISTEDENFOR barnehage. Hvor er valgfriheten? Å ta bort muligheten til to opptak i barnehagene i året er det samme som å erklære barnehageløftene som fallitt - og kanskje er det akkurat det KrF gjør? Innrømmer at det ikke er nok barnehageplasser, at vi ikke har nok førskolelærere, og at kommunene ikke får støtte nok.

Så det vi får da er en illusjon om at vi har så flott familiepolitikk i Norge - at familiene står i fokus. Mens det vi reelt står igjen med er et land styrt av KrF, med mindre og mindre valgmuligheter for småbarnsfamilier, påtvunget hjemmetid med småbarn. Vi får minstepensjonister, kvinner som faller ut av arbeidslivet, og en stor andel kvinner som må starte sin integrering på et mye senere tidspunkt enn de egentlig hadde behøvd. Det er unnskyldning til ikke å tilby reelle barnahageplasser, til å sørge for reelle valgmuligheter for småbarnsfamilier. Jeg er faktisk for at kvinner/familier skal ha muligheten til å velge selv, og være hjemme med barna så lenge de vil. Men er det statens jobb å sørge for at det lønner seg økonomisk? Det syns jeg ikke.

Derfor syns jeg den nye regjeringen dreit i eget rede da de lanserte sin nye "familievennlige" ytelse. Hvorfor ber de oss ikke bare ta på forkledet og innta rollen med en gang?